Næring for klima

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Oslo Rådhus

Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen.

 

Den siste rapporten fra FNs klimapanel er tydelig:

  • det blir varmere,
  • det blir mer ekstremvær,
  • og havnivået stiger.

 

Konsekvensene ser vi allerede.

 

Kostnadene ved ekstremvær, flom og oversvømmelser øker. I Norge merkes det blant annet på forsikringsutbetalingene for naturskader.

 

Andre steder kan det være enda verre. Da jeg var i London i går og i helgen, traff jeg politikere som fortalte om en vår i gummistøvler – på besøk til flom etter flom rundt om i landet.

 

John Kerry og David Cameron har begge sagt at klimaendringene utgjør en alvorlig trussel for internasjonal sikkerhet og stabilitet.

 

Ingen av oss kan lenger si at dette er noen andres problem.

Derfor er jeg glad for at store deler av næringslivet, så vel som kommunale myndigheter og oss i rikspolitikken, er enige om at vi må ta ansvar.

 

***

 

Klimaforliket i Stortinget betyr at Norge skal redusere utslippene med 30 prosent innen 2020 og være karbonnøytralt i 2050. Med regjeringens nye politikk, skal vi forsterke dette.

 

Samtidig har dere her i dag sagt at dere vil bidra til 50 prosent kutt i klimagasser i Oslo innen 2030.[1]

 

Det er bra, og det er ambisiøst.

 

Det finnes jo ikke noen ”quick fix” for dette.

Det er hardt arbeid som skal til.

Det gjelder både offentlige myndigheter og bedrifter.

 

Jeg er imponert over hvordan kommunen og næringslivet jobber sammen for en grønn hovedstad. Kunnskapsdeling og drøftelser slik som her i dag, er viktige skritt på veien mot stadig lavere utslipp. 

 

***

 

 

 

Klima og miljøarbeid må være sentralt for all næringsvirksomhet.

 

  • Den helt åpenbare grunnen er at en god fremtid krever at vi forplikter oss. Norske bedrifter er også en del av klimaløsningen!
  • Den andre grunnen handler om vår konkurransekraft.

 

I Norge har vi skapt et velferdssamfunn gjennom å høste av naturen – enten det har vært fisk, skog eller olje.  Naturressursene har hele veien vært viktige forutsetninger.

 

Disse forutsetningene er nå i ferd med å endres.

 

Samtidig vet vi at god evne til å omstille seg, tenke nytt og se nye forretningsmuligheter er en viktig årsak til at norsk næringsliv står sterkt i dag.

 

Norsk næringsliv har vært flinke til å tilpasse seg teknologiutviklingen og konkurransen.

 

Dere har bygd videre på etablert kompetanse og på denne måten utviklet ny lønnsom næringsvirksomhet.


Jeg tror fortsatt at en del av løsningen ligger nettopp her.

 

Når norsk næringsliv går inn i lavutslippsframtida, skal dere nemlig gjøre mer av det dere alltid har gjort – nemlig aldri slutte å tenke nytt!

Det vil si tenke ut nye produkter, finne nye markeder, eller bruke eksisterende kunnskap på nye områder.

 

Vi finner mange varierte og gode eksempler:

  • Norsk kompetanse innen materialkunnskap drev frem utviklingen på solcelleområdet.
  • Norsk aluminium til bil- og fly gir lavere utslipp i transportsektoren.
  • Og råjern fra Tyssedal benyttes i hver tredje vindmølle som bygges i Europa.

 

Yaras katalysator for kunstgjødselproduksjon har alene redusert norske klimagassutslipp med mer enn 2 prosent de siste årene!  75 fabrikker i verden bruker nå denne teknologien for å redusere sine lystgassutslipp.

 

Og YARA tjener penger på salget. I tillegg sparer de penger på grunn av mindre behov for kjøp av kvoter.

 

Bra for Yara, bra for klimaet!

 

Grønn konkurransekraft er nøkkelen til vellykket næringsutvikling i Norge.

 

***

 

 

 

Men vi er klar over at den grønne konkurransekraften må bygges og stimuleres.

 

Vi politikere må legge forholdene til rette for at flere kan gjøre som YARA.

 

Vi må ikke bli hengende igjen i gårsdagens teknologi.

Da trenger vi et godt samspill mellom offentlig og privat sektor.

Klimateknologi kan ofte trenge støtte i startfasen.

 

Forrige uke besøkte jeg og Statsministeren Borregaard i Sarpsborg.

Borregaard er et stolt eksempel på både omstillingsevne og miljøvennlighet.

 

Samtidig er Borregaard et eksempel på at stat og bedrift sammen finner gode løsninger.


Borregaard har nemlig anlagt et biogassanlegg som reduserer CO2-utslippene med 8000 tonn. [2] Det tilsvarer over 10 000 flyturer til Thailand. [3]

Det har de fått støtte til fra Enova.

 

Borregaard utnytter avfall som ellers hadde gått rett i elven til å produsere mer effektivt. Samtidig reduseres de norske klimautslippene.

***

Regjeringen vil at det skal lønne seg å velge miljøvennlig.

 

Derfor forsterker vi klimaforliket.

 

  • I løpet av de neste tre årene skal vi øke bevilgningene til klimafondet med 12,75 milliarder kroner mer enn klimaforliket legger opp til. Da blir det til sammen 62,75 milliarder kroner.

4,25 milliarder kroner kommer allerede i revidert budsjett.

 

  • Vi introduserer også en handlingsplan for utfasing av oljefyr i statlige bygg. Dette skal være ferdig i 2016, to år før tiden avtalt i klimaforliket.

 

  • Og i budsjettet til høsten, skal vi gi skattefradrag til energisparing i husholdningene.

 

Men det viktigste grepet er nok å sette ned en ny, grønn skattekommisjon.

 

Kommisjonen skal komme med forslag til hvordan vi kan belønne mer miljøvennlig forbruk. Det vil være svært viktig for å nå målene i klimaforliket.

 

Vi vil at Norge skal redusere egne utslipp gjennom handling, ikke flere dokumenter og utredninger.

 

Men selv om norske bedrifter skulle bli kutt-spesialister over natten, kan ikke alle kuttene tas hjemme.

 

Derfor satser vi også internasjonalt. Regjeringen vil være bredt representert i FNs klimatoppmøte i september. Der vil vi bidra til at det kommer i stand en forpliktende internasjonal klimaavtale.

 

***

 

Regjeringen har ikke alle svarene for hvordan vi skal nå lavutslippssamfunnet.

 

Men vi vil bruke markedet i miljøets tjeneste, slik at det lønner seg å velge grønt.

 

Likevel, uten samarbeid med næringsliv og organisasjoner om tiltak som faktisk virker vil Norge bli akterutseilt.

 

Det er det ingen av oss som vil. Det gjelder så vel regjering som kommune.

 

Poenget mitt her i dag, er at det ikke finnes noen som helst grunn for å stå stille i dette arbeidet.

 

 

 

Vi satser på klima fordi:

  • Det er riktig på grunn av forpliktelsene vi har overfor våre barn.
  • Og fordi det er lurt med tanke på hva som kan gi oss konkurransefortrinn i fremtiden.

 

Svaret ligger i stadig nytenking, og satsing på klima, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.


Jeg ønsker dere en produktiv, klimavennlig og interessant dag videre.

 

Takk for oppmerksomheten.

 

_***_



[1] De har skrevet under på ”Oslos klimaavtale”.

[2] Fra kjemikalieproduksjon.

[3] Eller 700 000 blomsterbuketter! Basert på tall fra NHO Grafisk: http://www.nhografisk.no/getfile.php/Landsmoter/Bilder/Milj%C3%B8%20faktaark%201.pdf