Sylvi på Dyrsku´n

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug holdt åpningstalen og deltok i landbrukspolitisk debatt på Dyrsku´n i Seljord.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug holdt åpningstalen og deltok i landbrukspolitisk debatt på Dyrsku´n i Seljord.

Dyrsku´n er en institusjon
-Dyrskun er et begrep. Dyrsku´n er en institusjon – for bønder, for bygdefolk og for folk flest. Med sine imponerende 148 år, ble den første Dyrskue avholdt i god tid før parlamentarismen ble innført her i landet, og 34 år før Landbruks- og matdepartementet ble opprettet, minnet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug om i sin åpningstale.

Omstilling og forandring
-Det er utrolig å tenke på at den første Dyrsku´n i Seljord var i 1866, sa landbruks- og matministeren.

-Bøndene som levde da ville ha vanskelig for å ta inn over seg alle de forandringene som har skjedd i det norske samfunnet og i landbruks­næringen siden da. Men jeg er ganske sikker på at mange da som nå syntes at utviklingen allerede hadde gått for fort og at utviklingen burde stanse opp. Det er slitsomt med omstilling og forandring, men det er nødvendig og har skjedd til alle tider, sa Listhaug.

Historien om forandring
-Norsk landbrukshistorie er historien om forandring, fra den gang de fleste av oss var bønder, til i dag hvor jordbruket står for 2 prosent av sysselsettingen, slo Listhaug fast. Hun minnet om det dikteren Inge Krokan i 1942 kalte Det store hamskiftet. Den gangen norske bønder gikk fra natural­husholdning til salgsjordbruk. Nye maskiner og redskaper endret gårdsdriften, gjorde produksjonen mer effektiv og reduserte behovet for arbeidskraft. 

Historien om produktivitetsframgang
- Landbrukshistorien er historien om produktivitetsframgang som er grunnlaget for vekst og velstand i alle land, sa Listhaug: -Om bedre dyrkingsmetoder, og ny teknologi som gjorde det mulig å øke produksjonen med færre hender i arbeid. Om overgangen fra sigd til skurtresker, fra øks til hogstmaskin, fra hest til traktor og fra melkespann til verdens største tetthet av melkeroboter. De som har levd noen år har kunnet følge utviklingen på utstillingsplassen her på Dyrsku’n, sa landbruks- og matministeren.  

9200 færre jordbruksbedrifter
Listhaug pekte på at utviklingslinjene har vært de samme helt siden krigen; gårdene blir færre og større. Denne utviklingen vil fortsette, slo hun fast, og minnet om at i perioden til den Rød-grønne regjeringen ble det 9200 færre jordbruksbedrifter i Norge.

Bonden bestemme mer og staten mindre
- Jeg kom inn som statsråd etter 147 år med Dyrsku’n i Seljord. Og etter 8 år med rødgrønt styre. Jeg opplevde ikke å møte en næring som var over seg av optimisme, tvert i mot. Vi sliter med rekrutteringen og vi importerer stadig mer mat selv av varer som storfekjøtt, lam og sau som vi har gode forutsetninger for å produsere selv, sa Listhaug.  

- Hvis vi skal oppnå Stortingets mål om å øke matproduksjonen må vi forenkle, avbyråkratisere, gjør det lønnsomt å produsere mye mat og la bonden bestemme mer og staten mindre. Det er det regjeringen er i gang med, sa Listhaug.

- Den politikken mange demonstrerte for å beholde under jordbruksforhandlingene har ikke gitt gode resultater. Jeg har enda ikke møtt noen, heller ikke i bondeorganisasjonene, som kan tilbakevise at det har blitt økende import og at næringen har rekrutteringsutfordringer, sa hun.

Bedre muligheter til å leve av jordbruk
Å legge til rette for de som har vanskelige produksjonsforhold behøver ikke bety at vi må begrense de som har ressurser og mulighet til å vokse. De som vil og kan leve av jordbruk skal få bedre mulighet til det. Da må noen unødvendige tak justeres, slik at de blir ressursgrunnlaget på det enkelte bruk og den enkelte bondes interesse og kompetanse avgjør tilpasningene, ikke et unødvendig rigid regelverk, sa landbruks- og matministeren.  

Økt produksjon og landbruk over hele landet
-Det er bred enighet om de overordnede målsettingene for landbrukspolitikken. Økt matproduksjon og landbruk over hele landet. Jeg vil at ungdom skal finne det attraktivt å gå inn i næringen og utvikle produksjonen på bruket sitt. Jeg ønsker meg et sterkt og konkurransedyktig landbruk som tar forbrukernes ønsker på alvor. Det er et landbruk som ser framover, og offensivt tar i bruk mulighetene som markedet gir. Et landbruk som tar i bruk nye produksjons­måter, ny teknologi, sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug til Dyrsku-publikummet.  

Sylvi fekk nærkontakt både med folk og fe på Dyrsku'n. (Foto: Dyrsku'n)

Sylvi Listhaug rakk også en runde i utstillingsområdet på Dyrsku'n med daglig leder Geir Helge Espedalen og stabsleder Margit Nordstoga Aasan (Foto: Landbruks- og matdepartementet)

 

Sylvi Listhaug ga seg god tid i avdelingen med lokalmat på Dyrsku'n (Foto: Landbruks- og matdepartementet)