Svar på spm. 314 fra stortingsrepresentant Wickholm

Jeg viser til brev fra Stortingets president datert 4. desember 2014 vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Truls Wickholm:

«Er etter statsrådens mening det å instruere embetsverket til å begjære innsyn i en e-postveksling mellom en av partigruppene på Stortinget og Statistisk sentralbyrå, for i neste omgang å bruke informasjonen til å lage en mediesak, riktig bruk av embetsverket, god kutyme for en statsråd, er det symptomatisk for statsrådens bruk av embetsverket, og må vi i fremtiden forvente at statsråden legger denne forståelse av embetsverkets rolle til grunn?

Begrunnelse:
I forbindelse med utarbeidelsen av alternativt statsbudsjett, har Arbeiderpartiets stortingsgruppe hatt kontakt med SSB, bl.a. i forbindelse med utarbeidelse av fordelingstabeller, kvalitetssikring av tall etc. 20. november 2014 begjærte avdelingsdirektør i Finansdepartementet, Vebjørn Wiken, innsyn i mailutvekslingen mellom SSB og Arbeiderpartiets rådgiver. Dette innsynet skulle av Finansministeren brukes til et innsalg til media om Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor målet tilsynelatende var å lage politisk spinn på at Arbeiderpartiets endret en skattesats etter å ha vært i kontakt med SSB om bruken av et anslag partiet hadde mottatt fra Finansdepartementet. Finansministerens historie gikk ut på at Arbeiderpartiet angivelig forsøkte å føre velgerne bak lyset. Embetsverket skal være et faglig sekretariat for statsråden, ikke et politisk sekretariat og i hvert fall ikke et partisekretariat.

Svar:
Det er standard prosedyre i Finansdepartementet å vurdere opposisjonspartiers alternative budsjetter.Det gir grunnlag for å vurdere forslag departementet eventuelt senere kan følge opp og forberede statsrådens medvirkning i diskusjonen i Stortinget og i andre fora. Denne gjennomgangen kan også avdekkeeventuelle anslagsfeil og urealistisk budsjettering. Departementet medvirker med dette til at Stortingets diskusjoner og vedtak kan bygge på et  godt beslutningsgrunnlag.

Finansdepartementet vurderer anslag i alternative budsjetter først og fremst ved å undersøke om de stemmer overens med anslag som Finansdepartementet eller andre departementer har utarbeidet for ulike partiers finansfraksjoner i forbindelse med Stortingets spørsmålsrunde til statsbudsjettet. En slik vurdering ble også foretatt av Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2015.

I departementets gjennomgang viste det seg at Arbeiderpartiet hadde foreslått skatteendringer som partiet ikke hadde bedt Finansdepartementet regne på i runden med budsjettspørsmål fra stortingsgruppene. Dette gjaldt forslaget om å øke skattesatsen på alminnelig inntekt, kombinert med lavere trygdeavgift og forslaget om å videreføre innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten nominelt. Finansdepartementet gjennomførte nye beregninger av provenyvirkningene av disse to forslagene i lys av at Arbeiderpartiets anslag framsto som lave. Det ble avdekket store avvik mellom departementets anslag og anslagene oppgitt i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Mens Arbeiderpartiet hadde oppgitt innstramminger knyttet til de nevnte skatteendringene på henholdsvis 1,97 mrd. kroner og 0,5 mrd. kroner bokført sammenlignet med regjeringens forslag, viste departementets beregninger at de beregnede innstrammingene var henholdsvis om lag 4,55 mrd. kroner og 1,75 mrd. kroner bokført.

I et forsøk på å oppklare de store avvikene i provenyanslag tok departementet kontakt med SSB, som var oppgitt som kilde til den tilhørende fordelingstabellen i Arbeiderpartiets budsjettforslag.  SSB er leverandør av den aktuelle beregningsmodellen som Finansdepartementet bruker til proveny- og fordelingsanalyser på skatteområdet, LOTTE-Skatt. Departementet ville undersøke om det eventuelt var andre elementer i Arbeiderpartiets skatteforslag som ikke kom fram i omtalen i det alternative budsjettet, og som kunne forklare de store avvikene mellom provenyanslagene i Arbeiderpartiets alternative budsjett og Finansdepartementets anslag. Innsynet i SSBs beregninger viste imidlertid at provenyavvikene ikke skyldtes at det var flere skatteelementer enn de som framgikk av Arbeiderpartiets alternative budsjett, men at feilene lå i de provenyanslagene som var oppgitt i det alternative budsjettet.

Arbeiderpartiet har hevdet at feilene i deres anslag skyldes svar fra Finansdepartementet på spørsmål til budsjettet fra Arbeiderpartiets fraksjon i Finanskomiteen. En gjennomgang av budsjettspørsmålene viser imidlertid at Arbeiderpartiets fraksjon ikke har stilt spørsmål om provenyvirkningen av partiets forslag om å øke skattesatsen på alminnelig inntekt for personer, kombinert med redusert trygdeavgift og partiets forslag om å videreføre innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten nominelt. Fraksjonen har derimot stilt flere spørsmål om bokførte virkninger i 2015 av skatteendringene som ble vedtatt for 2014 (se spørsmål 467, 703 og 704), altså om hvor mye av den samlede provenyvirkningen av skatteendringene gjennomført fra 2014 som først kommer i 2015. Innbetalingsordningene for de fleste skatter og avgifter er slik at en del av lettelsen (skjerpelsen) av en skatte- eller avgiftsendring ikke bokføres i innføringsåret, men først i det påfølgende året. For eksempel er ordlyden i spørsmål 703 følgende:

"Hva er samlet bokført effekt av endringene i skatt på alminnelig inntekt fra vedtatt budsjett 2014 på 2015-budsjettet? (dvs eksl. endringene foreslått i Gul Bok 2015)"

Ordlyden i de nevnte spørsmålene gir ikke grunnlag for å anta at det Arbeiderpartiets fraksjon egentlig ønsket et svar på, var provenyvirkningene av å reversere skatteendringene som ble vedtatt for 2014 fra og med 2015. Etter ordlyden i spørsmålene la departementet i sine svar til grunn at Arbeiderpartiets fraksjon ønsket informasjon om den bokførte provenyvirkningen i 2015 av den vedtatte skatteendringen for 2014.

For at Stortingets beslutninger skal fattes på best mulig grunnlag vil Finansdepartementet fortsatt vurdere provenyanslag i partienes alternative budsjetter.

Med hilsen
Siv Jensen