Fylkesnytt fra Aust-Agder 2/2014

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om den gode vekstsesongen i Aust-Agder i år.

Fylkesmannen i Aust-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om den gode vekstsesongen i Aust-Agder i år.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

God vekstsesong i Aust-Agder i år

Mild vinter og tidlig vekststart på våren gav en god start på vekstsesongen. God opptørking og høye temperaturer gav muligheter for en tidlig våronn og lang vekstsesong.

Vekstforholda i Aust-Agder i vår var gunstige for planteveksten.  Reddal i Grimstad, mai 2014.
Vekstforholda i Aust-Agder i vår var gunstige for planteveksten. Reddal i Grimstad, mai 2014. (Foto: Kjellfrid Straume, Fylkesmannen i Aust-Agder)

I Aust-Agder brukes en stor andel av det dyrkede arealet til grovfor. 1. slåtten ble tatt forholdsvis tidlig og gav bra avlinger med god kvalitet. Lite nedbør og varmt vær i juni og juli gav en varierende og dårlig 2. slått. Nedbør på ettersommer har gitt god vekst, slik at det kan bli en bra 3. slått i de områdene det er aktuelt. Sammenliknet med foregående år hvor det har vært til dels knapphet av grovfor i fylket ser det i år ut som det er overskudd av fôr for fylket som helhet.

For potet og grønnsakskulturer har vekstsesongen vært særs god for de som har kunnet utnytte temperatur og solinnstråling. Lite nedbør i juni og juli har vært utfordrende med hensyn på merarbeid og kapasitet på vanning, men de som har fått tilført nok vann har kunne høste meget gode avlinger. Planteskadegjørere som normalt er en utfordring, f.eks. tørråte, har i år vært enkelt å håndtere. En stor andel av grønnsaksproduksjonen som foregår i fylket går til industri. Også her ligger det an til avlinger godt over middels.

Dyrking av korn skjer kun i begrenset omfang i fylket, men gode vekstvilkår kombinert med optimal oppfølging har gitt avlinger av høsthvete på opptil 1 tonn/daa. Produksjonen av grasfrø som timotei og engsvingel har i år hatt gode vilkår, og det har blitt høstet avlinger godt over middels. Gode forhold under høsting gjorde at frøet holder god kvalitet, og det ble lite merarbeid med tørking av frøet.

I september har det kommet store nedbørsmengder lokalt i fylket. Dette har ført til høy vannføring i enkelte vassdrag med påfølgende oversvømmelse av potetarealer. Foreløpig har det kommet inn melding om avlingsskade for tre produsenter. Hvorvidt det dreier seg om totalskade eller om deler av avlingen kan berges, er enda litt tidlig å si.

Ekstremnedbør viste hvilke skogsveier som holder

Åmli kommune opplevde store mengder nedbør fra lørdag 30. til søndag 31. august. Den meteorologiske stasjonen på Nelaug fikk 106 mm. I Tovdal, lenger nord i kommunen, ble det målt hele 154 mm. Dette er sannsynligvis ny lokal nedbørsrekord. Mye av regnet kom i løpet av få timer. Det resulterte i omfattende skader både på det offentlige og private veinettet. Deler av skogsbilveinettet fikk også store lokale ødeleggelser.

Skogsbilvei.
Skogsbilvei. (Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Aust-Agder.)

Slik ekstremnedbør er det vanskelig å ta full høyde for i dimensjonering og planlegging av skogsbilveier. Kunnskap om flommer og flomberegning, dimensjonering av grøfter, stikkrenner og kulverter kommer til kort. Det er ikke praktisk mulig å planlegge for slike forhold. Det er likevel tydelig at valget av moderne veibyggingsteknikk hindrer de alvorlige og kostbare skadene. De er stort sett begrenset til erodering og bortskylling av topplagsmasse over en kort strekning der stikkrenne eller kulvert er oversvømmet. Selve veikroppen ligger intakt og reparasjonskostnaden er overkommelig. De gamle veiene som er bygd opp av stedegne morenemasser, utilstrekkelig dype, ikke gjennomskutte grøfter og små stikkrennedimensjoner har fått totalhavari over lengre strekninger. I noen få tilfeller er mindre lokale løsmasseskred utløst.

Aust-Agder var tidlig ute med moderne byggeteknikk. Det ble allerede tidlig på 80-tallet brukt sprengstein som overbygning/bærelag og knust maskingrus til slitelag. De siste 25 årene har denne veibyggingsteknikken vært enerådende både for nyanlegg om ombygging i fylket. Det har resultert i svært solide veier med helårs bæreevne uavhengig av værforholdene og enkelt, billig vedlikehold. Kostnadsnivået er imidlertid høyt og gjennomsnittet på nær dobbel meterpris av «løsmassefylkene» lenger øst. Vi fastholder vår strategi der vi satser på kvalitet (veier av sprengstein med tilstrekkelig bæreevne) framfor kvantitet. Vi er overbevist om at den er rett og synes vi får stadig oftere bekreftelser på det.

Agder Wood har økt interessen for bærekraftige bygg

Etter fire år med veiledning avsluttes Agder Wood-prosjektet med en konferanse 30. oktober.   

Fra byggingen av nærings- og leilighetsbygg i massivtre i Iveland sentrum.
Fra byggingen av nærings- og leilighetsbygg i massivtre i Iveland sentrum. (Foto: Finn Terje Uleberg, Iveland kommune.)
                                      

– Agder Wood har bidratt til betydelig økt interesse for energieffektiv og bærekraftig byggeri, sier prosjektansvarlig for Agder Wood hos Vest-Agder fylkeskommune, Sigvart Bariås. 

– Gjennom Agder Wood håper vi at bedriftene i vår region har blitt mer konkurransedyktige og bedre rustet til å møte fremtidens krav til byggeri, fortsetter prosjektansvarlig Bariås. Å endre måten å bygge på både når det gjelder materialvalg og energiløsninger er krevende. Her har Agder Wood hatt en viktig rolle i å følge opp prosjekter som ønsker en mer fremtidsrettet og miljøvennlig utvikling innenfor sektoren. 

Agder Wood er et prosjekt for utvikling av bærekraftige bygg i Agder. Målet er mer miljøvennlig og innovasjonspreget trebyggeri, lavere energibruk, nyskapende trearkitektur og utvikling av regionale kompetansemiljøer. Gjennom prosjektperioden har titalls piloter fått gratis hjelp og profilering. For å kvalifisere som pilot i Agder Wood må det blant annet bygges etter passivhusstandard og med en stor andel tre. 

– Agder Wood har gitt oss faglig inspirasjon og støtte og bidratt til at prosjektet vårt her i Iveland endte opp som et massivtrebygg, forteller Egil Mølland som er prosjektleder for sentrumsutvikling i Iveland kommune. Til våren er 14 av de 38 leilighetene samt næringsfløyen ferdigstilte. Her er det blant annet dagligvarebutikk, kafé, interiørbutikk og bibliotek. 

30. oktober arrangeres en avslutningskonferanse for Agder Wood hvor et utvalg av pilotene som har fått råd blir presentert. Sluttrapporten fra prosjektet, med beskrivelser av alle piloter, blir også tilgjengelig her. 

Prosjektet Agder Wood finansieres og eies av Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder samt Husbanken region sør.

Inn på tunet-prosjekt for rusavhengige

Et tverrfaglig prosjekt for å etablere et nytt hverdagsliv for tidligere rusavhengige er i oppstarten på en Inn på tunet-gård i Lillesand.

På Inn på tunet-gården Kjerlingland er hestene viktige i arbeidet med mennesker.
På Inn på tunet-gården Kjerlingland er hestene viktige i arbeidet med mennesker. (Foto: Lisbeth Svendsen Kismul, Fylkesmannen i Aust-Agder)

I dette pilotprosjektet får fem tidligere rusavhengige, som har vært på behandlingsinstitusjon, tilbud om et opplegg på en Inn på tunet-gård. De får opplæring og veiledning for å delta i arbeidet på gården, spesielt i arbeidet med dyr. Brukerorganisasjonen A-larm stiller med likemenn som samhandler med brukerne og følger dem opp. Forskning viser at situasjonen for mennesker som kommer fra en behandlingsinstitusjon er spesielt krevende. Det er få tilbud tilgjengelig sett i forhold til behovet. Sjansene for tilbakefall til videre rusbruk er derfor stor.

Det faglige fundamentet for prosjektet er en kobling mellom likemannsarbeidet og kunnskap fra antrozoologi-feltet, som er et tverrfaglig fagfelt om samhandling mellom dyr og mennesker. Prosjektet er et samarbeid mellom bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm, Inn på tunet-gården Kjerlingland, Universitetet i Agder og fylkesmennene i Aust-Agder og Vest-Agder.

Prosjekt «Ville vekster og urter for økt matglede på Agder»

Flere serveringssteder, gårdsbutikker og gartnerier på Sørlandet har signalisert at det er et behov for kommersiell produksjon av ville vekster og urter fra Agder. En del mataktører benytter slike vekster, og det er både tid- og ressurskrevende arbeid å høste vekstene fra naturen. En kommersiell produksjon av aktuelle vekster er derfor ønskelig.

 Aust -Agder sopp- og nyttevekstforening arrangerte ramsløkkveld i april. Her fikk deltakerne smaksprøver og gode tips til foredling og konservering.
Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening arrangerte ramsløkkveld i april. Her fikk deltakerne smaksprøver og gode tips til foredling og konservering. (Foto: Siv Lene Gangenes Skar/Bioforsk Øst Landvik.)
 
Platte med småretter laget på lokale råvarer hos Smag & Behag.
Platte med småretter laget på lokale råvarer hos Smag & Behag. (Foto: Siv Lene Gangenes Skar/Bioforsk Øst Landvik.

Forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk Øst Landvik har med bakgrunn i dette satt i gang prosjektet «Ville vekster og urter for økt matglede på Agder». Gjennom prosjektet skal en forsøke å kartlegge hvilke vekster som er aktuelle. Ramsløk, strutsevinge, strandkoreander, søterot og kvann er arter som er nevnt i denne forbindelsen. Videre skal prosjektet se nærmere på om dyrkede varianter av de ville vekstene egner seg like godt som de ville variantene. Naturlige spørsmål er om vekstene har mistet sin naturlige «ville» smak og om det er mulig å dyrke de ulike vekstene kommersielt.

Bedriften Hjemme hos Wenche på Hisøy bruker mye lokale råvarer, også urter og ville vekster. Bedriften vil gjerne utvide utvalget av disse vekstene. Restauranten Smag & Behag i Grimstad har et ønske om å bruke lokale råvarer, urter og ville vekster. Flere andre bedrifter i Agder ønsker å bruke nye smakstilsettere til sine produkt. Her kan nevnes Nøgne Ø – det kompromissløse bryggeriet, bakeriet Sam Berg, Bjåen gård på Hovden, Hesnes gartneri og kjøkken med flere. Bedriften Bjellandstrand gård på Tromøya har denne sommeren bygget en 8 dekar stor hage som skal fungere som en opplevelses- og terapihage. Denne hagen vil gi ferske råvarer av urter, grønnsaker, bær og spiselige blomster etter sesong.

Hovedmålet med prosjektet er økt produksjon og tilgjengelighet av ville vekster og urter. Prosjektet skal gi mulighet for tilleggsnæring og økt lønnsomhet for både produsenter og matbedrifter i Agder. Prosjektet samarbeider med andre lokale matprosjekter i Agder. Ved å overføre kunnskap og utveksle erfaringer kan mataktører i vår landsdel synliggjøre gode mattradisjoner for både lokalbefolkning og turister. Fylkesmannen har delfinansiert prosjektet med BU-midler. 

Ramsløk
Ramsløk (Foto: Siv Lene Gangenes Skar/Bioforsk Øst Landvik.)