En plan som virker

Kommunereformen bør ikke handle om plassering av rådhus eller finberegning på kommunens inntektssystem. Det handler om innbyggerne og hvilke tjenester de får i dag og vil få i fremtiden, skriver kommunal- og moderniserinsminister Jan Tore Sanner i Nordlys.

Kommunereformen er en av vår tids største velferdsreformer. Nordlys har helt rett i sin leder når det skrives at vi trenger mer robuste kommuner for å gi innbyggerne gode tjenester og sikre sterke fagmiljøer.

Kommunereformen bør ikke handle om plassering av rådhus eller finberegning på kommunens inntektssystem. Det handler om innbyggerne og hvilke tjenester de får i dag og vil få i fremtiden. Kommunene bærer den tyngste børen i velferdssamfunnet vårt, og trenger større muskler om de skal klare de tunge løftene som venter.

For at barn i barnevernet, mennesker som trenger rusbehandling og eldre med demens skal få et godt tilbud trengs sterke fagmiljøer. I dag vet vi at det er mer snakk om fagperson enn fagmiljø enkelte steder. Med befolkningsutvikling, flyttestrømmer og ytterligere krav til tjenestene i kommunene blir ikke dette problemet mindre. Samtidig har storbyene utfordringer med å samordne planlegging av boligbygging, næringsareal, samferdsel, barnehager og skoler med sine nærmeste naboer.

En kommunereform er et langt løp, både politisk og praktisk. Som vanlig er det en fordel å være i forkant, og de kommunene som starter nå vil få det enklere senere. Derfor oppfordrer jeg nå til å vise lokalt lederskap, ta debatten om hvilke utfordringer kommunen får i årene som kommer, hvem det er naturlig å samarbeide med og hva man kan oppnå i fellesskap. Det gleder meg at det i følge Kommunal Rapport pågår slike prosesser i over 300 kommuner.

Nordlys etterlyser i sin leder en plan som virker, så her er planen:

Lokal forankring er viktig for resultatet. Jeg tror kommunereformen blir bedre når sammenslåinger bygger på lokale vurderinger – fremfor at jeg tegner et kommunekart. Derfor bør kommunene starte arbeidet nå.

Så trenger vi en vurdering av hva som egentlig kreves for å være en kommune i dag. Det har jeg bedt et ekspertutvalg vurdere, de leverer sin rapport før påske. De skal se på hvilke oppgaver kommunene har, for eksempel innen skole, barnevern, rusbehandling og psykisk helsehjelp. Hvis kommunene skal løse oppgavene, hva krever det i dag og i årene som kommer?

I vårens kommuneproposisjon presenterer vi planen for reformen, både mål, virkemidler og fremdrift. Deretter vil jeg våren 2015 legge frem en sak for Stortinget om hvilke nye oppgaver større og mer robuste kommuner kan få, og hvordan vi kan redusere statlig detaljstyring.

En vellykket reform vil gi sterkere fagmiljøer og bedre tjenester til innbyggerne. Men like viktig er et at det vil styrke lokalsamfunnene, det lokale selvstyret og flytter mer makt nærmere folk som bor i kommunene. En god kommunereform er en lokaldemokratireform.