Verneprosessen er gjennomført som et pilotprosjekt, ”Frivillig vern av skog”, hvor skogeiere aktivt har tilbudt skogareal for vern. Før vernevedtak underskriver den enkelte skogeier en avtale om vern.

Kløft med frodig løvskog og edelløvtrær. Steinknapp naturreservat i Drangedal kommune i Telemark fylke. Foto: Tom H. Hofton.

- Jeg er svært tilfreds med at skogeierne på denne måten bidrar konstruktivt for å øke skogvernet, og med at samarbeidet mellom skogeiere og miljøvernforvaltning nå gir konkrete resultater, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Vernevedtaket er et ledd i regjeringens satsing på økt skogvern, som er omtalt i Soria Moria erklæringen. Norge har stor variasjon av skogtyper, også skogtyper som er sjeldne internasjonalt. Av cirka 3000 truede (rødlistede) arter i Norge lever rundt 1400 arter i skog. Norge har per i dag vernet cirka 1,4 prosent av produktivt skogareal i landet, og økt skogvern er et viktig tiltak for å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010.

Noen få skogeiere har avslått å underskrive avtale om frivillig vern, blant annet på grunn av endrede regler for skatt på erstatninger. Verneomfanget er derfor noe redusert i forhold til de verneforslag som ble sendt på høring: Et område utgår i sin helhet, og for et annet område er vernearealet noe redusert. Arealene som utgår kan bli vurdert på nytt i forbindelse med frivillig skogvern på et senere tidspunkt.

Miljøverndepartementet viser til at selv om avgrensningen ikke er optimal for alle områdene, noe som også miljøvernorganisasjonene har påpekt, innehar områdene viktige verneverdier.

Vernevedtaket innebærer at det ikke kan drives skogbruk i områdene. Annen bruk som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere.

• Foredrag til kongelig resolusjon (pdf - 156 kb)
• Faktaark med kart (pdf - 155 kb)

Kontaktperson: Seniorrådgiver Asbjørn Solås, tlf. 22 24 58 65