Prop. 107 LS (2019–2020)

Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga

Til innhaldsliste

5 Opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap – oppmodingsvedtak nr. 451 (2020)

5.1 Innleiing og samandrag

I samband med handsaminga av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020), fatta Stortinget 31. mars 2020 følgjande oppmodingsvedtak (vedtak nr. 451):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Departementet har vurdert framlegget om å innføre ein ny modell for skattlegging av opsjonar i oppstartsselskap i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2020 og foreslår å utvide ordninga slik at fleire no kan bruke ordninga.

Opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap er etter dagens reglar avgrensa til personar som er tilsette etter 1. januar 2018. Departementet foreslår å fjerne denne avgrensinga slik at ordninga kan nyttast av alle tilsette i selskap som kvalifiserer. Denne endringa åleine vil om lag doble talet på tilsette som kan nytte ordninga.

Departementet foreslår òg å utvide opsjonsskatteordninga slik at selskap med eit høgare tal på tilsette og større omsetning kan nytte ordninga. Talet på tilsette i selskapet er i dag avgrensa til 12 eller færre. Denne grensa vert foreslått heva til 25 eller færre. Samla driftsinntekter og balansesum kan i dag kvar for seg ikkje overstige 16 mill. kroner i inntektsåret før året for tildeling av opsjonar. Denne grensa vert foreslått heva til 25 mill. kroner.

Dei foreslåtte endringane har ikkje vesentlege administrative følgjer. På usikkert grunnlag anslår departementet at framlegget vil redusere provenyet med om lag 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2020 samanlikna med Saldert budsjett 2020.

Opsjonsskatteordninga er statsstøtte etter reglane om statsstøtte i EØS-avtalen. Endringa må difor godkjennast av EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) før ho kan gjennomførast.

Føresett at ho vert godkjend, vil departementet gjennomføre endringa ved endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven) § 5-14-12.

5.2 Gjeldande rett

Etter skatteloven § 5-14 er det eigne og gunstige reglar for kjøp av aksjar til underkurs og tildeling av opsjonar i det selskapet ein er tilsett i. I samband med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget ei ny og særskilt gunstig ordning for skattlegging av opsjonar til tilsette i små, nystarta selskap. Ordninga vart utvida i samband med statsbudsjettet for 2020.

Opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap utset skattlegginga av opsjonsfordelen fram til aksjane som vart kjøpte ved hjelp av opsjonen, vert selde. Når opsjonen vert innløyst i aksjar, skal opsjonsfordelen reknast ut. Opsjonsfordelen svarer til differansen mellom den avtalte aksjeprisen og marknadsverdien av aksjane med frådrag for prisen den tilsette betalte for opsjonen. Av denne opsjonsfordelen vert det gjeve utsett skattlegging av (maksimalt) 1 mill. kroner. Denne fordelen skal ikkje skattleggjast før den tilsette sel aksjane som vart kjøpte ved hjelp av opsjonen. Eventuell overskytande del av opsjonsfordelen skal skattleggjast når opsjonen vert innløyst.

For å kunne nytte seg av ordninga må selskapet og den tilsette oppfylle ulike vilkår. Selskapet kan ikkje vere eldre enn seks år i tildelingsåret, medrekna stiftingsåret. Vidare må det ha hatt 12 eller færre tilsette, og samla driftsinntekter og balansesum kan ikkje ha overstige 16 mill. kroner i inntektsåret før tildelinga av opsjonar. Selskapet kan ikkje vere ei kol- eller stålverksemd, eller hovudsakleg drive med passiv kapitalforvaltning. Det offentlege kan ikkje eige over 24 pst. av kapitalen eller røystene. Selskapet kan ikkje ha uteståande krav på tilbakebetaling av ulovleg motteke statsstøtte eller vere i økonomiske vanskar. Dersom selskapet er ein del av eit konsern, gjeld desse vilkåra for alle selskapa i konsernet.

Den tilsette må ha byrja i stillinga si etter 1. januar 2018, arbeide minst 25 timar i snitt per veke i selskapet og ikkje åleine eller i lag med sine nærståande eige meir enn 5 pst. av aksjane eller røystene i selskapet i tildelingsåret eller dei to åra før.

Den tilsette kan ikkje løyse inn opsjonen før tre år etter tildelingstidspunktet. Frå tildelingstidspunktet til innløysing av opsjonen kan det ikkje gå lenger enn ti år. Dersom den tilsette ikkje har selt aksjane innan det har gått fem år frå innløysinga, eller dersom den tilsette sluttar i selskapet før aksjane vert selde, skal skattlegging gjennomførast som om aksjane vart realiserte på dette tidspunktet.

5.3 Vurderingar og framlegg

Føremålet med opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap er å gjere det enklare å rekruttere og halde på tilsette for slike selskap.

Det føreligg enno inga rapportering om kor mykje ordninga er brukt etter at ho vart innført frå 2018. I tråd med omtalen i samband med statsbudsjettet for 2020 har Skatteetaten sendt på høyring eit framlegg om ei enkel rapportering om bruk av ordninga. Dersom rapporteringsløysinga vert innført som føresett, vil informasjon om bruk av ordninga sidan oppstarten i 2018 vere tilgjengeleg våren 2021.

Departementet vil no fjerne vilkåret om at den tilsette må ha starta i stillinga si etter 1. januar 2018 for at ordninga skal kunne nyttast. Dette inneber at ordninga er fullt fasa inn i 2020 i staden for i 2023, slik reglane er no. Talet på tilsette som kan nytte ordninga, vil med denne endringa om lag doblast. Med dette vil ordninga kunne bidra til at det vert enklare å halde på dei tilsette med mest røynsle i selskapa.

Stortinget har sett tiltaket i samband med virusutbrotet. Denne endringa i ordninga kan i tråd med dette brukast raskt. Selskapa som allereie nyttar ordninga, har interne rutinar for å handtere ordninga og kan raskast dra nytte av denne utvidinga.

Departementet vil òg utvide ordninga til å omfatte selskap som tidlegare ikkje har kunna nytte ordninga fordi dei har fleire tilsette og/eller høgare omsetning enn det som er tillate etter gjeldande ordning. Den øvre grensa for tilsette aukar frå 12 eller færre, til 25 eller færre i året før tildeling av opsjonar. Samstundes vert grensa for samla driftsinntekter og balansesum i selskapet auka frå maksimalt 16 mill. kroner til maksimalt 25 mill. kroner i inntektsåret før tildelinga av opsjonar.

Departementet har anslått at i underkant av 60 000 personar er tilsette etter 1. januar 2018 i dei selskapa som oppfyller gjeldande vilkår. Når vilkåret om tilsetjingsdato vert oppheva, og vilkåra knytte til selskapa vert lempa på, ventar departementet at dei omfatta selskapa vil ha om lag 150 000 tilsette. Dette tek ikkje omsyn til vilkåra om maksimal eigardel og minste arbeidstid. Talet på tilsette som oppfyller alle vilkåra, vil difor vere lågare. Departementet anslår at opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap vil omfatte om lag 40 000 selskap, som utgjer 35–40 prosent av alle ikkje-finansielle aksjeselskap med minst éin tilsett. Overslaga er noko usikre.

Ordninga er meint å gjere det enklare for små oppstartsselskap å rekruttere og halde på tilsette. Å utvide ordninga til å omfatte større selskap vil vere ein fordel for dei nye selskapa som kan dra nytte av ordninga. Samstundes vil utvidinga redusere fordelen dei allereie omfatta selskapa har i konkurransen om arbeidskraft og spisskompetanse.

Opsjonsskatteordninga utgjer statsstøtte etter reglane i EØS-avtalen. Endringane krev difor notifisering og godkjenning frå ESA før dei kan iverksetjast. Departementet ser det som truleg at endringa vil verte godkjend av ESA som lovleg statsstøtte, men understrekar at godkjenning av ei ordning som i utgangspunktet fell inn under statsstøtteforbodet, er ei konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det er usikkert når ESA eventuelt vil godkjenne endringa, og endringa kan ikkje gjennomførast før slik godkjenning er gjeven.

Dersom ESA godkjenner endringa, vil departementet gjennomføre endringa ved endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven § 5-14-12.

Departementet ser etter dette oppmodingsvedtaket som utkvittert.

5.4 Administrative og økonomiske følgjer

Endringa har ingen vesentlege administrative følgjer. Endringa inneber ei utviding av ordninga og at ordninga er fullt fasa inn allereie i 2020, ikkje i 2023 slik ordninga i dag legg opp til. På usikkert grunnlag anslår departementet at endringa vil redusere provenyet med om lag 690 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2020 samanlikna med Saldert budsjett 2020.

Til forsida