DNVGL 150 år - Norge som maritimt ledende knutepunkt

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen.

 

Takk for invitasjonen til jubileet.  Jeg glad for å være her i dag for å markere 150 år for DNV GL.

 

DNVGL er et selskap vi kan se til og lære av.

 

• Både DNV og GL har gjennom hele historien jobbet kontinuerlig med å posisjonere seg i den globale konkurransen.

 

• Gjennom arbeidet med å sikre liv, verdier og miljøet, har de hatt en balansert tilnærming til næringsliv og samfunnsliv.

 

• DNVGL har også skjønt, at grunnlaget for langsiktig suksess legges gjennom solide investeringer i strategisk forskning og utvikling.

 

Alt dette har gitt konkurransefortrinn.

 

Resultatet er et DNV GL som i dag består av 16 000 spesialister som gjennom sin kunnskap skaper resultater, deler kompetanse og overfører beste praksis til kunder fra 300 kontorer i mer enn 100 land.

 

I dag er DNV GL;

• verdens største skips- og offshore klassifikasjonsselskap;
• en ledende uavhengig ekspert på risikohåndtering i olje og gass;
• et kraftsentrum for verdens energiteknologi;
• og et av verdens fremste sertifiseringsselskap;

 

Som norsk næringsminister, er jeg stolt av at denne globale suksessen har sitt hovedkontor og utspring i Norge.

 

***

 

Videoen fra Rederiforbundet[1] understrekte hvordan lille Norge – er en stor maritim nasjon.

 

• Havområdene våre er 7 ganger større enn fastlandet og vi har en kystlinje som er lengre enn jordens omkrets.
• Målt i flåtens verdi ligger vi på femte plass i verden – målt i tonnasje på åttende plass; i antall skip, på sjette plass
• Næringen skaper verdier for mer enn 160 milliarder kroner årlig og sysselsetter omlag 105 000 mennesker. [2]

 

Havet har vært arbeidsplass for generasjoner av nordmenn.

 

Og den maritime klyngen i Norge legger fortsatt grunnlaget for et mangfold av bedrifter i hele landet.

 

Slik som her i byen.

 

• Shippinghovedstaden Bergen har en av Europas største havner.
• Totalt regner man over 20 000 ansatte i 1 300 bedrifter i maritim næring i Bergen. [3]
• Bergensregionen står for nesten en femdel av maritim verdiskaping i Norge. [4]

 

***

 

Men dersom Bergen og Norge fortsatt skal være ledende i internasjonal maritim konkurranse, må maritim næring gis den oppmerksomheten den fortjener.

 

Konkurransekraft må skapes og gjenskapes hele tiden.

Det vet dere i maritim næring, bedre enn de fleste.

 

I Sundvolden-plattformen forpliktet Regjeringen seg tidlig til å prioritere maritim næring.

 

Regjeringen har derfor nå besluttet å utarbeide en egen strategi for en helhetlig maritim næringspolitikk.

 

Den skal legges frem våren 2015.

 

Ansvaret ligger hos meg i Nærings- og fiskeridepartementet.

 

Strategien skal gi et helhetlig politisk grunnlag for vekst og verdiskaping i maritim næring.

 

Den skal:

• gi en fullgod beskrivelse av den norske maritime klyngen;
• den skal kartlegge utviklingstrekk de siste ti år;
• og den skal ikke minst, peke på fremtidige utviklingsmuligheter.

 

Jeg vet at næringen har store forventninger til vår maritime politikk.

Det har ikke minst blitt tydelig fra alle møtene jeg har hatt med representanter for dere.

 

Derfor legger jeg spesielt vekt på at strategien utvikles i tett dialog med næringen.

 

***

 

 

 

La meg si litt om hva strategien vil inneholde.

 

Først av alt: Denne regjeringen er svært opptatt av at Norsk næringsliv må dyrke sin innovasjonsevne.

 

Da er forskning og teknologiutvikling noe av det viktigste vi kan drive med.

 

Her er norsk maritim næring allerede i verdensklasse!

I tillegg er næringen en sterk drivkraft for resten av norsk næringsliv.

Dette skal vi beholde, og bygge videre på.

 

Regjeringen har allerede sett, at et av de viktigste stedene å gjøre en innsats nå, er innen næringsrettet kunnskap og kompetanse.

 

• Derfor har vi tilført midler til Brukerstyrt innovasjonsarena – BIA, vi har opprettet to nye såkornfond, og klyngeprogrammet Global Centres of Expertise.
• I tillegg har vi styrket Skattefunn-ordningen betydelig.

 

Dette er generelle programmer, men hvor maritim næring er store og viktige brukere.

 

I tillegg har vi økt bevilgningen til MAROFF-programmet.

 

Og vi har bevilget 15 mill. kroner til en videre utredning av et alternativ for Ocean Space Centre i Trondheim.

 

Forskningen der vil bidra til utvikling av ny teknologi for skip, olje- og gassinstallasjoner i tillegg til fartøy og utstyr til fiske og havbruk.

 

For å få mest mulig treffsikre tiltak fremover også, skal strategien vurdere alle virkemidlene for forskning, utvikling og innovasjon i maritim næring.

 

Det vil gi oss en pekepinn på hvor det eventuelt trengs ytterligere innsats fremover.

***

 

Uansett forskningsresultater, vil vi alltid trenge mennesker til å sette de lyse ideene ut i livet, og holde ting gående fra dag til dag.

 

Vel så viktig som kunnskap er tilgang på kompetente folk.

 

I en FAFO-rapport fra oktober i fjor kommer det fram at det utdannes bare halvparten av sjøfolkene vi trenger frem mot 2020.

 

Behovet er 10 000. Fra studiestedene blir det anslått at det kommer 5000.

I tillegg tiltrekker oljevirksomhet og rigg mye maritim kompetanse.[5]

 

For å møte dette problemet tilbyr noen bedrifter attraktive stipendordninger for lærlinger. Det er en fin løsning.  

 

Men det løser ikke de strukturelle utfordringene.

Det er absolutt behov for nye grep.

 

I strategien vil vi derfor gjøre rede for næringens kompetansebehov og vi vil finne tiltak som kan bidra til å dekke behovene.

 

Vi har allerede varslet at vi vil styrke den maritime utdanningen i Norge.

 

Statlig finansiering skal gjeninnføres, og vi skal styrke de maritime fagskolene. Dette vil gi enda flere gode fagfolk til maritime næringer.

 

***

 

Viktig kompetanse bygges som kjent ikke bare i skolene, men også ute på sjøen.

 

Norske sjøfolk med praktisk kunnskap er en av forutsetningene for maritim virksomhet her til lands.

 

Derfor ønsker vi også å lovfeste nettolønnsordningen for sjøfolk.

 

Dette er en del av arbeidet med å legge til rette for økt norsk flåte.

 

Vi ønsker både å sikre nok norsk operativ maritim kompetanse gjennom nettolønnsordningen, og å sørge for innflagging til NIS-registeret.

 

Derfor har vi nedsatt et utvalg som skal vurdere fartsområdebegrensningen i NIS og innretningen av nettolønnsordningen.

 

Vi venter nå på at fartsområdeutvalget leverer sin rapport. 

 

Da vil vi, som en del av strategiarbeidet, for alvor starte arbeidet med lovfesting, og mulige endringer i fartsområdebegrensningen.

 

For å sikre at det er attraktivt å føre Norsk flagg, er vi også opptatt av å ha en mest mulig effektiv sjøfartsadministrasjon. Her er det allerede gjort en del arbeid, men det kan likevel bli aktuelt med mer digitalisering og enklere prosedyrer.

 

***

 

En konkurransedyktig maritim næring på sikt er også helt avhengig av å være miljøvennlig.

 

FNs klimapanels siste rapport gjorde det enda klarere for oss, hvor viktig akkurat denne biten er.

 

 

 

Derfor vil regjeringen:

• Bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk.
• Vi vil endre gebyrer og avgifter, slik at miljøvennlig og sikker teknologi og design ikke straffes økonomisk.
• Og vi vil utrede en vrakpantordning for norskregistrerte skip. 

 

Som en del av strategien vil vi også utvikle en handlingsplan for ”grønn skipsfart”, og se på hva vi kan gjøre for å fremme nærskipsfarten.

 

***

 

Selv om norsk maritim næring i dag er global, har fortsatt geografien mye å si. Så med kystlinje og råderett i arktiske strøk følger både ansvar og muligheter.

 

Vi har ansvar for både miljøaspektene, og for å styrke maritim sikkerhet og beredskap.

 

Samtidig kan vår spesialkompetanse fra operasjoner i arktiske farvann gi konkurransefortrinn. Her åpner det seg nye muligheter for næringsutvikling og økt skipsfart. 

 

Her handler det om å legge til rette for å utnytte fortrinnene naturen har gitt oss.

 

Jeg er sikker på at de maritime næringene vil spille en helt sentral rolle, spesielt i nordområdene fremover.

 

I strategien vil vi drøfte både verdiskapingsmuligheter og myndighetenes arbeid for å legge til rette for maritim næring i Nord.

 

***

 

Det er et viktig poeng at vi unngår regionale løsninger, og heller satser på de globale.

 

Norge leder i dag arbeidet med Polarkoden i IMO.

Det er et globalt bindende regelverk for skip som seiler i polare områder.

 

Arbeidet er i ferd med å bli ferdig. Og vi håper å sluttføre i år slik at Polarkoden kan trå i kraft i 2016.

 

***

 

Den maritime næringen er og vil forbli global.

 

Det gjør det desto viktigere å sikre at norsk maritim næring, får stabile og konkurransedyktige rammebetingelser hjemme.

 

Og det gjør det viktig at vi følger med på det som skjer ute.

 

I strategien vil vi se på utviklingstrekk i de maritime markedene og kartlegge den internasjonale politikkutviklingen. Med dette som bakgrunn, vil vi også arbeide frem mål og strategier for Norges internasjonale arbeid.

 

***

 

I strategien vil vi også drøfte mulige synergier mellom norske havbaserte næringer.

 

Vi tror nemlig at det ligger et stort potensial i skjæringsfeltene mellom sjømatindustrien, maritim næring og offshore-næringene.

 

Og vi tror at det her kan være mye å vinne ved å trekke på hverandres styrker og kompetanse. Vi håper å identifisere hvordan vi best kan gripe mulighetene til ny blå vekst for det maritime Norge.

 

I alle spørsmålene som vil bli tatt opp i strategien, vil vi ta råd fra og spille på lag med næringen.

 

Derfor er også strategisk råd for maritim utvikling videreført.[6]

 

De 15 medlemmene i rådet kommer fra alle deler av maritim næring, forsknings- og utdanningssektoren, miljø- og fagbevegelsen.

 

Strategisk råd vil ha en viktig rolle i arbeidet med strategien og være en viktig sparringspartner. 

 

Skal vi skape en bærekraftig maritim næring for framtiden, er samarbeid med de som har best kunnskap om næringen – noe av det viktigste.

 

***

 

Nå gjenstår det for meg bare å ønske DNVGL lykke til i det videre arbeidet med å gjøre verden tryggere, smartere og grønnere.

 

På vegne av departementet vil jeg gratulere den oppegående jubilanten med dagen og ønske lykke til med resten av programmet i dag.

 

_***_