Universitetsrangeringer får kritikk

I dag overleverer NIFU en rapport hvor de er kritiske til hvorvidt internasjonale universitetsrangeringer viser, og sammenligner, den reelle kvaliteten på institusjoner.

 

Rangeringer som Times Higher Education (THE) eller den såkalte Shanghairangeringen (ARWU), hevder å vise, og sammenligne, kvaliteten på universiteter verden over. Resultatlistene får stadig stor oppmerksomhet i mediene. NIFUs rapport viser at rangeringene har flere svakheter.

– Dette er interessant kritikk, som understreker hvorfor vi ikke skal bruke rangeringsplasseringer i seg selv som mål for forsknings- og utdanningspolitikken. Heldigvis viser rapporten at norske universiteter og høyskoler heller ikke gjør det, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

NIFU har analysert hva rangeringene faktisk måler. Det vil si hvilke kriterier og indikatorer de bygger på. Rapporten viser at utdanning er tilnærmet fraværende i rangeringene. Og det legges stor vekt på omdømme, det vil si hvilket inntrykk forskere utenfra har av en institusjon. Samtidig holdes det hemmelig hvor mange som har svart på disse undersøkelsene. NIFU hevder det kan være så lite som 10 til 20 stemmer som skiller en 140. plass fra en 290. plass.      

Resultatene som måles i undersøkelsene bak rangeringene, har svak sammenheng med det arbeidet institusjonene gjør for å heve kvaliteten i forskning og utdanning. ARWU avgjøres, for eksempel i stor grad av hvor mange Nobelpriser og Fieldsmedaljer et universitet har mottatt gjennom tidene. I THE-rangeringen er det antall siteringer og den hemmelige omdømmeundersøkelsen som er mest utslagsgivende.

–Selv om rapporten gir grunn til ikke å legge for stor vekt på rangeringer, så utfordrer den ikke inntrykket av at vi har kvalitetsutfordringene ved norske universiteter og høyskoler. Det får vi bekreftet fra andre og mindre problematiske internasjonale sammenligninger av kvalitet, med utgangspunkt i for eksempel hvor mye norske forskere publiserer og hvor mye forskningen siteres, sier Røe Isaksen

Utfordringene Røe Isaksen viser til er blant annet at forskningen ved norske universiteter siteres mindre enn andre nordiske institusjoner. Det publiseres også mindre. Norske universitetsforskere publiserer sjeldnere i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science og svært få siteres så ofte at de havner på oversikten over verdens mest siterte forskere.

Videre har vi klare indikasjoner på at studentens læringsutbytte i mange studier er for lavt, og at institusjonene opererer med ulike akademiske standarder for hva som utgjør et godt læringsutbytte. Videre kan det virke som de faglige ambisjonene på vegne av studentene mange steder er for lave.

– At vi løser disse kvalitetsutfordringene er viktigere enn hvilke plassering norske institusjoner oppnår på rangeringer. Jeg er også spent på det nybrottsarbeidet vi skal i gang med for å bedre studiekvaliteten, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsdepartementet har bestilt NIFU-rapporten, som en del av arbeidet med regjeringens mål om å få frem flere verdensledende fagmiljøer i Norge.

Du kan lese hele rapporten her: ”Nordiske universiteter og internasjonale universitetsrangeringer. Hva forklarer nordiske plasseringer og hvordan forholder universitetene seg til rangeringene?”