Svar på spm. 948 fra stortingsrepresentant Arild Grande

Beregninger fra MBL av proveny ved omlegging av merverdiavgiften på aviser

Jeg viser til brev 13. juni 2014 fra Stortingets presidentskap vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Arild Grande:

"Kan statsråden verifisere tallene til Mediebedriftenes Landsforening (MBL), og evt redegjøre for eventuelle avvik i forhold til departementets egne tall?

Begrunnelse:
Er gjort kjent med at Finansdepartementet har mottatt beregninger fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) om hvilken proveny man får ved omlegging av mediemomsen. Tallene inneholder beregninger både på 0/25, 8/8 og 0/0 sats, i et tidsperspektiv fra 2015 til 2020."

Svar:
Finansdepartementet hadde senest et møte med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) 11. juni 2014. Jeg antar spørsmålet fra stortingsrepresentanten gjelder tall som MBL la fram på dette møtet. MBL beskrev en negativ utvikling for papiravisene, blant annet at opplaget for papiravisene gikk tilbake med 4,4 pst. i 2013. MBL presenterte også beregninger av avgiftsprovenyet basert på ulike forutsetninger om utviklingen i avismarkedet.

Departementet har ikke egne tall som viser utviklingen i avismarkedet fram til 2020. I våre vurderinger legger vi stor vekt på hvordan bransjen selv mener at avismarkedet vil utvikle seg framover, og i den sammenhengen vil MBLs framskrivinger være av betydning. 

Omsetning av papiraviser er fritatt fra merverdiavgift (null-satset), dvs. at papiravisene selges uten merverdiavgift samtidig som avishuset får fradrag for merverdiavgiften på sine innkjøp (inngående avgift). Fritak for merverdiavgift innebærer dermed en indirekte subsidiering via avgiftssystemet. Opplysninger fra Medietilsynet viser at inntektene fra salg av papiraviser var om lag 6,2 mrd. kroner i 2012. Dette tilsier en verdi av merverdiavgiftsfritaket på om lag 1,5 mrd. kroner (25 pst. av 6,2 mrd. kroner). Dette forutsetter at avgiften veltes over på aviskjøperne fullt ut, og at omsetningen ikke reduseres av høyere markedspris. Det reelle provenytapet kan derfor være noe mindre.

Omsetning av avisinnhold gjennom digitale medier ilegges, som alle andre elektroniske tjenester, merverdiavgift på 25 pst. Ifølge tall fra Medietilsynet var inntektene fra salg av elektroniske aviser, pdf- utgaver mv. om lag 46 mill. kroner i 2012. Det utgjør 0,7 pst. av de samlede inntektene fra avissalg (ekskl. annonseinntekter mv.) Annonseinntektene fra den digitale delen av avisene er imidlertid relativt store. Ifølge Medietilsynet rapporterte avisene om 1150 mill. kroner i inntekter fra annonsering i digitale medier i 2012, eller 15 pst. av avisenes totale annonseinntekter. Til sammen utgjorde inntektene fra digitale produkter 8,3 pst. av avisenes totale inntekter i 2012. Inntektene fra digitale produkter har vokst kraftig de siste årene. MBL anslår inntekten fra salg av digitalt avisinnhold til 225 mill. kroner i 2014, noe som tilsvarer 3,6 pst. av totale inntekter fra avissalg (ekskl. annonseinntekter mv.).

Det er en utbredt oppfatning at utviklingen i retning av økt omsetning av digitale produkter vil fortsette i årene framover, og at dette også vil gjelde for avisene. Provenyet fra merverdiavgift på omsetning av papiraviser og digitalt avisinnhold vil avhenge av satser og inntektsutviklingen for henholdsvis papiraviser og digitalt avisinnhold, samt fordelingen mellom inntekter fra salg av innhold og annonser.

Tabell 1 Inntekter av avissalg (ekskl. annonseinntekter mv.) og proveny av ulike satser i merverdiavgiften basert på MBLs framskrivinger av inntekter. Mill. kroner

 

2015

2020

 

lav

høy

lav

høy

Inntekt papir

5898

5637

3919

3314

Inntekt digital

508

769

1539

3314

Proveny 0/25 pst.

127

192

385

829

Proveny 8/8 pst.

513

513

437

530

Proveny omlegging

386

320

52

–298


Videreføring av nullsats på papiraviser og 25 pst. på digitalt avisinnhold vil mest sannsynlig gi økt merverdiavgiftsproveny fra omsetningen av aviser i årene framover.  Tabell 1 viser provenyet basert på MBLs framskrivinger av avissalget i 2015 og 2020. I lavalternativet reduseres de samlede inntektene fra innholdssalg med om lag 1 mrd. kroner over perioden. Høyalternativet har større vekst i omsetningen av digitaltavisinnhold, slik at de samlede inntektene fra innholdssalg om lag opprettholdes. MBL beskriver høyalternativet som optimistisk. Basert på MBLs lavalternativ vil provenyet av å videreføre gjeldende satser være om lag 125 mill. kroner i 2015 og nesten 400 mill. kroner i 2020. Etter høyalternativet blir provenyet med dagens satser nesten 200 mill. kroner i 2015 og over 800 mill. kroner i 2020. Eventuell nullsats også for digitalt avisinnhold vil innebære at dette provenyet bortfaller.

Innføring av 8 pst. merverdiavgift for både papiraviser og digitalt avisinnhold ville ha gitt økt proveny på kort sikt. Fortsatt er salget av digitalt avisinnhold så vidt beskjedent at provenytapet isolert sett ville ha vært lite sammenliknet med provenyet av å innføre lav sats på papiraviser. Men over tid, når andelen av avissalget gjennom digitale medier øker videre, vil provenyet reduseres. Etter MBLs framskrivinger ville en slik omlegging gi økt proveny i 2015 på 386 mill. kroner i lavalternativet og 320 mill. kroner i høyalternativet. Dersom digitale medier kommer opp i om lag en tredel av totale inntekter fra salg av avisinnhold, vil omleggingen være provenynøytral, mens en større digital andel vil gi et provenytap sammenliknet med en videreføring av dagens satser. Dette illustreres med at lavalternativet gir økt proveny på om lag 50 mill. kroner i 2020, mens høyalternativet gir provenytap på om lag 300 mill. kroner.

Jeg vil også vise til Finansdepartementets svar til spørsmål fra Stortingets finanskomite til Revidert nasjonalbudsjett 2014 fra Sosialistisk Venstreparti nummer 16. For 2015 har departementet anslått provenyet av å innføre 8 pst. merverdiavgift for både papiraviser og digitalt avisinnhold til om lag 350 mill. kroner. Resultatet følger av et anslag for salgsinntekter fra digitalt avisinnhold som ligger om lag midt mellom MBLs alternative framskrivinger.

Med hilsen
Siv Jensen