Fylkesnytt fra Aust-Agder 1/2014

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om et nytt bioenergi-prosjekt som er i gang.

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om et nytt bioenergi-prosjekt som er i gang. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Nytt bioenergi prosjekt er i gang

Prosjektet er et samarbeid på tvers av fire fylker og skal gi et informasjons- og kompetanseløft.

Bioenergiprosjekt Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder vil øke bruken av bioenergi. Prosjektleder Kjetil Øi er ansatt hos Fylkesmannen i Aust-Agder. Han har kontorsted i Arendal, men vil være mye ute på reise.

Gjennom kurs, møter og oppsøkende virksomhet skal prosjektlederen i samarbeid med lokale kontakter i hvert av fylkene tilby råd og veiledning til interesserte aktører. Terskelen for å ta kontakt med prosjektlederen skal være lav, og han vil blant annet være behjelpelig i kontakten mot Innovasjon Norge og deres program for finansiering av bioenergianlegg.

Prosjektet har flere målgrupper, men retter seg særlig mot primærnæringen. Prosjektlederen skal jobbe for at ikke-fornybare energikilder og elektrisitet blir erstattet med bioenergi der det ligger til rette for det. Samtidig er det et mål at jord- og skogbrukere skal motiveres og utrustes til å ta del i verdikjeden som brenselsprodusenter eller varmeleverandører.

Prosjektet er eid og finansiert av Innovasjon Norge, fylkesmennene i de fire fylkene og fylkeskommunene i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. I alle fylkene har det stedvis vært gjort mye for å øke bruken av bioenergi. Men sammenligner vi med hva som er utbygd i andre regioner med liknende ressursgrunnlag er potensialet for økt bruk av bioenergi stort. Prosjektet har en varighet på to år med mulighet for forlengelse ytterligere ett år.

Prosjektleder Kjetil Øi
Prosjektleder Kjetil Øi. (Foto: Reidar Tveiten)


  

Moderne sauefjøs i tre

Fra sauefjøset til Marit og Sven Reiersen
(Foto: Kjellaug Øvreås)

Det klimavennlige fjøset er bygd med lafta vegger og tak i massivtre.

Mer enn 50 skuelystne bønder og andre med tilknytning til næringa hadde tatt turen til Hornnes 19. februar for å se på det nye fjøset til Marit og Sven Reiersen. Den offisielle åpningen av sauefjøset ble foretatt av ordfører i Evje og Hornnes, Bjørn Ropstad.

Å bygge i tre er et godt valg for miljø og klima og gir et helt annet klimaavtrykk sammenlignet med bygg i andre materialer. En stor andel av materialene i dette fjøset er i tillegg kortreiste. Taket på bygget er laget av materialer produsert av tømmer hentet på egen eiendom. Det består av mer enn 9000 meter med 2x6 toms plank som er skrudd sammen på høykant. Over dette ligger det plater. Veggene i bygget er laget av omtrent 100 kubikkmeter med tømmer, totalt for hele bygget er det brukt omtrent 250 kubikk med tømmer.

Fjøset er valgt som et av Norturas visningsfjøs for småfe og er et godt eksempel på et fjøs hvor alt ligger til rette for at både dyr og mennesker skal trives. På grunn av treets egenskaper i å utligne skiftninger i fuktighet er innemiljøet i fjøset godt med lite kondensproblemer. Videre gir tre et behagelig lydbilde, og et fjøs bygd i tre er etter manges mening pent å se på. En fôrkutter som henger i skinnebane er bra med tanke på HMS. Og den gjør at stellet kan gjøres effektivt.

Fra sauefjøset til Marit og Sven Reiersen
Fra sauefjøset til Marit og Sven Reiersen. (Foto: Kjellaug Øvreås)

 

Fotråte hos sau i Aust-Agder

Fotråte er påvist i 14 besetninger i Aust-Agder.

Fotråte, også kalt smittsom klauvsjuke, er klassifisert som en B-sykdom. Fotråtebakterien er smittsom, og sykdommen har store konsekvenser for dyrevelferd og økonomi i småfeholdet. Sykdommen ble påvist i 2008 og har vært begrenset til Rogaland frem til høsten 2013.

Høsten 2013 ble det påvist fotråte hos sau i Aust-Agder. Etter funn på slakteri fattet Mattilsynet mistanke om fotråte i tre flokker i Valle. Prøvetaking medførte påvisning i alle tre. Gjennom videre oppfølging av kontaktbesetninger fant Mattilsynet flere tilfeller av alvorlige symptomer. Dette gjorde at tilsynet besluttet å undersøke alle de 280 besetningene i Aust-Agder. I løpet av 2013 ble fotråte påvist i totalt 14 besetninger i Aust-Agder, 9 i Valle, 2 i Bygland, 2 i Grimstad og 1 i Birkenes. Besetningene utenfor Valle hadde hatt livdyrkontakt med Valle-besetningene.

Besetninger med påvisning har frem til 2013 kunnet gå inn i et frivillig saneringsprogram i regi av Prosjektet Friske føtter og fått økonomisk kompensasjon. Prosjektet skulle etter planene avsluttes i løpet av 2013, men på grunn av spredning utenfor Rogaland er prosjektet nå forlenget. Ordningen med økonomisk kompensasjon for frivillig sanering har vært finansiert gjennom bevilgninger i jordbruksoppgjøret. Det ble ikke søkt om dette til forhandlingene i 2013, ut fra en antagelse om at allerede bevilgede midler ville dekke behovet for utbetaling i prosjektperioden.

Mattilsynet har derfor endret sin forvaltningspraksis for sykdommen og gitt pålegg om sanering og avlivning av enkeltdyr etter vurdering. Tre av besetningene i Aust-Agder kom inn under ordningen med frivillig sanering og blir kompensert økonomisk slik det tidligere har blitt praktisert. De resterende 11 besetningene med påvisning har nå fått et pålegg fra Mattilsynet om å gjennomføre saneringsprogrammet som er utarbeidet av prosjektet «Friskere føtter». Fylkesmannen i Aust-Agder har tatt kontakt med foretakene som har fått pålegg og informert om erstatningsordningen.

Med tanke på alvorlighetsgraden av sykdommen er vi fornøyd med at prosjektet «Friskere føtter» videreføres i 2014. Den erfaring og kompetanse som er opparbeidet i prosjektet så langt er verdifull i arbeidet med å bekjempe sykdommen. 

Samling av sau på heia i Valle LSK
Samling av sau på heia i Valle. (Foto: Lisbeth Svendsen Kismul)

 

Hvordan kan vi best utnytte fremtidens muligheter i skogbruksplanleggingen?

Etter en periode med stor aktivitet innen skogbruksplanlegging i Aust-Agder ser vi at ajourføring av eksisterende datagrunnlag har et potensiale vi bør utnytte bedre fremover. 

Skogbruksplanlegging og miljøregistering er en oppgave som sjelden får oppmerksomhet. Resultatene av denne virksomheten gir kanskje et viktigere bidrag til aktiviteten i skogbruket enn det mange er klar over, ettersom mange kommuner får et kraftig oppsving i hogst, skogkultur og veibygging årene etter at skogeierne har fått nye skogbruksplaner.

I forbindelse med revisjon av «Hovedplan for skogbruksplanlegging» er det naturlig å gjøre seg noen refleksjoner om fortsettelsen. Skogbruksplanleggingen har gjennomgått en stille revolusjon de to siste tiår og for fullt tatt skrittet inn i den digitale tidsalder. En stor andel av de kommunedekkende takstprosjektene gjennomføres i dag som lasertakster, der data fra Geovekst brukes i beregningene. Det er tankevekkende at fokuset på skogeiernes behov har endret seg lite i samme tidsrom. Her vil nærmest enhver forbedring gi stor gevinst. Skogeierne er den sentrale målgruppen og sitter med nøkkelen til å utløse all aktivitet i skogbruket.

Skogdag
Skogdag. (Foto: Jens Arild Kroken)

Aust-Agder har i likhet med de andre fylkene på Sørlandet og Østlandet gjennomført område-takster i alle kommuner i flere omganger. Skogeierne i fylket har nå et gunstig utgangspunkt, i og med at over 70 prosent av skogarealet har datagrunnlag nyere enn 5 år. Dette gir en enestående mulighet til å opprettholde høy kvalitet på skogeiernes planer. Skogeierne med nye skogbruksplaner bør derfor oppfordres til å delta i fellesprosjekter for oppdatering og supplering av disse, fremfor å vente i 15 år på et tilbud om en tradisjonell takst.

Skogeiersamvirket tilbyr i dag web-løsninger som både gir skogeierne innsyn i egne skogdata, mulighet for kontinuerlig vedlikehold og for periodisk framskrivning av data. Disse verktøyene bør bli reelle alternativ i et fremtidig opplegg for ajourføring av skogbruksplaner for flertallet av skogeierne. Økt levetid på planene vil gi bedre utnyttelse av tidligere investeringer og derfor være lønnsomt både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk. 

Modellen vil fullt ut dra nytte av nasjonal infrastruktur som

Skogeierne vil trenge sterk økonomisk motivasjon for å velge å delta i fellesprosjekter. Deres gevinst må være lavere plankostnader og reell mulighet til å utnytte fordelene i en digital hverdag. Dette omfatter så vel gjennomføring av hogst- og skogkulturoppdrag som optimalisering av fremtidig skogbruksvirksomhet gjennom god planlegging. 

I den kommende fase blir det viktig å høste erfaringer gjennom å realisere pilotprosjekter.

Vegårshei Skog i Vegårshei
Skog i Vegårshei. (Foto: Jens Arild Kroken)