Prop. 107 LS (2019–2020)

Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga

Til innhaldsliste

3 Mellombels startavskriving for inntektsåret 2020 – oppmodingsvedtak nr. 445 (2020)

3.1 Innleiing og samandrag

Regjeringa gjer framlegg om å innføre 10 pst. startavskriving for maskinar og andre driftsmiddel i saldogruppe d. Framlegget er ein del av tiltaka for å stimulere investeringar og skape vekst i økonomien etter virusutbrotet. Departementet viser til vedtak 445 frå Stortingets behandling av Innst. 216 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Startavskriving for driftsmiddel i saldogruppe d med 10 pst. inneber at avskrivingssatsen det første året i levetida for driftsmidla på denne saldogruppa vert auka frå 20 pst. til 30 pst.

Innføring av startavskriving på 10 pst. for driftsmiddel i saldogruppe d erverva i 2020, kan innebere statstøtte etter EØS-avtalen. Departementet har innleia ein prosess med EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) for å klarleggje dette.

Provenytapet ved å innføre startavskriving på 10 pst. for nyerverva driftsmiddel i saldogruppe d er rekna til om lag 1 200 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført i 2020. Den reelle skattefordelen svarer difor til skattekreditten av at ein får utsett skatt til seinare år, og renteverknaden av utsett skattebetaling. Denne fordelen er vesentleg lågare enn den kortsiktige reduksjonen i skattebetalingar for inntektsåret 2020.

3.2 Vurderingar og framlegg

Då Stortinget behandla Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020) punkt 1.2, uttala fleirtalet i finanskomiteen at:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at det på det nåværende tidspunkt er lite økonomisk aktivitet som følge av virusutbruddet og de tilknyttede statlige smitteverntiltakene. På et senere tidspunkt, det regjeringen omtaler som fase 3, vil det være viktig å igangsette tiltak for å bidra til å stimulere aktiviteten i den norske økonomien. I den fasen vil det også være viktig å se på tiltak knyttet til skatter og avgifter.»

Komiteen gjorde deretter framlegg om at det vert innført startavskriving med 10 pst. for driftsmiddel i saldogruppe d og bad regjeringa kome tilbake med dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. vedtak 445.

Etter gjeldande rett vert personbilar, traktorar, maskinar, reiskap, instrumentar, inventar mv. i saldogruppe d skrivne av med ein sats på 20 pst. Ei ordning med startavskriving vart også innført i 2014 etter oljeprisfallet, men vart avvikla igjen frå 2017 etter semja om skattereform.

For å følgje opp vedtak 445 frå Stortinget gjer departementet framlegg om at det vert innført 10 pst. startavskriving for driftsmiddel i saldogruppe d. Det er klårt frå innstillinga til finanskomiteen at føremålet med tiltaket er å auke aktiviteten i økonomien. Framlegget inneber at den skattemessige avskrivinga vert 30 pst. av kostprisen for inntektsåret 2020, då driftsmidlet vert erverva. I dei åra som følgjer etter skal ein nytte den vanlege avskrivingssatsen for saldogruppe d på 20 pst. Dei samla avskrivingane i ervervsåret vil på vanleg måte gje frådrag på saldo for driftsmidlet og redusere grunnlaget for framtidige avskrivingar tilsvarande.

Framlegget gjeld òg for påkosting av eldre driftsmiddel i saldogruppe d, som etter dei allmenne reglane skal førast på saldo (skattemessig påkosting), jf. skatteloven § 14-40 tredje ledd.

For maskinar mv. som allereie er erverva, vil ikkje auka avskrivingssats ha nokon verknad på aktiviteten i økonomien. I tråd med intensjonen til stortingsvedtaket bør auka avskrivingssats difor berre gjelde driftsmiddel som vert erverva frå og med tidspunktet framlegget tek til å gjelde. For å redusere uønskte tilpassingar ved at maskinar mv. vert seld berre for å kunne verte rekna som nyerverva og dermed oppnå høg avskrivingssats, bør driftsmiddel som er erverva frå nærståande part, ikkje kunne verte ført på saldogruppa med den høge avskrivingssatsen. Departementet tilrår på denne bakgrunn at den høgare avskrivingssatsen berre gjeld for driftsmiddel som er erverva frå og med tidspunktet framlegget tek til å gjelde, og berre frå ein part som ikkje er nærståande. Som nærståande part skal reknast part definert som nærståande etter reglane i skattelova § 6-41 femte ledd.

EU-kommisjonen har i kunngjeringar av 20. mars 2020 og 4. april 2020 uttala seg om korleis reglane om statsstøtte skal praktiserast under den krisa som virusutbrotet har skapt. Desse uttalene tyder at det er større rom for å gje støtte av ulike slag. Tiltaka må likevel ikkje splitte opp den indre marknaden, og prinsippet om like konkurransevilkår skal gjelde. Støtte kan ikkje verte gjeve til verksemder som allereie ved årsskiftet 2019–2020 var i økonomiske vanskar. Vidare vil det truleg ikkje verte godkjent at ei verksemd får støtte, i form av særleg gunstige skattereglar, over ei grense tilsvarande 800 000 euro.

Departementet foreslår at tiltaket gjeld for 2020, og at ei eventuell vidareføring for 2021 vert vurdert i samband med statsbudsjettet for 2021.

Departementet viser til framlegg om nytt femte ledd i skatteloven § 14-43.

3.3 Administrative og økonomiske følgjer

Provenytapet ved å innføre startavskriving på 10 pst. for 2020 for driftsmiddel erverva frå og med tidspunktet framlegget tek til å gjelde, vert berekna til om lag 1 200 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført. Auka avskrivingar i 2020 vil redusere grunnlaget for avskrivingar i seinare år.

Den reelle skattefordelen svarer difor til skattekreditten av at ein får utsett skatt til seinare år, og renteverknaden av utsett skattebetaling. Denne fordelen er vesentleg lågare enn den kortsiktige reduksjonen i skattebetalingar for inntektsåret 2020. Ein auka avskrivingssats frå 20 til 30 pst. i 2020 for nyerverva driftsmiddel svarer til ein stønad på opp mot 0,5 pst. av investeringsutgifta for eit selskap i skatteposisjon, målt på investeringstidspunktet og med ei nominell rente på 6 pst. Med føresetnadane som vert brukt i provenyberekninga, vil dei samla nyinvesteringane som får nytte av auka frådrag med verknad for betalbar skatt, utgjere om lag 50 mrd. kroner. Dersom ei diskonteringsrente på 6 pst. svarer til ei rente som om lag reflekterer relevant risiko for dei påverka selskapa, vil den samla rentefordelen for selskapa utgjere om lag 300 mill. kroner.

Departementet går ut frå at framlegget vil innebere noko meirarbeid for både skattytarane og skattestyresmaktene. Dei administrative børene ved det einskilde tiltaket vil vere nokså moderate, men departementet gjer merksam på at den samla verknaden av støttetiltak gjennom avskrivingssystemet kan gjere skattesystemet mindre oversiktleg og meir administrativt krevjande.

3.4 Iverksetjing

Tiltaket er mellombels og skal berre gjelde for driftsmiddel som vert erverva etter at tiltaket tek til å gjelde og ut året 2020. Endringa kan ikkje gjelde før tiltaket er godkjend av ESA.

Departementet gjer framlegg om at endringa vert sett i verk frå den tid departementet i forskrift fastset med verknad for inntektsåret 2020. Regjeringa vil i samband med statsbudsjettet for 2021 vurdere ei eventuell vidareføring for 2021.

Til forsida