Tale NODE/Norsk Olje & Gass under Arendalsuka

- Om norsk petroleumsrettet leverandørindustri

Olje- og energiminister Tord Lien innledet onsdag på konferansen til GCE Node og Norsk Olje & Gass i forbindelse med Arendalsuka. Temaet var norsk petroleumsrettet leverandørindustri.

Sjekkes  mot fremføring

Først vil jeg få takke for invitasjonen. Så vil jeg få lov til å sitere fra et dikt dere alle kjenner:

”Det bodde en underlig gråsprengt en
På den ytterste, nøkne ø
Han gjorde visst intet menneske mén
Verken på land eller sjø”

Ibsens Terje Vigen trenger ingen nærmere introduksjon her i Arendal.Historien har rot i denne landsdelen – eller anda mer presist: i Fjære, mellom Grimstad og Arendal.

Vi skal faktisk besøke Fjære rett etterpå når vi besøker verftet til Nymo.At jeg startet med Terje Vigen skyldes ikke bare geografien. Det som var sant den gang, er fortsatt sant den dag i dag: Både Arendal og Sørlandet lever av havet.

Havet har lagt selv grunnlaget for Arendal og landsdelens økonomiske opp- og nedgangstider. Historikeren i meg liker å reflektere over nettopp disse lange linjene.

Omkring 1880 var dette Norges største skipsfartsby målt i tonnasje, og så sent som ved inngangen til andre verdenskrig hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte.

I dag er fortsatt aktivitet knyttet til havet svært viktig både for Arendal og Sørlandet. Petroleumsvirksomheten har skapt muligheter både nasjonalt og internasjonalt, muligheter som landsdelen til fulle har evnet å utnytte.

Jeg har rukket å besøke spennende bedrifter i regionen som National Oilwell Varco, Norsafe og Elkem Solar.

Aktivitet til havs – aktivitet på land

Det er naturlig for meg å ta tak i de virkemidler som regjeringen rår over i petroleumspolitikken og som har betydning for leverandørindustrien.

For at industrien skal ha nok å gjøre, og ha muligheter til å videreutvikle teknologi og kompetanse, må det være prosjekter som dere har muligheter til å konkurrere om.

Grunnlaget et høyt aktivitetsnivå i den petroleumsbaserte industrien på land, ligger selvfølgelig i et høyt aktivitetsnivå offshore.

Uten areal - Ingen leting. Uten leting – ingen funn. Uten funn – ingen prosjekter industrien kan konkurrere om.

I denne næringen er det derfor sånn at den som ikke leter, ikke finner. Nøkkelen til suksess er dermed i første omgang å finne mer olje- og gass. Så enkelt. Og så vanskelig.

Det viktigste bidraget fra myndighetenes side er derfor gjennom tildeling av attraktivt leteareal. I den forbindelse er arbeidet med 23. konsesjonsrunde godt i gang og vi tar sikte på tildeling neste år.

TFO-ordningen er også en hjørnestein i norsk petroleumspolitikk. Det vil den fortsette å være. Hoveddelen av leteaktiviteten foregår faktisk innen TFO-området. Vi utlyste areal for TFO 2014 i april.

Jeg snakket litt om historien i innledningen, men det er dette som skal danne grunnlaget for fremtidens markeder for industrien. 

Dessuten må vi ikke glemme at det også er et stort potensial på eksisterende felt. Det vil kreve stor innsats og store investeringer. Nåværende planer gir en forventet utvinning på henholdsvis 46 prosent for olje og 70 prosent for gass på norsk sokkel.

Dette er selvsagt imponerende, men vi bør alltid jobbe for å bli enda bedre. Dette betyr store inntekter og kan dessuten forlenge levetiden til utbyggingene betraktelig.

Utfordringen er klar: Å utvikle nok lønnsomme prosjekter i alle faser av virksomheten, slik at vi kan opprettholde en høy, langsiktig verdiskaping fra sokkelen, med tilhørende ringvirkninger på fastlandet.

I den sammenheng fikk vi en gladnyhet rett før fellesferien, nemlig intensjonsavtalen som ble signert mellom Statoil og Kværner om bygging av stålunderstell til feltsenteret på Johan Sverdrup.

Denne avtalen vil gi grunnlag for verdiskaping og sysselsetting ved verftet fremover. Den viser også i høyeste grad viktigheten av at vi unngikk en løsning i Stortinget rundt kraft fra land til Utsira som ville forsinket Norges største og viktigste industriprosjekt i årene som kommer.

Kostnadsutfordringen

For å lykkes med målet om langsiktig verdiskaping, både til havs og på land, må vi alle ta tak i en felles utfordring som nok diskuteres rundt vanndispenserne både hos operatører og leverandører rundt om i det ganske land - nemlig kostnadene.
På den ene siden har høyere priser på olje og gass vært svært positivt for aktivitetsnivået på norsk sokkel. På den andre siden har de eskalerende kostnadene knyttet til ressursutvinning vært negativt.

Jeg er opptatt av at flest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser blir utvunnet. Dette er for å sikre arbeidsplasser, fortjeneste, og inntekter til staten for å finansiere viktige fellesgoder.

Ikke minst er jeg bekymret dersom lønnsomme prosjekter som er avhengig av kritisk infrastruktur, ikke blir realisert. Da kan verdien av disse ressursene gå tapt for alltid.

Deler av kostnadsøkningen kan tilskrives internasjonale forhold vi ikke påvirker, men mange av kostnadskomponentene kan påvirkes av aktørene på norsk sokkel.

Jeg forventer at dere snur alle steiner og jobber aktivt for å utvikle enklere og smartere løsninger som gir økt produktivitet og lavere enhetskostnader. Da vil flere prosjekter bli lønnsomme.

Dette er bra for operatørene, bra for industrien, bra for fellesskapet – og da er det også bra for olje- og energiministeren.

Jeg er også opptatt av at vi ikke skal peke på naboen og si hva de skal gjøre, men at vi prøve å gå i oss selv: hva kan vi gjøre for å redusere kostnadene? En slags omskriving av et gammelt Kennedy-sitat der altså.

Vi er alle i samme båt, og vi er nødt til å få ned kostnadene slik at vi ikke truer den langsiktige verdiskapingen fra sokkelen. 

Internasjonal konkurransekraft

Dere som har lyktes i så stor grad internasjonalt vet selvfølgelig at kostnadskontroll er en viktig del av utgjør industriens konkurransekraft.

I regjeringsplattformen gjorde vi det også klart at ”vi vil bidra til at leverandørindustrien får mulighet til vekst og videreutvikling for å sikre sin ledende posisjon i et internasjonalt marked”.

Her vil jeg nevne INTSOK, som er et viktig instrument i internasjonaliseringen av leverandørindustrien. INTSOK er en viktig arena for norske leverandørbedrifter – både store og små.

Som man sier i bransjen: Hjemme er vi konkurrenter – ute er vi nordmenn. Det er i alles interesse at norsk leverandørindustri lykkes internasjonalt.

Norge er en liten nasjon med mange selskaper som spiller i verdens teknologiske eliteserie. Det er Sørlandsbedriftene eksempler på.

Jeg tror en av våre store konkurransefortrinn internasjonalt er at vi samarbeider der vi kan. Myndigheter, forskningsinstitusjoner, operatører og leverandører spiller hverandre gode.

Gjennom disse relasjonene skapes det verdi for den enkelte og det sikrer norsk konkurransekraft internasjonalt.

Forskning og utvikling

En annen viktig arena for samarbeid er klyngeorganisasjonene. Deres egen klynge NODE er en av de mest vellykkede i Europa.

Dere er ett av de beste eksemplene på skaperkraft og innovasjon i norsk næringsliv.

At NODE har oppnådd Status som Global Center of Expertise (GCE) er et synlig bevis på nettopp dette. Gratulerer!

I følge internasjonale rankinger er imidlertid Norge et lite innovativt land.Det sier meg i første rekke to ting: For det første - Noen av dem burde besøke Sørlandet. Og for det andre: Slike rangeringer fanger neppe opp helheten i det norske innovasjonssystemet.

Norge har mye erfaringsbasert innovasjon som bygger på tette koblinger mellom kunder og leverandører.

Når vi ser på bedriftene i NODE-klyngen, er jeg overbevist at mye av konkurransekraften er tuftet på kontinuerlig innovasjon basert på erfaring, medarbeidermedvirkning og samspill med krevende internasjonale kunder.En slik modell basert på relasjoner og erfaringsutveksling er et kjennetegn på en velfungerende klynge.

OED er også opptatt av å støtte opp om forskningsstrategien OG21 fordi erfaringsoverføring og samspill i olje- og gassnæringen er et stort pluss for næringens konkurransekraft. Jeg ser mye felles tankegods i måten OG21 og NODE fungerer på.

Denne næringen trenger offentlig finansiert forskning til å utvikle radikal innovasjon og til å foreta forskning – særlig grunnforskning – der industrien er mindre villig til å investere.

Nå er det slik at NODE-klyngens bedrifter hittil har vært ganske beskjedne brukere av Forskningsrådets programmer. Derfor er jeg glad for at NODE har jobbet hardt med en søknad for å bli Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI).

Det blir spennende å se avgjørelsen i desember. Konkurransen er hard, men jeg krysser fingrene for dere.

Jeg vil også oppfordre dere til å vurdere hvordan dere kan nyttiggjøre dere av PETROMAKS 2 og DEMO 2000. Begge disse programmene har en såkalt forprosjektordning.

Hensikten er å støtte prosjekter i en tidlig fase hos små og mellomstore bedrifter.

På kort sikt er målet at aktiviteten i forprosjektet skal føre til en søknad om innovasjonsprosjekt eller piloteringsprosjekt. Dette mener jeg kan være et godt utgangspunkt for mange av NODE-medlemmene.

Norge – Brasil

Avslutningsvis vil jeg nevne et vellykket og svært relevant eksempel på internasjonal samarbeid. Dette er et samarbeid som strekker seg på kryss av Atlanterhavet – en noe lengre tur enn den Terje Vigen tilbakela – nemlig forsknings- og teknologisamarbeidet med Brasil.

De siste årene har det blitt gjort store funn i Brasil – noe som gjør dette til et attraktivt marked for oljeselskaper og petroleumsrettet leverandørindustri.

I Brasil ligger ressursene på store havdyp og under lag med salt. Disse utfordringene gjør at Brasil vil kunne bli et forskningslaboratorium for fremtidens teknologi – nettopp slik norsk sokkel har vært det gjennom 40 år.

Sist november signerte statssekretær Kåre Fostervold en samarbeidsavtale med sin brasilianske kollega i Rio de Janeiro.

Målet med avtalen, også kalt BN21 (Brasil-Norge i det 21.århundre), er samarbeid for å utvikle morgendagens offshore-teknologi til det beste for begge parter.

Viktige områder er blant annet økt utvinning, undervannsteknologi, og bore- og brønnteknologi. I tillegg skal det legges til rette for opplæring og utdanning av offshore personell.

Brasil er det tredje største markedet internasjonalt for norsk leverandørindustri. Ikke minst er det et viktig marked for mange av dere i salen. Nettopp rigg og boretjenester utgjør som kjent brorparten av norske leveranser til Brasil.

Dette er bra for bra for Brasil, bra for Norge og ikke minst bra for Sørlandet siden det bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting lokalt.

Samarbeidet vil bidra til å ivareta den norskbaserte petroleumsnæringens ledende teknologiske posisjon. Dette styrker også den langsiktige konkurransekraften i næringen.

Avslutning

Det er på tide å runde av.

Norsk kontinentalsokkel går godt. Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Grunnlaget for verdiskapingen etter 2020 legges nå. Ting går ikke av seg selv.

Denne Regjeringen er opptatt av å opprettholde aktivitetsnivået i Norges klart viktigste næring. Den betyr arbeidsplasser i hele vårt langstrakte land.

Det forutsetter en aktiv petroleumspolitikk basert på fakta, erfaring, kunnskap og fornuftige kost-nytte vurderinger.

Det forutsetter operatører og leverandører som fortsetter å fornye seg gjennom innovasjon og forskning, og som jobber hardt for å få kontroll på kostnadene.

Tusen takk for oppmerksomheten.