Historisk arkiv

Flex UB er Norges beste ungdomsbedrift

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

En tovet ullvott med broderier i refleks sikret ungdomsbedriften Flex fra Vadsø videregående skole prisen som Norges beste ungdomsbedrift.

 

Om lag 80 ungdomsbedrifter deltok i NM som gikk av stabelen 29. – og 30. april. En kandidat fra hvert fylke knivet om tittelen beste ungdomsbedrift. 

– Det er flott å se hvor mye kreativitet, kunnskap og stå-på-vilje det er blant ungdommene som deltar. Juryen må ha hatt en vanskelig oppgave med å kåre en vinner blant så mange sterke kandidater, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han delte ut den gjeve prisen.


Etablere og drive en ungdomsbedrift
Gjennom et skoleår skal elever i videregående skole etablere, drive og avvikle en ungdomsbedrift. Med seg har de en lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut ifra en produktidé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. 

- Jeg er veldig imponert over vottene som vinnerbedriften har utviklet, og synes det er bra at de opptatt av trafikksikkerhet. Slike votter skulle jeg gjerne hatt, sier Røe Isaksen. 

Trenger flere gründere
Det er Ungt Entreprenørskap som arrangerer Norgesmesterskapet. Den ideelle organisasjonen jobber sammen med skoleverket, næringslivet og andre aktører for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. 

–Ungt Entreprenørskap er et godt eksempel på hvordan utdanningssystemet, det private næringslivet og offentlige institusjoner kan jobbe sammen. For vi trenger en skole som dyrker frem ideer,  som slipper de idérike frem og som gir fremtidens gründere mulighet til å lykkes, sier kunnskapsminister Røe Isaksen.

Kobling mellom skole og arbeidsliv
Den store utfordringen i videregående opplæring er at for mange ungdommer slutter. En viktig årsak er at mange opplever at skolehverdagen er for teoretisk, og at en del elever sliter med å se sammenhengen mellom skole og yrkesliv. Kunnskapsministeren mener opplæring i entreprenørskap er en god måte å gjøre koblingen tydeligere.

–Det er lettere å se verdien av skolefagene når du selv opplever at de kommer godt med i praksis. I ungdomsbedriftene ser elevene for eksempel at matematikken de lærer på skolen er nødvendig for å lage budsjett, eller at godt språk er nødvendig for å kunne lage en skikkelig overbevisende forretningsplan, sier Røe Isaksen.