Spenningen mellom forskning og politikk

Dato: Tirsdag 14. oktober kl. 20.00
Sted: Det Akademiske Kvarter (Teglverket), Olav Kyrresgate 49, Bergen.
Arrangementet er åpent for alle!

Er formueskatten skadelig for verdiskapingen? Vil elektrifiseringen av norsk sokkel føre til reduserte
CO2-utslipp? Blir skole- og studieresultatene bedre med færre elever/studenter per lærer?
På disse spørsmålene svarer en del forskere nei, mens en del politikere svarer ja. Mens
politikere fremhever betydningen av forskningsbasert politikk, poengterer de samtidig at
forskning utgjør én komponent blant flere når politiske beslutninger skal tas og at også forskere
har politiske oppfatninger. Hvordan lykkes forskere og politikere i sin balansegang og hvordan
håndterer vi dilemmaer som oppstår? 

Innledere
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen satt i Arbeids- og sosialkomiteen på
Stortinget for Telemark Høyre fra 2009-2013. Han er tidligere medredaktør i
Minerva, tidligere leder for Unge Høyre og har en mastergrad i statsvitenskap
fra UiO om F. A. Hayek. I 2008 ga han ut boken "Høyre om! For en ny
konservatisme" og i 2013 "Den onde sirkelen, om å falle utenfor i verdens rikeste
land".

Kim Helsvig er historiker, med doktorgrad om ”Pedagogikkens grenser. Kampen om pedagogikkfaget ved Universitetet i Oslo 1938-1980 ”. Han har utgitt flere bøker om norske akademiske institusjoner og intellektuelle
miljøer, blant annet "Vitenskapsakademiets historie" i 2007 og "Universitetet i Oslos historie 1975 - 2011" i forbindelse med institusjonens 200-årsjubileum i 2011. For tiden skriver han Kunnskapsdepartementets historie.

Cathrine Holst er forskningsleder på Senter for europaforskning UiO, med
doktorgraden ”Feminism, Epistemology & Morality”. Hun var medlem av
Skjeie-utvalget 2010-2012 NOU 2011: 18 Struktur for likestilling og NOU 2012:
15 Politikk for likestilling. Hun er redaktør for Nytt Norsk Tidsskrift, og leder for
tiden forskningsprosjektet ”EPISTO: Why not epistocracy? Political legitimacy
and 'the fact of expertise'”, som er finansiert av Norges forskningsråd.

I panelet: 

Kristin Halvorsen er direktør på CICERO Senter for klimaforskning og tidligere kunnskapsminister.
Kristin Clemet leder tenketanken Civita og er tidligere utdannings- og forskningsminister.
Debattleder er Jorunn Voll, kommunikasjonsdirektør i Forskningsrådet.

Det historiske bakteppet er den såkalte Langsletdoktrinen, som ble introdusert i Stortingsmelding nr. 60 1984-85 Om forskningen i Norge. Doktrinen ble introdusert for å etablere større avstand mellom politikerne og departementene og (hus)forskerne. Doktrinen sier at departementenes langsiktige kunnskapsbehov primært bør finansieres gjennom nasjonal konkurranse i et forskningsrådssystem, mens kortsiktige, beslutningsrettede forskningsbehov dekkes gjennom kjøp av tjenester i et oppdragsmarked.

Arrangementet er et ledd i markeringen av Kunnskapsdepartementets 200-årsjubileum.