Tidlig, tydelig og samlet - Norge i det indre marked

Nærings- og fiskeridepartementet og NHO inviterer til Indre markedskonferanse

Nærings- og fiskeridepartementet og NHO inviterer til Indre markedskonferanse

Sjekkes mot framføring

[Innledning]

Kjære alle sammen,

 

Veldig hyggelig, men selvsagt også helt naturlig, at min kollega Vidar Helgesen er til stede her i dag. Og en spesiell velkommen også til deg ambassadør Giorgio Novello.

 

Velkommen hit til den femte indre markedskonferansen i regi av NHO og Nærings- og fiskeridepartementet.

 

For norske bedrifter er dette en viktig møteplass for å utveksle erfaringer og for å oppdatere seg på siste nytt.

 

For norske myndigheter er dette en mulighet til å få innspill fra dere på hva som fungerer og ikke fungerer i møtet med det indre marked.

 

Som dagens hovedtema peker på: det er viktig at myndigheter og næringsliv kan fremstå med en tidlig, tydelig og samlet stemme i EU.

 

  • Det handler om at vi skal være tidlig ute med å påvirke pågående prosesser i EU.
  • Det handler om at vi skal være tydelig i vårt budskap overfor EU og medlemslandene,
  • Og det handler om at vi skal stå samlet i vårt møte med EU-institusjonene.

 

[Det indre marked]

 

Det indre marked er Norges viktigste marked. Det blir tydelig når vi vet at 80 prosent av det vi selger av varer går til EU. Og 65 prosent av alle varene vi kjøper kommer fra EU.

 

Med så store økonomiske interesser som vi har i EU i dag, er det ingen tvil om at det indre marked er viktig for velferdsutviklingen også i Norge. Det er i vår interesse at Europa får fart på veksten – og på sysselsettingen. Og det er viktig for oss at det indre marked fungerer godt.

 

***

 

Det indre marked bygger på tanken om at det skal være fri bevegelse av varer og tjenester, personer og kapital under lik rettstilstand og like konkurransevilkår.

 

I en ideell verden skulle dette gjort at handelen foregikk på like vilkår.

 

Som dere vet like godt som meg: slik er det dessverre ikke alltid.

 

Ulik praktisering av regelverk og forskjellige rettstradisjoner er blant faktorene som skaper handelshindringer for næringslivet.

 

Næringsdepartementet er et stort EØS-departement. Disse forholdene er viktige for oss. Vi jobber hver dag for et mer velfungerende indre marked.

 

Selv om vi ikke har mulighet til å stemme over nye lover og regler i EU, jobber våre eksperter daglig med å videreutvikle det indre marked.

 

[Foregangslandsinitiativet]

 

Vi må utnytte potensialet som ligger i det indre marked.

 

Derfor er vi veldig stolte av at Norge – som ett av 20 land – nå er blitt et foregangsland når det kommer til å forbedre og effektivisere det indre marked.

 

Som en del av Front Runner’s Initiative – eller på norsk Foregangslandsinitiativet – skal vi gå i bresjen for å fjerne unødvendige handelshindringene i markedet.  

 

Dette initiativet foregår utenfor EUs vanlige prosedyrer og institusjoner. Men både Europakommisjonen og Italia, som nå har presidentskapet, støtter samarbeidet.

Vi skal identifisere handelshindringene som dere – bedriftene – møter på i hverdagen. Derfor er konferansen i dag så viktig. Nå har dere muligheten til å fortelle oss hvor skoen trykker.

 

Så langt er det pekt ut fire prioriterte områder for dette samarbeidet:

 

For det første skal vi identifisere handelshindringer ved netthandel på tvers av landegrensene.

 

For det andre vil vi se på andre lands erfaring med indre markedssenter. Vi vil vurdere om dette også er aktuelt i Norge.

 

For det tredje skal vi se på de økonomiske konsekvensene av at yrker er regulerte.

 

For det fjerde er det et mål at hvert enkelt land skal ha et eget nettsted – et kontaktpunkt – der bedrifter får nødvendig informasjon om hvordan å selge tjenester i et EØS-land. I Norge ligger dette i Altinn.

 

Med andre ord: Norges deltakelse i ”Frontrunner” vil komme det norske næringslivet til gode.

 

Målet vårt er at det skal være lettere for norske bedrifter å være aktive i EØS-området. Og at det skal være lettere for bedrifter fra EØS-området å være aktive i Norge.

 

I ”Frontrunner” deltar vi på lik linje med andre EU-land. Vi er med i det ”gode selskap” – og vår stemme teller. En tettere dialog med gode handelspartnere i EØS er også viktig for oss i et lengre perspektiv. Dette skal statsråd Helgesen snakke om senere i dag.

 

***

[Ny Europakommisjon]

 

Da jeg stod på talerstolen under fjorårets seminar snakket jeg om hvor viktig det er at vi utnytter handlingsrommet som EØS-avtalen gir oss.

 

Da siktet jeg selvfølgelig ikke til at vi skal innføre en rekke særnorske regler, slik at vi påfører næringslivet unødvendige handelsrestriksjoner og høyere kostnadsnivå.

 

Det jeg siktet til var at:

 

  • Vi må være med på å påvirke utviklingen i det indre marked hele veien, fra regelverket er en sped idé til rettsakten vedtas, og
  • Vi må komme inn tidlig, vi må bidra med konstruktive synspunkter. Ikke minst må vi stå løpet helt ut.

 

Derfor følger vi nøye med på det nye arbeidsprogrammet for den nye Europakommisjonen og president Jean-Claude Juncker.

 

I sine prioriteringer for de neste fem årene har han satt seg som hovedmål å øke konkurranseevnen, øke investeringene og å skape flere arbeidsplasser.

 

En viktig del av Junckers prosjekt er å videreutvikle det indre marked. Dette skal skje ved hjelp av regelforenkling og fjerning av unødvendig regelverk.  

 

Forenklingsarbeidet er et stort satsingsområde også her hjemme. Vi er klare på at tiden skal brukes på verdiskaping – og ikke på å fylle ut skjemaer.

 

Næringsråd i Brussel, Lars Erik Nordgaard, skal senere i dag gi oss siste nytt om hva vi kan forvente oss av næringspolitikk fra den nye Europakommisjonen.

 

[TTIP]

 

En annen prosess vi følger nøye med på er utviklingen av frihandelsavtalen mellom EU og USA – TTIP. Forhandlingene er fortsatt i en relativt tidlig fase der det er vanskelig å vurdere hva utfallet blir.

 

En eventuell avtale vil få både positive og negative konsekvenser for Norge.

 

  • På plussiden vil økt vekst og kjøpekraft også være bra for norsk økonomi.
  • På minussiden vil vi se en forverret konkurransesituasjon for enkelte deler av norsk næringsliv – blant annet fiskeeksporten.

 

En utfordring for oss er at vi står utenfor forhandlingene – og dette er krevende. Vi er opptatt av hva som skjer i forhandlingene – og derfor er TTIP alltid tema når jeg møter kolleger fra EU-landene.

 

Så er vi selvsagt glade for at Europakommisjonen har åpnet for å gi oss informasjon om de delene av forhandlingene som berøres av EØS-avtalen. Den første orienteringen finner mest sannsynlig sted i desember.

 

Nå befinner vi oss på et stadium der vi følger forhandlingene nøye, innhenter relevant informasjon og kommuniserer våre interesser til EU og USA.  

 

[Formuesskatt]

 

Å være tett på prosessene i EU er veldig viktig. Men det er også ting her hjemme vi kan ta tak i for å bedre vilkårene for norsk næringsliv.

 

Da tenker jeg selvfølgelig på formueskatten. Vi ønsker å redusere formueskatten fordi det er en skatt på norske eiere som utenlandske eiere slipper unna. En reduksjon av formuesskatten vil virke konkurranseskjerpende for det norske næringslivet. Og det vil minske kostnadsforskjellene mellom Norge og utlandet.

 

Denne regjeringen er opptatt av å legge til rette for best mulige rammevilkår for næringslivet. Det gjør vi gjennom:

 

  • Å føre en aktiv Europapolitikk,
  • Å fjerne skatter og avgifter, og
  • Ved å tilgodese næringsrettet forskning i statsbudsjettet,  

 

[Avslutning]

 

Kjære alle sammen,

 

Handelen vår med Europa har økt med nesten 80 prosent de siste ti årene. I 2013 kjøpte vi varer fra EU til en verdi av 340 milliarder kroner, og vi solgte varer til EU til en verdi av 740 milliarder kroner.

 

Denne regjeringen har en tydelig ambisjon om at vi skal være tettere på prosessene i EU.

 

  • Vi har blant annet utpekt en egen Europaminister, som det siste året har skapt tettere forbindelser mellom Norge og Brussel. 
  • Vår deltakelse i ”Frontrunner” viser at vi har økte ambisjoner for det norske næringslivet i det indre marked. 
  • Og vi følger nøye med på forhandlingene av TTIP-avtalen og planene til den nye Europakommisjonen.

 

Også er det selvfølgelig gledelig at norske bedrifter etablerer egne kontorer i Brussel. DNV GL er et siste eksempel på nettopp dét.

På den måten kan vi samarbeide og utnytte hverandres nettverk i Brussel for å oppnå best mulig vilkår for norske bedrifter. God europapolitikk er også god næringspolitikk!

 

Før jeg overlater ordet til vår medarrangør NHO og Kristin Skogen Lund, vil jeg ønske dere alle en god konferanse. Bruk anledningen denne møteplassen gir – del erfaringer og gi innspill.

 

Tusen takk for oppmerksomheten!