– Vi trenger dyktige vernepleiere

Kjære alle sammen, gratulerer med 50-års dagen!

Hvis dere går inn på vernepleier.no blir man møtt med et fantastisk bilde av engasjerte studenter som sammen holder en plakat. På den står det: «Fremtidens helsetjeneste trenger dyktige vernepleiere».

Jeg kunne ikke vært mer enig!

Her på NTNU har dere bidratt til akkurat det. Utdannet en viktig ressurs i vår felles helsetjeneste som utgjør en forskjell i mange menneskers liv.

Vernepleieres tilstedeværelse og kompetanse finner vi i hele helsetjenesten, men også i skole- og undervisningssektoren.

Man kan ikke tilrettelegge for utvikling, forebygging av funksjonssvikt og fremme økt livskvalitet på måfå. Heller ikke møte komplekse utfordringer uten den nødvendige faglige tryggheten.

Mennesker med utviklingshemming, fysisk funksjonshemming, psykiske lidelser, rusproblemer og aldersdemens er bare noen av pasientgruppene dere vernepleiere hjelper i en hektisk hverdag.

Da må det solid kunnskap og utdanning til. Og et bankende hjerte for fag og pasienter.

Her i Norge – i motsetning til i mange andre land – er vernepleiere autorisert helsepersonell med en definert medisinsk kompetanse. Det er en beskyttet tittel som krever autorisasjon.

Det sørger for god kvalitet, yrkesstolthet og økt pasientsikkerhet.

Så la meg dele noen refleksjoner rundt vernepleierens rolle i dag og profesjonens fremtidige rolle.

***

I november i fjor la vi frem stortingsmeldingen om menneskerettigheter for personer med utviklingshemming.

Vi vil at stortingsmeldingen skal brukes som en plattform for fremtidig politikk der tiltak og tjenester for personer med utviklingshemming er best mulig koordinerte og samordnet.

Meldingen er også et viktig verktøy for å løfte debatten.

Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi personer med utviklingshemming i dag er lite synlige, og blir sjelden hørt.

Meldingen legger rammene for framtidig politikk, og gjør rede for hva vi er grunnleggende opptatt av. Den vil etter planen behandles i Stortinget 30. mars.

Så må vi huske at en stortingsmelding ikke er slutten, men heller starten på et viktig arbeid.

***

Nylig fikk jeg et brev fra en dame som beskrev mennesker med utviklingshemming som «de minste blant oss». Jeg synes formuleringen var beskrivende.

Fordi det tegner et bilde av samfunnets ansvar for å tilrettelegge for at alle skal få mulighet til å delta, til å bli hørt og til å være trygge på at fellesskapet stiller opp når behovet for bistand er der.

Dette gjelder spesielt de som vil trenge tjenester og bistand gjennom et helt liv. Her spiller vernepleierne en avgjørende rolle.

Som både autorisert helsepersonell og sosialfaglig personell har dere en unik forståelse av enkeltmenneskets helhet. Forståelse av likeverd, likestilling, medvirkning og respekt for det frie valget til den enkelte.

Vernepleiere har en unik og verdifull kombinasjon for utviklingshemmede.

Kompetanse om helsehjelp og helsefremming på den ene siden. Og tilrettelegging av deltakelse og fokus på livskvalitet på den andre siden.

Derfor er jeg veldig glad for at det har vært en solid økning på om lag 40 prosent i vernepleier-årsverk i spesialisthelsetjenesten de siste ti årene.

Vi ser også en økning på nesten 30 prosent fra 2015 til 2021 i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Vernepleiernes kompetanse er både nødvendig og etterspurt på alle nivå.

Dere jobber også direkte med personer med rusavhengighet og pårørende. Kunnskapen dere har om hvordan atferd opprettholdes og kan endres med mestring er viktig når man jobber med personer med avhengighet.

I tillegg gir kunnskapen om miljøterapi, helsefag og forvaltning også mulighet til å bidra på ulike nivåer – fra forebygging, gjennom behandling til evaluering.

I løpet av dette året skal vi legge frem vår forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Her vil deres kompetanse være viktig.

***

Samtidig har vi en utfordring i årene som kommer.

Helsepersonellkommisjonen har vært krystallklare på det vil bli færre helsepersonell per pasient i årene som kommer. Det er også en utfordring at andelen av vernepleiere fra 55 år og eldre utgjør om lag én av fire. Det er en betydelig andel.

Utdanning av nye vernepleiere vil derfor være svært viktig i tiden som kommer.

***

Utdanner vi ikke nok, forplanter utfordringene seg videre til rekrutteringen.

Mange kommuner har store utfordringer med å rekruttere fagfolk. Rekruttering av vernepleiere er en del av dette bildet, noe som også løftes frem av helsepersonellkommisjonen.

Derfor har vi lagt frem en opptrappingsplan for heltid og god bemanning.

Den skal bidra til å sikre nok fagfolk med rett kompetanse i omsorgstjenesten. Målet er å bistå kommunene i deres arbeid med å løse fagfolkutfordringene i tjenestene – både på kort og lang sikt.

En annen side handler om å styrke fag, tjenesteutvikling og kompetanseheving. Her støtter vi det viktige arbeidet Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, NAKU, gjør på området.

I budsjettforliket ble vi enige om å styrke bevilgningen til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming med 3 millioner kroner i 2023.

Mangelen på vernepleiere må også møtes med planlegging og styring. Det betyr hensiktsmessig oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper.

Dette er viktig for god samhandling og bærekraftig bemanning. Vernepleieren sin kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemminger er viktig i dette arbeidet.  Dette må utnyttes lokalt og er en viktig lederoppgave.

***

La meg gå inn for landing med å dele noen refleksjoner rundt vernepleierens rolle i tiden fremover.

Helsepersonellkommisjonen har gitt oss en virkelighetsbeskrivelse som vi sammen må ta på alvor: Det blir færre fagfolk per pasient framover.

Men folk skal ha trygge og gode helse- og omsorgstjenester – også om fem, ti og tjue år.

Helsepersonellkommisjonen mener det er viktig å styrke generalistkompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Det er jeg enig i.

Vernepleierkompetansen er et glitrende eksempel på dette. Fagfolk med generell medisinsk og sosialfaglig kompetanse er grunnleggende for tjenestetilbudet i kommunene.

Vi trenger heltidsarbeid som standard og bedre oppgavedeling mellom alle personellgrupper. Vi må også gjøre samarbeidet mellom fastlegene, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sykehusene bedre.

Det har vært for mye deltid, for dårlig rekruttering og vi har vært for avhengige av importert arbeidskraft. Pandemien viste oss at det var utrygt.

Selv om det er åpenbart at mye burde vært gjort tidligere, velger jeg å se fremover. Vår felles helsetjeneste skal fortsatt gi trygghet for god og forsvarlig behandling til alle som trenger det.

Vi leser helsepersonellkommisjonens rapport nøye, og har nå sendt utredningen ut på en grundig høringsrunde. Den håper jeg dere også deltar i. Allerede kan vi si at vi har en plan for å ta oss gjennom dette:

Mange av utfordringene kjenner vi oss igjen i, og var noe av grunnen til at vi gikk til valg på en sterkere, offentlig helsetjeneste.

Den som er der for alle, uavhengig av geografi og størrelsen på lommeboka.

Det er åpenbart at vi trenger et fagarbeiderløft. Det gjelder alle fagarbeidergrupper som er relevante i helse- og omsorgstjenestene, særlig helsefagarbeidere.

Vi trenger også bedre oppgavedeling mellom alle personellgrupper også for vernepleiere. Dette er ikke begrenset til fagarbeidere, sykepleiere og leger.

Vi må sørge for å bruke alle fagfolks kompetanse riktig. For eksempel kan kombinerte stillinger mellom tjenestesteder være med å gi bedre oppgavedeling.

Det må bli enklere for folk å bo trygt hjemme lenger og hjemmetjenestene må få bedre kvalitet.

Innenfor psykisk helse må vi bygge ut de gode lavterskeltjenestene i kommunene.

Klarer vi dette, sikrer vi velferdsstaten også for neste generasjon eldre og for barna våre.

***

Kjære alle sammen,

selv om vi i dag markerer 50 år med historie, er det fremtiden vi forbereder oss på.  

Og helsepersonellkommisjonen slår fast: Vi må ta grep nå.

Da kan vi sikre velferdsstaten og gi trygghet også fremover.

For de som har bygget den og for generasjonene som kommer.

Takk for den massive jobben dere gjør.

Vår felles helsetjeneste står fjellstøtt på deres kompetanse og engasjement.

Gratulerer med jubileet – må det bli 50 nye år!