Svar på spm. 203 fra stortingsrepresentant Terje Lien Aasland

Grunnrenteskatt for utleie av vannkraftanlegg

Jeg viser til brev fra Stortingets president datert 12. november 2014 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Terje Aasland:

«Jeg viser til mitt spørsmål til statsråd Tord Lien og svar på dette datert 10.11.2014 hvor statsråd Tord Lien viser til finansministeren vedr. svar på spørsmålet vedr. grunnrenteskatt. Kan statsråden svare på spørsmålet om grunnrenteskatt for utleie av vannkraftanlegg?

Begrunnelse:
Den 4. november 2014 stilte undertegnede følgende spørsmål til statsråd Tord Lien:
Stortingets president
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til olje- og energiministeren:
«Hvordan vurderer statsråden dagens ordning og hvor mange leierettsavtaler er registrert og i hvilket omfang, etter ”Forskrift om leie av vannkraftanlegg” av 25.06.2010, basert på bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven § 5.

Begrunnelse:
Utleie av vannkraftanlegg reiser spørsmål om leietaker eller eier (utleier) svarer for grunnrenteskatt. Olje- og energidepartementet har uttalt/anført i Ot.prp. nr. 66 (2008-2009) avgitt 03.04.2009, at eier skal svare for vannkraftanleggets grunnrenteskatt også ved utleie. Høyesterett har avgitt en rettslig vurdering – i Nordkraft-saken avsagt 02.04.2009 - som viser at leietaker svarer for grunnrenteskatt.»

Svaret fra statsråd Tord Lien følger vedlagt.»

Svar:
Det følger av skatteloven § 18-3 første ledd at grunnrenteskatten skal utlignes på «Eier av kraftverk». Finansdepartementet legger til grunn at den som etter en nærmere vurdering er å anse som skattemessig eier av kraftverk, skal svare grunnrenteskatt. Den som har rett på uttak av kraft kan etter en konkret vurdering bli ansett som reell eier av kraftverket, jf. Finansdepartementets redegjørelse i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.8. Det er lagt til grunn at ved denne vurderingen vil det være avgjørende om den uttaksberettigede har de vesentligste eierbeføyelsene knyttet til kraftverket eller en andel av dette og den økonomiske risikoen. Dette er nærmere omtalt i Lignings-ABC 2013/14 s. 822. Følgende momenter vil være sentrale ved denne vurderingen:
- om rettighetshaveren har rett til å selge eller hindre salg av kraftverket/andelen
- om rettighetshaveren har rett til å pantsette kraftverket/andelen
- om rettighetshaveren har rett til å delta i videre utbygging
- om rettighetshaveren har rett til å bestemme produksjonsvolum og -tid
- om rettighetshaveren har rett til å bestemme uttaksprofil i detalj
- om rettighetshaveren har plikt til å dekke en forholdsmessig andel av investerings- og driftskostnadene
- kraftverkets restverdi ved utløpet av perioden

Det ikke noe krav om minstetid for uttaksrettighetens varighet. Det avgjørende er en samlet vurdering av hva som er avtalt om eierbeføyelser, finansiering og risiko. Det har vært to høyesterettsdommer på området i de senere år. I Rt. 2005 s. 394 Gloppen ble leietaker ansett som skattemessig eier til tre kraftverk. Leieavtalen hadde en varighet på 20 år og var uoppsigelig. Det ble bl.a. lagt vekt på at utleieren hadde et perifert forhold til anlegget og at leietakeren bestemte over produksjonen og disponerte fullt ut verdien av dette, uten at dette ble reflektert i den leie som ble betalt. I Rt. 2009 s. 441 kom Høyesterett til at en rett til uttak av kraft i 55 år var tilstrekkelig for at den uttaksberettigede skulle anses som skattemessig eier. Det ble lagt vekt på at det vesentlige av eierbeføyelser og økonomisk risiko var overført til den uttaksberettigede.

Ved endringene i industrikonsesjonsloven med forskrifter i 2009 ble det etablert nye regler for utleie av kraftverk. Reglene gir anvisning på at eier av konsesjonspliktige fallrettigheter kan inngå avtale om utleie av kraftverk for en periode på inntil 15 år. I forarbeidene til lovendringen ble det bl.a. forutsatt at utleier skal ha ansvaret for grunnrenteskatten. Det følger av svaret fra olje- og energiministeren at Olje- og energidepartementet foreløpig ikke har hatt noen konkrete leieavtaler til behandling.

Etter det Finansdepartementet kjenner til har ikke ligningsmyndighetene eller domstolene tatt stilling til leieavtaler etter de nye reglene.

Med hilsen

Siv Jensen