Svar på spm. 443 fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad

Jeg viser til brev 25. februar fra Stortingets president vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad:

«I forbindelse med at Forum for utvikling og miljø i 2012 klaget Statens Pensjonsfond Utland inn for brudd på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap gjennom investeringen i selskapet Posco, har det blitt skapt usikkerhet omkring hvorvidt NBIM vil følge disse retningslinjene. Mener finansministeren at NBIM skal følge retningslinjene på lik linje med private investorer og bedrifter, eller vil statsråden unndra statens egne kommersielle aktiviteter fra disse?»

Begrunnelse:

Investeringskomiteen i OECD ba i høst et underorgan (Working Party on Responsible Business Conduct, WP RBC) om å se nærmere på finanssektoren. Anmodningen ble utløst av Norges forespørsel om klargjøring av hvordan retningslinjene gjelder for minoritetsaksjonærer og statlige investeringsfond, samt brev fra Norges Bank til OECDs Investeringskomité i juni 2013 der banken ber OECD erklære at retningslinjene ikke gjelder for minoritetsaksjonærer. Et overveldende flertall i WP RBC konkluderte med at retningslinjene omfatter minoritetsaksjeeiere. Også FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har rettet kritikk mot NBIMs investeringspolitikk og anbefalt tiltak for å sikre at disse ikke bidrar til å krenke menneskerettighetene.

Henvendelsene fra Norges Bank har skapt usikkerhet og uro blant aktører engasjert i problemstillinger knyttet til næringsliv og menneskerettigheter. Mange mener dette svekker Norges omdømme og undergraver legitimiteten til OECDs retningslinjer og FNs Guiding Principles on Business and Human Rights. Norge har spilt en helt sentral rolle i å framforhandle disse instrumentene, og det tar seg dårlig utad vi kort tid etter oppfattes å søke unntak for egne, statlig eide aktiviteter. Det stilles også spørsmål ved hvorfor privat næringsliv, som ofte har mindre ressurser enn det offentlige, i framtiden skal følge anbefalinger om å opptre i tråd slike rammeverk dersom myndighetene selv søker unntak.

Norges brev av 12. september kan også tolkes som et ønske om å innskrenke de nasjonale kontaktpunktenes rom til å fortolke retningslinjene i konkrete saker. Dette skaper ytterligere usikkerhet bare tre år etter at Norge valgte å styrke sitt kontaktpunkt.

Svar:

Norske myndigheter har vært en pådriver internasjonalt for at menneskerettighetene ivaretas på best mulig måte. Det gjelder også arbeidet for næringslivets samfunnsansvar i FN og OECD. Norge støtter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Diskusjonene i OECD om forståelser endrer ikke på dette bildet.

OECDs retningslinjer setter veiledende standarder for virksomheter i alle sektorer med sikte på å bistå dem i å fremme blant annet menneskerettigheter. Vi har aldri hevdet at det er gjort unntak for finanssektoren. Det er helt i tråd med prosedyrene i OECDs retningslinjer å bidra til klargjøre hvordan retningslinjene kan forstås på ulike områder. Denne prosessen ble iverksatt i OECD uavhengig av den aktuelle saken. En egen studie som ble påbegynt i september 2012 og lagt fram før det norske kontaktpunktet offentliggjorde sin rapport, viste at en rekke finansaktører fant retningslinjene uklare på en rekke punkter. Flere av finansinstitusjonene som deltok i studien uttrykte også at retningslinjene var for generelle i sin karakter til å ha en praktisk verdi for dem. Gjennom de drøftelsene som nå pågår i OECD, ønsker vi å oppnå at retningslinjene kan ha en stor nytteverdi for alle typer virksomheter.

Vi legger vekt på ansvarlighet og etisk bevissthet i forvaltningen av SPU, og det skal være åpenhet rundt dette arbeidet. Arbeidet med ansvarlig investeringspraksis, herunder utelukkelse av selskaper og eierskapsutøvelsen i Norges Bank, er en integrert del av forvaltningen av fondet. Det er etablert et Etikkråd som gir råd om selskaper som bør utelukkes fra fondet på bakgrunn av retningslinjer for observasjon og utelukkelse, herunder om fondet er investert i selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.

Jeg har merket meg at Strategirådet for SPU mener at fondet er ledende i arbeidet med ansvarlig investeringspraksis blant store, langsiktige og globale investorer. I meldingen om Statens pensjonsfond som legges fram til våren vil det bli gjort nærmere rede for hvordan arbeidet med ansvarlige investeringer kan styrkes ytterligere.

Med hilsen

Siv Jensen