1000 flere lærere i skolen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 240-18 | Dato: 13.12.2018
Det er nå færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Antall lærere som underviser i fag de ikke har nok fordypning i er redusert med over 20 prosent siden 2015. – Vi skal ha en skole der elevene mestrer og lærer, og der elever som sliter får hjelp tidlig. Nå møter elevene oftere lærere med solid kompetanse og lærerne har fått mer tid til å se hver enkelt elev. Vi ser tydelige resultater av regjeringens politikk, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Siden 2015 har regjeringen sammen med KrF sikret betydelige midler til flere lærere i grunnskolen. I 2018 er det øremerkede tilskuddet i overkant av 1,4 milliarder kroner og i høst ble det innført en lærernorm som bestemmer maksimalt antall elever per lærer. Regjeringen har også gitt rekordmange lærere tilbud om videreutdanning. Målet er å styrke tidlig innsats i barneskolen, slik at ingen barn blir hengende etter.
Nye tall for skoleåret 2018-19 fra Utdanningsdirektoratet viser at regjeringens politikk virker. Satsingen har resultert i flere lærere i skolen og større lærertetthet:
- I år er det færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene.
- I år er det totalt 1 045 flere lærerårsverk til undervisning sammenlignet med 2017-18, og det er blitt 3 129 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014-15.
- Økningen i lærerårsverk er størst på 1.-4. trinn. Der er det nå 14,8 elever per lærer i ordinær undervisning. Det er en forbedring fra 16,2 i 2014-15.
- Også på mellom- og ungdomstrinnene (5.-7.trinn og 8.-10.trinn) har det vært nedgang i antallet elever per lærer, men fremgangen er ikke like stor.
De fleste skoler oppfyller lærernormen
Utdanningsdirektoratets tall viser også at de fleste skoler oppfyller lærernormen. Per 1. oktober hadde 75 prosent av skolene oppfylt lærernormen på 1.-4. trinn skoleåret 2018-19. På 5.-7. trinn oppfyller over 90 prosent av skolene kravet, mens 80 prosent oppfyller kravet på 8.-10. trinn. Av de skolene som ikke oppfyller lærernormen er det flere som mangler mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene.
Av de ti største kommunene er det åtte av ti som i gjennomsnitt* oppfyller normen på alle hovedtrinnene (se tabell under).
Behovet for å skaffe flere lærere for å oppfylle normen har vært størst i de store kommunene, og det er i disse lærertettheten øker mest.
– Tallene viser at de fleste skolene over hele landet har lykkes i å rekruttere mange nok lærere, og at de har planlagt godt for å klare å innfri kravene. Men det er fortsatt en vei å gå. Høsten 2019 skal normen skjerpes ytterligere. Derfor er det viktig at skolene og kommunene fortsetter det gode arbeidet med å ansette nok lærere og vi skal holde trykket oppe på lærerrekruttering, sier Sanner.
Regjeringen tar flere grep for å få flere til å jobbe som lærer. Blant annet er lærerutdanningen gjort til masterutdanning, og det er innført ordning for å slette studielån for lærere. I år var det rekordhøye søkertall til lærerutdanningene, og en av ti søkere til høyere utdanning vil bli lærer (se tiltakslisten nederst).
Flere lærere med tilstrekkelig fordypning
Innen 2025 skal alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk ha et nødvendig antall studiepoeng og fordypning for å kunne undervise i fagene. Siden 2014 har regjeringen gitt over 27 000 lærere tilbud om videreutdanning.
De nye tallene viser at andelen lærere som mangler tilstrekkelig kompetanse i fagene de underviser i, har gått tydelig ned. Det er 3400 færre mattelærere som mangler fordypning i år enn for tre år siden. Det er en nedgang på 28 prosent. For norsk og engelsk har nedgangen vært henholdsvis 26 og 19 prosent (se tabell under som viser forbedringen i de ulike fagene).
Andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte lærere i offentlige grunnskoler økte fra 4,0 prosent i fjor til 4,2 prosent i år.
– Innføringen av lærernormen har ikke gitt en betydelig økning i andelen ukvalifiserte, slik enkelte fryktet. Samtidig er jeg glad for at antallet lærere som mangler fordypning i fagene de underviser i fortsetter å gå ned som følge av regjeringens politikk. Lærere som har tatt videreutdanning gir tilbakemelding om at de blir bedre lærere. Det er bra, for en god lærer er det viktigste vi kan gi elevene våre, sier Sanner.
Antall elever per lærer i ordinær undervisning, 1.-10. trinn,
2009-10 til 2018-19
|
Skoleår |
Elev per lærer i ordinær undervisning |
|
2018-19 |
16,4 |
|
2017-18 |
16,8 |
|
2016-17 |
17,0 |
|
2015-16 |
16,9 |
|
2014-15 |
17,0 |
|
2013-14 |
17,0 |
|
2012-13 |
17,0 |
|
2011-12 |
17,0 |
|
2010-11 |
17,0 |
|
2009-10 |
16,8 |
Lærernormen – status nasjonalt og fylkesvis
|
|
Antall elever per lærer |
||
|
Fylke |
1.-4 trinn |
5.-7.trinn |
8.-10.trinn |
|
Akershus |
15,9 |
18,6 |
19,5 |
|
Aust-Agder |
14,8 |
16,7 |
17,1 |
|
Buskerud |
15,1 |
17,6 |
19,1 |
|
Finnmark |
10,5 |
11,9 |
11,8 |
|
Hedmark |
14,3 |
15,7 |
18,0 |
|
Hordaland |
14,7 |
17,0 |
18,8 |
|
Møre og Romsdal |
14,1 |
15,3 |
18,0 |
|
Nordland |
12,8 |
14,1 |
15,1 |
|
Oppland |
13,5 |
15,4 |
16,9 |
|
Oslo |
17,4 |
19,0 |
20,8 |
|
Rogaland |
14,9 |
17,4 |
19,5 |
|
Sogn og Fjordane |
12,1 |
13,2 |
15,6 |
|
Telemark |
14,7 |
16,4 |
17,9 |
|
Troms |
13,0 |
15,0 |
15,9 |
|
Trøndelag |
14,3 |
16,7 |
18,1 |
|
Vest-Agder |
14,6 |
16,8 |
18,7 |
|
Vestfold |
15,7 |
17,9 |
19,7 |
|
Østfold |
15,2 |
17,3 |
19,4 |
|
Nasjonalt |
14,8 |
16,8 |
18,4 |
Lærernormen – status de ti største kommunene
|
|
Antall elever per lærer i ordinær undervisning |
||
|
De ti største kommunene |
1.-4 trinn |
5.-7.trinn |
8.-10.trinn |
|
Bærum |
16,3 (oppfyller ikke) |
19,3 |
21,0 |
|
Drammen |
14,7 |
19,0 |
19,6 |
|
Bergen |
15,0 |
18,2 |
20,0 |
|
Oslo |
17,4 (oppfyller ikke) |
19,0 |
20,8 |
|
Stavanger |
15,2 |
18,1 |
20,2 |
|
Sandnes |
15,7 |
18,5 |
20,4 |
|
Tromsø |
15,3 |
17,6 |
19,8 |
|
Trondheim |
15,0 |
18,5 |
19,4 |
|
Kristiansand |
15,1 |
18,0 |
19,3 |
|
Fredrikstad |
15,3 |
16,9 |
19,8 |
- Den nye lærernormen gjaldt fra skolestart i 2018
- Den betyr at det i gjennomsnitt skal være maksimalt 16 elever per lærer på 1.-4. trinn, og 21 på 5.-10. trinn i ordinær undervisning
- Fra skolestart 2019 skjerpes kravet. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
- Høsten 2018 har kommunene fått en samlet øremerket bevilgning på 712 millioner kroner for å oppfylle lærernormen. For hele 2019 er bevilgningen 1,753 milliard kroner.
- Normen gjelder offentlige grunnskoler, og den gjelder for hovedtrinnene 1.- 4, 5.-7 og 8.-10.
- *Normen gjelder for hver enkelt skole. I kommuner der lærernormen er oppfylt i gjennomsnitt kan det være enkeltskoler som ikke oppfyller kravet.
- Tall på skolenivå finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider. Se deres analyse om lærernormen.
Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekrav om tilstrekkelig fordypning, 2015-16 til 2018-19
|
|
Totalt 1.-10. trinn |
|
|
|
|
|
Antall lærere |
|
Andel av total |
|
|
2015-16 |
2018-19 |
2015-16 |
2018-19 |
|
|
Norsk |
9 544 |
7 052 (ned 26 %) |
26 % |
19 % |
|
Matematikk |
12 399 |
8 965 (ned 28 %) |
38 % |
27 % |
|
Engelsk |
11 312 |
9 185 (ned 19 %) |
48 % |
39 % |
- Fra 2025 må lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk ha 30 studiepoeng på barnetrinnet, og 60 på ungdomstrinnet.
- De nye tallene fra Utdanningsdirektoratet kommer fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Der samles det årlig inn drøyt 1000 opplysninger om hver eneste grunnskole, om temaene elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT.
- Telletidspunktet er 1. oktober. Mer info på https://gsi.udir.no/
- Blant andre funn i GSI-tallene for skoleåret 2018/19:
- I år er det 636 350 elever i grunnskolen, 3 321 flere elever enn forrige skoleår.
- Fysisk aktivitet og helse er det mest populære valgfaget på ungdomsskolen.
- I år er det 13 597 voksne som får grunnskoleopplæring, rundt 450 flere enn i fjor.
- Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har gått noe ned siden i fjor. 43 prosent av elever får spesialundervisning hovedsakelig i den ordinære klassen.
- Leksehjelpsordningen er mest brukt av elever på 4.-7. trinn.
- Lærerutdanningen er blitt masterutdanning med økte opptakskrav. Gir økt kvalitet og lønn.
- Ordning for sletting av studiegjeld for de som tar lærerutdanning på normert tid og jobber som lærer etterpå.
- Videreutdanning. 27 800 lærere har fått tilbud siden 2014. Gir faglig fordypning, og større incentiv til å bli værende i skolen.
- Lærerspesialistordningen. Vil gi 1200 dyktige lærere en karrierevei i skolen i 2019.
- Samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og kommuner om lærerutdanningsskoler. Fikk 44,5 millioner kroner i 2018. Har betydning for lokalt samarbeid om rekruttering til læreryrket.
- Utdanningsdirektoratets arbeid med å utrede tiltak for at tilsatte i grunnskolen som ikke har fullført lærerutdanning, kan fullføre utdanningen. Fikk 7,5 millioner kroner i 2018.
- Rekruttering til samisk og kvensk lærerutdanning. Fikk 2,5 millioner i 2018 via Utdanningsdirektoratet.
- Rekrutteringstiltak rettet mot trinn 1–7, og rekruttering av menn og lærere med innvandrerbakgrunn. Fikk 10 millioner kroner i RNB 2018.
- Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling etablert av Kunnskapsdepartementet juni 2018. Samarbeidsforum med universitets- og høyskolesektoren og interesseorganisasjonene. Rekruttering er et viktig tema.