Prop. 107 LS (2019–2020)

Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga

Til innhaldsliste

21 Opprettingar og presiseringar

21.1 Skatteloven § 2-30

Skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e nr. 3 inneheld ein regel om at Statens bankinvesteringsfond er friteken for skatteplikt. Statens bankinvesteringsfond vart avvikla ved lov 16. juni 2006 nr. 35 om oppheving av lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond. Ved avviklinga av Statens bankinvesteringsfond vart skatteloven § 2-30 ved ein inkurie ikkje endra. Departementet foreslår at det vert retta opp i dette og viser til framlegg om endring i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.2 Skatteloven § 5-15

I samband med statsbudsjettet for 2020 vart det gjort endringar i reglane om skattefritak for arbeidsgjevar si dekking av pendlarreiser med fly, jf. Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 4.3. For å gjere reglane meir tilgjengelege for skattytarar og arbeidsgjevarar, vart samstundes hovudreglane om arbeidsgjevar si dekking av pendlarutgifter (kost, losji og besøksreiser) tekne ut av skattelovforskrifta § 5-15-5 tolvte ledd og samla på ein stad i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q.

Ved ein inkurie har unntaka frå forskrifta ikkje vorte med over i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q. Unntaka gjeld utanlandske arbeidstakarar som krev standardfrådrag etter skatteloven § 6-70 eller som vert skattlagde etter reglane i skatteloven kapittel 19. Departementet foreslår at ein tek desse unntaka inn i lovføresegna, og viser til framlegg om endring av skatteloven § 5-15 første ledd bokstav q. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.3 Skatteloven § 6-40

Skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav a inneheld ein regel om at det ikkje vert gitt frådrag for renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, samvirkeføretak av låntakarar og sjølveigande finansieringsføretak har utbetalt på eigenkapitalbevis. Føresegna inneheld tilvisingar til lov om sparebanker § 2 andre ledd, forsikringsloven § 4-2 andre ledd og finansieringsvirksomhetsloven. Desse føresegnene er oppheva og erstatta av føresegner i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) §§ 10-9 flg. Departementet foreslår at det vert retta opp i dette og viser til framlegg om endring i skatteloven § 6-40 femte ledd bokstav a. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.4 Skatteloven § 6-53

21.4.1 Innleiing og samandrag

I 2017 vart det innført ei skatteinsentivordning med frådrag for langsiktige investeringar i oppstartsselskap i skattelova § 6-53. Etter ordninga kan personlege investorar få frådrag for aksjeinnskot i slike selskap. Ved innføringa av ordninga vart det lagt til grunn at den innebar statsstøtte for verksemdene etter EØS-retten. Ordninga vart meldt til EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) etter reglane i gruppeunntaket, jf. EU-forordning nr. 651/2014 (Gruppeunntaksforordninga) og forskrift om unntak frå notifikasjonsplikt for offentlig støtte av 14. november 2008 nr. 1213.

I 2018 og 2019 har ESA gjennomført ein kontroll av ordninga der dei har undersøkt om vilkåra i Gruppeunntaksforordninga er oppfylt. Dei har i den samanheng peika på nokre manglar som dei ber om at vert retta opp. Regjeringa foreslår endringar i skattelova § 6-53 i tråd med oppmodinga frå ESA.

I Prop. 130 LS (2016–2017) går det fram at ordninga er utforma innanfor rammene av Gruppeunntaksforordninga. Departementet legg til grunn at dei presiseringane av ordninga som vert foreslått for å sikre at den er i tråd med Gruppeunntaksforordninga, ikkje inneber materielle endringar.

Departementet viser til framlegg om endringar i skatteloven § 6-53.

Departementet foreslår at dei nye reglane tek til å gjelde straks.

21.4.2 Gjeldande rett

Personlege investorar kan krevje frådrag for langsiktige investeringar i oppstartsselskap etter skattelova § 6-53. Ordninga vart innført i 2017 med føremål å motivere til auka investeringar i slike selskap. Lovforarbeida til reglane er særleg Prop. 130 LS (2016–2017).

Frådraget for langsiktige investeringar i oppstartsselskap gjeld berre for innskot i aksjeselskap. Personlege investorar kan få frådrag på inntil 500 000 kroner årleg for aksjeinnskot i eitt eller fleire selskap. Eit selskap kan ikkje ta imot meir enn 1 500 000 kroner i årleg aksjeinnskot som gjev rett til frådrag. Vidare må investoren halde aksjane i minst tre år for å få rett til frådraget. Aksjeinnskot som er lågare enn 30 000 kroner, gjev ikkje rett til frådrag. Selskapet må ha færre enn 25 tilsette, berekna ut frå årsverk, og korkje driftsinntekter eller balansesum kan overstige 40 mill. kroner. For å motverke skattetilpassing vert det stilt krav om eit årleg lønsgrunnlag på minst 400 000 kroner i selskapet, og selskapet må dessutan hovudsakleg drive aktivitet som ikkje er passiv kapitalforvalting.

Frådraget skal gjere det meir attraktivt å investere i oppstartsselskap og føre til fleire og/eller større investeringar i slike selskap. Etter EØS-retten vert slik investeringsstøtte rekna som statsstøtte for oppstartsselskapa. Statsstøtte må i utgangspunktet notifiserast og godkjennast av ESA før den kan ytast. Gruppeunntaksforordninga gjev likevel eit høve til denne forma for støtte, jf. artikkel 21. Ordninga i skattelova § 6-53 er utforma for å oppfylle krava i Gruppeunntaksforordninga og er meldt til ESA i tråd med reglane i forordninga.

21.4.3 Vurderingar og framlegg

ESA har kontrollert at skatteinsentivet for langsiktige investeringar i oppstartsselskap oppfyller vilkåra i Gruppeunntaksforordninga. Kontrollen omfattar både dei generelle vilkåra i forordninga sitt kapittel 1 og dei særskilte vilkåra i kapittel 21. Overvakingsorganet har vurdert reglane og den offentlege rettleiinga om ordninga, herunder Skatte-ABC og skjema og rettleiingar til skattemeldinga. ESA har konkludert med at nokon av vilkåra i forordninga anten ikkje kjem fram, eller ikkje kjem tydeleg nok fram. Desse vilkåra, og ESA si oppmoding om korleis dei skal følgjast opp, er vurdert nedanfor.

Verksemder som ikkje har oppfylt krav om å betale attende

Etter Gruppeunntaksforordninga artikkel 1 (4) bokstav a, kan verksemder som ikkje har oppfylt eit krav om å betale attende tidlegare mottatt statsstøtte som er erklært ulovleg og ikkje i tråd med den indre marknaden, ikkje få støtte frå ordninga. Dette går ikkje fram av lovteksten i skatteloven § 6-53. ESA oppmodar om at vilkåret vert teke inn i lovteksten.

Departementet foreslår å presisere eit slikt vilkår i ny bokstav f i skattelova § 6-53 andre ledd.

Verksemder i vanskar

I skattelova § 6-53 andre ledd e går det fram at «Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for kapitalforhøyelsen». I Gruppeunntaksforordninga er «verksemder i vanskar» definert i artikkel 2 (18). ESA tilrår at forordninga si definisjon, eller ei tilvising til definisjonen, vert inkludert i informasjonen om ordninga.

Departementet foreslår å ta inn ei tilvising til Gruppeunntaksforordninga artikkel 2 (18) i skatteloven § 6-53 andre ledd bokstav e.

Kumulering

Når det skal avgjerast om grensene for meldeplikt og støtteintensitet er overhaldne, skal det takast omsyn til den samla statsstøtta for verksemda, jf. Gruppeunntaksforordninga artikkel 8 (1). Støtta kan kumulerast med ein kvar statsstøtte med kostnadar som kan identifiserast, og med statsstøtte med kostnadar som ikkje kan identifiserast opp til den høgaste relevante terskelen for finansiering jf. Gruppeunntaksforordninga artikkel 8(4). ESA tilrår at vilkåra vert inkludert i lova, men uttalar òg at det kan vere tilstrekkeleg å vise til § 3 i den norske forskrifta om offentleg støtte (forskrift 4. desember 1992 nr. 907 om offentlig støtte). Sistnemnde inneheld ein generell regel om kumulering av offentleg støtte.

Departementet foreslår å ta inn ei tilvising til § 3 i forskrifta om offentlig støtte.

Børsnoterte verksemder

Støtteordninga kan berre gjelde for føretak som ikkje er notert på børs, jf. Gruppeunntaksforordninga artikkel 21 (5). ESA tilrår at vilkåret går fram av lova.

Ordninga gjeld for aksjeinnskot i aksjeselskap. Den gjeld òg for utanlandske selskap som svarer til aksjeselskap, når dei høyrer heime i eit land innanfor EØS, og er skattepliktig etter skattelova § 2-3 første ledd bokstav b. Avgrensinga til aksjeselskap skal i utgangspunktet sikre at reglane ikkje gjeld for føretak notert på børs. Departementet foreslår likevel å ta inn eit nytt siste punktum i skattelova § 6-53 andre ledd bokstav a der det uttrykkeleg går fram at selskapet ikkje kan vere notert på børs.

21.4.4 Administrative og økonomiske følgjer

Framlegget inneber hovudsakleg ei lovfesting av gjeldande rett. Det vil difor ikkje ha økonomiske konsekvensar. Departementet legg til grunn at forslaget vil gjere regelverket klårare.

21.4.5 Iverksetjing

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.5 Skatteloven § 6-70

Skatteloven § 6-70 tredje ledd bokstav c inneheld mellom anna ei tilvising til § 6-47 «a og b». Det rette skal vere § 6-47 «første ledd a og b». Departementet foreslår at tilvisinga vert retta, og viser til framlegg om endring i skatteloven § 6-70 tredje ledd bokstav c. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.6 Skatteloven § 6-82

Ved ein inkurie byrjar lovteksten i skatteloven § 6-82 med bokstaven «i». Departementet foreslår at dette vert retta opp, og viser til framlegg om endring av skatteloven § 6-82. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.7 Skatteloven § 10-1

Skatteloven § 10-1 første ledd inneheld ei tilvising til føresegnene i §§ 10-2 til 10-5. Skatteloven § 10-5 vart oppheva ved lov 18. desember 2015 nr. 115. Departementet foreslår at tilvisinga vert retta, og viser til framlegg om endring i skatteloven § 10-1 første ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.8 Skatteloven § 10-36

Skatteloven § 10-36 fjerde ledd inneheld ei tilvising til lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 9-7. Tittelen til den sistnemnde lova vart endra til lov om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven) i samband med iverksetjinga av finansforetaksloven. Samstundes vart føresegna i § 9-7 oppheva og i hovudsak vidareført i same lov § 3-11. Departementet foreslår at tilvisinga vert retta, og viser til framlegg om endring i skatteloven § 10-36 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.9 Skatteloven §§ 10-41 og 10-65

21.9.1 Innleiing og samandrag

Departementet foreslår lovtekniske presiseringar for å klårgjere at det skal inntektsførast tre prosent ved utdeling frå eit selskap med deltakarfastsetjing til eit anna selskap med deltakarfastsetjing og til eit norsk-kontrollert utanlandsk selskap. Framlegga inneber ikkje endringar av gjeldande rett, og vil difor ikkje ha administrative eller økonomiske konsekvensar. Departementet viser til framlegg om endringar i skatteloven §§ 10-41 andre ledd og 10-65 andre ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.9.2 Gjeldande rett

Fritaksmetoden i skatteloven § 2-38 inneber at selskapsaksjonærar i stor grad er friteken for skatt på aksjeutbyte og gevinst ved realisasjon av aksjar og andelar mv. På den andre sida får ein i utgangspunktet ikkje frådrag for tilsvarande tap. Føremålet med fritaksmetoden er å forhindre at inntekter vert skattlagt fleire gonger i ei eigarkjede av selskap.

Skatteloven § 2-38 har nærare reglar om kva slags selskap og samanslutningar som er omfatta (subjektsida) og kva slags inntekter og tap som er omfatta (objektsida) av fritaksmetoden. Selskap med deltakarfastsetjing er ikkje subjekt under fritaksmetoden. Det følgjer likevel av skatteloven § 10-41 andre ledd at inntekter og tap som fell inn under fritaksmetoden, skal haldast utanfor ved berekning av inntekta til deltakarane i selskap med deltakarfastsetjing. Vidare følgjer det av skatteloven § 10-41 andre ledd at fleire av føresegnene i skatteloven § 2-38 skal gjelde tilsvarande for selskap med deltakarfastsetjing.

Skatteloven § 2-38 sjette ledd gjev heimel for ein såkalla treprosentregel. Treprosentregelen går ut på at aksjeutbyte som i utgangspunktet er friteken for skatt etter fritaksmetoden, likevel skal inntektsførast med tre prosent, jf. bokstav a første punktum. Det er vidare bestemt at «tilsvarende» skal gjelde ved utdeling frå selskap med deltakarfastsetjing, jf. bokstav a andre punktum. Føremålet med inntektsføring etter treprosentregelen er å sørgje for ein sjablongmessig reversering av frådragsførte kostnadar knytt til den fritekne inntekta, jf. skatteloven § 6-24.

For selskap med deltakarfastsetjing følgde plikta til tre prosent inntektsføring tidlegare av ei tilvising frå skatteloven § 10-41 andre ledd til skatteloven § 2-38 sjette ledd. Tilvisinga innebar at selskap med deltakarfastsetjing skulle inntektsføre tre prosent både når selskapet fekk aksjeutbyte frå eit underliggjande aksjeselskap, og når selskapet fekk utdeling frå eit underliggjande selskap med deltakarfastsetjing.

Ved lovendring gjeldande frå og med inntektsåret 2014 vart tilvisinga til skatteloven § 2-38 sjette ledd teke ut og erstatta med ei føresegn i skatteloven § 10-41 andre ledd siste punktum om at «[d]et skal likevel inntektsføres 3 prosent av utbytte som nevnt i § 2-38 annet ledd a». Lovendringa vart gjort i samband med innføring av fritaksmetoden for norsk-kontrollerte utanlandske selskap (NOKUS-selskap). I Prop. 1 LS (2013–2014) punkt 14.4 er føremålet med endringa omtalt slik:

«For deltakerlignede selskaper framgår i dag plikten til 3 pst. inntektsføring av en henvisning fra skatteloven § 10-41 annet ledd til skatteloven § 2-38 sjette ledd. Det foreslås en mindre endring av skatteloven § 10-41 annet ledd slik at plikten til inntektsføring beskrives direkte i bestemmelsen, i stedet for gjennom en henvisning til § 2-38 sjette ledd. Det vil gjøre bestemmelsen mer brukervennlig, og utformingen mer konsistent med den foreslåtte bestemmelsen i § 10-65 annet ledd.»

Skatteloven § 10-65 andre ledd, som det er vist til i lovforarbeida, inneheld i fjerde punktum ei tilsvarande føresegn som skatteloven § 10-41 andre ledd siste punktum om tre prosent inntektsføring av aksjeutbyte.

21.9.3 Vurderingar og framlegg

Etter ovannemnde lovendring kan ordlyden i skatteloven § 10-41 andre ledd tilseie at treprosentregelen berre gjeld når selskap med deltakarfastsetjing får utbyte frå underliggjande aksjeselskap, og ikkje når selskapet får utdeling frå underliggjande selskap med deltakarfastsetjing. Det følgjer av sitatet over frå Prop. 1 LS (2013–2014) punkt 14.4 at lovendringa var av ein redaksjonell art, og at endringa difor ikkje var meint å vere ei realitetsendring. Etter det departementet kjenner til har lovendringa heller ikkje i praksis vorte oppfatta som ei endring av gjeldande rett.

Prinsipielle og systemmessige omsyn tilseier at treprosentregelen gjeld i same utstrekning som det gjevast frådrag for kostnadar knytt til skattefri inntekt. Skatteloven § 6-24 bestemmer at det skal gjevast frådrag for kostnad knytt til «inntekt som er fritatt for skatteplikt etter § 2-38». I Prop. 1 LS (2011–2012) punkt 14.3.2 er det lagt til grunn at skatteloven § 6-24 skal tolkast slik at den gjev heimel for frådragsrett for kostnadar knytt til skattefrie inntekter på eigarandelar i selskap med deltakarfastsetjing.

For å unngå tvil rundt spørsmålet, foreslår departementet ei presisering av lovteksten i skatteloven § 10-41 andre ledd, slik at det eksplisitt følgjer av ordlyden at det skal inntektsførast tre prosent ved utdeling frå eit selskap med deltakarfastsetjing til eit anna selskap med deltakarfastsetjing.

Departementet foreslår vidare at det vert gjort ei tilsvarande presisering i skatteloven § 10-65 andre ledd for utdelingar frå selskap med deltakarfastsetjing til norsk-kontrollerte utanlandske selskap (NOKUS-selskap).

21.9.4 Administrative og økonomiske følgjer

Departementet finn at dei foreslåtte endringane er presiseringar av den gjeldande rettstilstanden. Endringane vil av den grunn ikkje innebere økonomiske eller administrative konsekvensar.

21.9.5 Iverksetjing

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.10 Iverksetjingstidspunkt for skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h

Noterte bankar og finansføretak pliktar å ta i bruk IFRS 9 som standard for rekneskap i 2018. I samband med budsjettet for 2019 gav lovgjevar ei særskilt regulering i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h som heimla retten til å trekkje frå (ev. plikta til å føre til inntekt) differansen som kunne oppstå når føretaka gjekk over til IFRS 9, med skattemessig konsekvens i 2019.

I desember 2018 vart det vedteke forskriftsendringar slik at òg unoterte bankar og finansføretak skal nytte IFRS 9, seinast i 2020. I samband med budsjettet for 2020 vart reguleringa utvida til òg å gjelde dei unoterte bankane og finansføretaka som fekk ein differanse i rekneskapet ved overgangen, og føre han i overgangsåret.

Justeringane i § 14-5 fjerde ledd bokstav h fekk verknad for skattlegginga frå og med inntektsåret 2020. For føretaka som gjekk over til IFRS 9 i 2019, førte dei naudsynte justeringane i bokstav h, saman med tidspunktet endringa tok til å gjelde, til at desse føretaka ikkje har heimel til å føre til frådrag tapet (eller pliktar å føre gevinsten til inntekt som oppstod som følgje av implementeringa).

Departementet gjer difor framlegg om at dei vedtekne endringane frå Prop. 1 LS (2019–2020) får verknad frå og med inntektsåret 2019.

For bankar og finansføretak der tapsavsetjinga auka som følgje av overgangen til IFRS 9, vil denne endringa gje dei heimel til å føre tapet til frådrag i skattemeldinga. Føretaka som fekk redusert tapsavsetjing då dei implementerte IFRS 9 i 2019 har teknisk sett ikkje vore skattepliktige for differansen slik tidspunktet for iverksetjing vart sett ved endringa i budsjettet for 2020.

Departementet finn like fullt at føremålet med og bakgrunnen for dei føregåande endringane i skatteloven § 14-5 fjerde ledd bokstav h har vore tydeleg kommuniserte i både forarbeida og lovteksten. Dei skattepliktige har ikkje ei rettkomen forventing om eit særskilt gunstig fritak for dei reduserte tapsavsetjingane. Det vil òg bryte med symmetriprinsippet om dei auka avsetjingane kjem til frådrag som følgje av endringa av iverksetjingstidspunktet, men at reduserte tapsavsetjingar ikkje skal påverke skatteplikta.

Departementet gjer difor framlegg om at dei vedtekne endringane frå Prop. 1 LS (2019–2020) får verknad frå og med inntektsåret 2019, og viser til framlegg om endring i lov 20. desember 2019 nr. 94 om endringer i skatteloven.

21.11 Skatteloven § 16-28

Skatteloven § 16-28 andre ledd siste punktum inneheld ei tilvising til § 12-11. Tilvisinga gjeld ein versjon av § 12-11 om identifikasjon mellom nærståande som vart oppheva med verknad frå og med inntektsåret 2006. Departementet foreslår at tilvisinga til § 12-11 vert fjerna, og at det vert gjeve heimel til å gje forskrift om identifikasjon mellom nærståande etter § 16-28.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteloven § 16-28 andre ledd siste punktum. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.12 Skatteloven § 17-10

Skatteloven § 17-10 gjeld avgrensing av kjeldeskatt på pensjon mv. for personar som ikkje får utnytta personlege frådrag i heimstaten. Føresegna vart innført ved lov 20. desember 2019 nr. 94 med verknad frå og med inntektsåret 2019. Etter føresegna kan skattytar på nærare vilkår få sett ned kjeldeskatten.

Etter § 17-10 andre ledd andre og tredje punktum skal minstefrådraget og personfrådraget reknast ut etter høvet mellom skattepliktig inntekt etter § 2-3 fjerde ledd og skattytarens samla inntekt. For pensjon «gis også fradrag etter § 16-1», jf. § 17-10 andre ledd siste punktum.

§ 16-1 gjeld skattefrådrag for pensjonsinntekt (pensjonsskattefrådraget). Dette frådraget vert først trappa ned mot samla pensjonsinntekt etter § 16-1 tredje ledd, utan at beløpsgrensene ved nedtrappinga vert justerte ut frå høvet nemnt over. For å gjere det klårt at frådraget deretter skal reknast ut etter høvet mellom skattepliktig inntekt etter § 2-3 fjerde ledd og skattytarens samla inntekt, som minstefrådraget og personfrådraget, foreslår departementet å presisere det i lovteksten. Det inneber til dømes at ein person som har 70 pst. av pensjonen utbetalt frå Noreg, typisk vil få kjeldeskatten avgrensa til 70 pst. av den skatten vedkomande måtte betalt om all pensjonen var norsk og skattlagd i Noreg etter vanlege reglar.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteloven § 17-10 andre ledd siste punktum. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2019, då ny § 17-10 fekk verknad.

21.13 Opprettingar i skatteloven som følgje av endringar i reglane om skattlegging av ektefellar

Med verknad frå 1. januar 2020 vart det gjort endringar i reglane om skattlegging av ektefellar, jf. Prop. 115 LS (2018–2019) kapittel 6. Endringane i skatteloven §§ 2-10 til 2-12 inneber mellom anna at ektefellar ikkje lenger vert skattlagde saman for alminneleg inntekt. Det er behov for nokre justeringar i skatteloven som følgje av desse endringane.

Skatteloven § 6-32 andre ledd første punktum inneheld reglar om særskild utrekning av minstefrådrag for personar som vert skattlagde saman. Departementet foreslår å fjerne tilvisingane til §§ 2-10 og 2-12, og å endre lovteksten slik at det går fram at særskild utrekning no berre gjeld foreldre og barn under 17 år, og ikkje for ektefellar.

I skatteloven § 6-90 tredje ledd og § 16-10 tredje ledd finn ein reglar om fordeling av frådrag mellom kommunar og fordeling av frådrag for BSU for ektefellar. Vidare har ein reglar om utrekning av skatteavgrensing for ektefellar i skatteloven § 17-2. Departementet foreslår å rette desse føresegnene slik at dei samsvarar med gjeldande reglar om skattlegging av ektefellar.

Departementet viser til framlegg om endringar i skatteloven § 6-32 andre ledd, § 6-90 tredje ledd, § 16-10 tredje ledd og § 17-2 første og andre ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.14 Opprettingar i skatteloven og skatteforvaltningsloven som følgje av endringar i reglane om underhaldsbidrag mv.

Med verknad frå 1. januar 2020 er underhaldsbidrag mv. ikkje lenger skattepliktig inntekt for mottakaren, jf. Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 4.3. Endringa gjer at det er behov for justeringar av einskilde føresegner i skatteloven og i skatteforvaltningsloven.

Skatteloven § 6-32 andre ledd andre punktum inneheld ein regel om særskilt minstefrådrag i barn si inntekt, medan skatteloven § 6-49 inneheld ein regel om særskilt inntektsfrådrag i barn si inntekt. Endringar i reglane om underhaldsbidrag mv. inneber at slike ytingar ikkje lenger er skattepliktig inntekt. Reglane om særskilt minstefrådrag og særskilt inntektsfrådrag i barn si inntekt gjeld i dag berre barnepensjon, og ikkje barnebidrag eller anna yting til underhald av barn. Departementet foreslår difor at lovteksten i desse føresegnene vert retta opp slik at det går fram at reglane om særskilt minstefrådrag og inntektsfrådrag for barn berre gjeld barn som får barnepensjon.

Opphevinga av skatteplikta for underhaldsbidrag mv. inneber samstundes at Nav ikkje lenger skal melde frå til skattemyndigheitene om slike ytingar i medhald av skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd bokstav b. Det er òg behov for å tilpasse ordlyden i skatteforvaltningsloven § 7-9 andre ledd, slik at det går fram at Nav no berre skal melde frå til skattemyndigheitene om eventuell bidragsgjeld. Departementet foreslår at desse føresegnene vert retta.

Departementet viser til framlegg om endringar i skatteloven § 6-32 andre ledd og § 6-49, og til endringar i skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd bokstav b og § 7-9 andre ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.15 Merverdiavgiftsloven § 6-7

Merverdiavgiftsloven § 6-7 første ledd inneheld ei tilvising til Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i. Rett tilvising skal vere § 7 første ledd bokstav i. Departementet foreslår at tilvisinga vert retta.

Merverdiavgiftsloven § 6-7 gjev departementet heimel til å gje forskrifter både i tredje og fjerde ledd. Tredje ledd gjev departementet heimel til å gje forskrift om kva fritaket gjeve i same ledd nærare omfattar. Fjerde ledd gjev departementet heimel til å gje forskrift knytt til fritaka gjevne i første og andre ledd. Departementet foreslår at forskriftsheimlane i paragrafen vert samla i fjerde ledd.

Departementet viser til framlegg om endringar i merverdiavgiftsloven § 6-7. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.16 Merverdiavgiftsloven § 15-10

Merverdiavgiftsloven § 15-10 fjerde ledd gjeld plikt til dokumentasjon for tilbydarar i forenkla ordning for registrering og rapportering (VOEC – VAT On E-Commerce) og inneheld i første punktum ei tilvising til merverdiavgiftsloven § 3-30 fjerde og femte ledd for sal av tenester. Dei nærare krava til dokumentasjon er regulert i merverdiavgiftsforskriften § 15-10-1. Ved avviklinga av avgiftsfritaket ved innførsel av varer med lav verdi, vart det òg oppretta ei slik dokumentasjonsplikt i merverdiavgiftsforskriften § 15-10-1 for sal av varer, men ved ein inkurie vart ikkje sal av varer inkludert i heimelen for dokumentasjonsplikta.

Departementet foreslår at merverdiavgiftsloven § 15-10 fjerde ledd første punktum vert retta opp slik at det òg inneheld dokumentasjonsplikt for tilbydarar som sel varer gjennom VOEC-ordninga.

Departementet viser til framlegg om endring i merverdiavgiftsloven § 15-10.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

21.17 Opprettingar som følgje av omorganisering av Tolletaten

Tolletaten vart omorganisert frå 1. juni 2019. Det inneber mellom anna at etaten ikkje lenger er organisert i tollregionar. Som ei følgje av dette er det behov for enkelte endringar i skattebetalingsloven og merverdiavgiftsloven slik at «tollregionen» vert erstatta med «tollmyndighetene». Departementet viser til framlegg om endringar i skattebetalingsloven § 2-2 andre ledd og § 14-10 andre ledd og merverdiavgiftsloven § 10-7 andre ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.18 Tolloven §§ 14-2 og 14-4

I tolloven § 14-2 om fastsetjing av særskilt kontrollområde står det i første ledd bokstav a andre punktum at breidda på kontrollområdet på norsk område ikkje må «overstiger» 15 kilometer. Riktig uttrykk skal vere «overstige».

Tolloven § 14-4 om tenestepersonell som utøver tollmyndigheit til annen stat viser i andre ledd til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Denne lova er oppheva, og riktig tilvising er lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven).

Departementet viser til framlegg om endring i tolloven § 14-2 første ledd bokstav a og § 14-4 andre ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.19 Skattebetalingsloven §§ 1-1, 5-13a og 8-2

Skattebetalingsloven § 1-1 om verkeområdet til lova viser i tredje ledd bokstav d til § 16-51. Denne paragrafen vart oppheva med verknad frå 1. januar 2018, og skattebetalingsloven § 1-1 bokstav d må difor opphevast.

I skattebetalingsloven § 5-13a har eit fotnoteteikn vorte ein del av lovteksten og må difor fjernast.

Skattebetalingsloven § 8-2 om særskilte fordelingsreglar for personlege skattytarar viser i første ledd til regelen om skatteavgrensing i skatteloven § 17-10. Denne regelen i skatteloven § 17-10 vart oppheva med verknad frå inntektsåret 2009, men ved ein inkurie vart ikkje skattebetalingsloven § 8-2 endra. Departementet foreslår å gjere dette no.

Departementet viser til framlegg om endring i skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd, § 5-13a og § 8-2 første ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.20 Skatteforvaltningsloven §§ 3-4, 7-7 og 11-1

Skatteforvaltningsloven § 3-4 om utlevering av opplysningar til finansinstitusjonar mv. viser i første punktum til finansieringsvirksomhetsloven. Denne lova er oppheva, og riktig tilvising er finansforetaksloven. Departementet foreslår òg at «finansinstitusjoner» i overskrifta til paragrafen vert endra til «finansforetak».

Skatteforvaltningsloven § 7-7 om tredjepartsopplysningar om aksjonærar mv. viser i tredje ledd til sparebankloven, forsikringsloven og finansieringsvirksomhetsloven. Desse lovene er oppheva og erstatta med finansforetaksloven. Departementet foreslår å endre tilvisinga til finansforetaksloven kapittel 10. Ein foreslår òg å endre «grunnfondsbevis» til «egenkapitalbevis» i samsvar med terminologien i finansforetaksloven.

I skatteforvaltningsloven § 11-1 første ledd skal riktig tilvising vere § 7-3 tredje ledd, ikkje § 7-3 nr. 3.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteforvaltningsloven § 3-4, § 7-7 tredje ledd og § 11-1 første ledd. Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

21.21 Skatteforvaltningsloven § 3-6

Skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd gjer unntak frå teieplikt for opplysningar om pensjonsgjevande inntekt til pensjonsinnretningar som har offentleg tenestepensjon eller tenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven for personar som får uførepensjon eller avtalefesta pensjon frå innretningane. Tenestepensjonsinnretningar som er offentlege, vil i tillegg kunne få opplysningar i medhald av skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd bokstav a.

Føremålet er å setje pensjonsinnretningane i stand til å gjennomføre eit etteroppgjer for å berekne korrekt uførepensjon eller avtalefesta pensjon dersom pensjonsmottakaren har fått utbetalt for lite eller for mykje pensjon.

Føresegna kom inn i tidligare ligningslov § 3-13 nr. 8 som ei følgje av nye føresegner om etteroppgjer av uførepensjon frå 1. januar 2015. jf. Prop. 66 L (2013–2014) og Prop. 42 L (2014–2015). Pensjonsinnretningane som er nemnde ovanfor fekk då tilgang til opplysningar om brutto arbeidsinntekt for personar som får uførepensjon frå pensjonsinnretningar. I lovforarbeida er det presisert at pensjonsinnretningane med dette får elektronisk tilgang på dei inntektsopplysningane frå Skatteetaten som er naudsynte for at pensjonsinnretningane skal kunne gjennomføre etteroppgjer.

Pensjonsinnretningane si tilgang til opplysningar om brutto arbeidsinntekt, vart seinare endra til at dei skulle ha tilgang til opplysningar om pensjonsgjevande inntekt. Det vart lagt til grunn at denne endringa ville gje tenestepensjonsleverandøren heimel til å få dei opplysningane dei treng frå Skatteetaten for å gjennomføre etteroppgjer, jf. Prop. 112 L (2015–2016) punkt 8.2. Det same vart utan vidare lagt til grunn då skatteforvaltningsloven § 3-6 frå 1. juli 2019 vart utvida til òg å gjelde utlevering av opplysningar til berekning av etteroppgjer av avtalefesta pensjon (AFP), jf. Prop. 75 L (2018–2019).

Pensjonsgjevande inntekt er ein berekna årleg storleik, medan lovforarbeida til uførereforma og regelverket på pensjonsområdet for etteroppgjer av pensjon viser at det heile tida har vore eit behov for meir spesifiserte inntektsopplysningar, og at moglegheita til å gje opplysningar om brutto arbeidsinntekt difor skulle ha vore oppretthalden.

Pensjonsinnretningane si tilgang til opplysningar om brutto arbeidsinntekt synest difor å vere endra til opplysningar om pensjonsgjevande inntekt ved ei misforståing. Departementet foreslår difor at skatteforvalningsloven § 3-6 andre ledd vert endra slik at det vert klart at teieplikta ikkje stenger for at pensjonsinnretningane kan få opplysningar om brutto arbeidsinntekt.

Departementet viser til framlegg om endring i skatteforvaltningsloven § 3-6 andre ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde straks.

Til forsida