Norge er en aktiv medspiller på Europalaget

EØS-midlene er et viktig verktøy i regjeringens aktive europapolitikk.

Vi skal bruke om lag 26 milliarder kroner fram til 2024 for å påvirke utviklingen i Europa i en positiv retning og styrke forholdet vårt til 15 EU-land i Øst- og Sentral-Europa. Dette er penger som vil bli brukt på å skape en grønnere, sunnere, tryggere, mer demokratisk hverdag i den delen av Europa som trenger det mest.

Fram til nå er om lag 7000 små og store prosjekter blitt finansiert av EØS-midlene. Flere tusen nye vil bli iverksatt etter hvert som detaljene kommer på plass for den nye perioden. Midlene hjelper til med å bringe disse unge demokratiene i EU opp på nivå med de øvrige EU-landene. Men de gir også gode muligheter for norske bedrifter, organisasjoner og kommuner til å samarbeide med partnere i Europa.

For eksempel sørger teknologi utviklet og levert av Asker-bedriften Tomra for at Romania nå er i ferd med å bli bedre på gjenvinning. Det er bra for miljøet, har skapt 77 nye arbeidsplasser i Romania og er med på å sikre arbeidsplasser her hjemme. Pantesystemet er finansiert gjennom EØS-midlene med rundt 13 millioner euro.

I Praha møtte jeg i vår røslige, tsjekkiske politimenn som takket meg fordi samarbeidet under EØS-midlene har skapt en holdningsendring innad i staben og også en bedre evne til å kommunisere med rom-befolkningen. At det tsjekkiske politiet nå ønsker å videreføre satsingen til flere regioner, ser jeg som et klart uttrykk for at dette har vært et nyttig EØS-middelprosjekt. Vi medvirker til å utvikle et mer liberalt verdisett og menneskeverd i vårt nabolag.

NTNU og Sintef har i samarbeid med polske forskningsmiljøer gjennomført en rekke forskningsprosjekter på klima, CO₂-fangst og forurensning. Vellykket bilateral kunnskapsutvikling som løfter norske og utenlandske institusjoner. Vår aktive vei gjennom det europeiske kunnskapssamfunnet.

Dagbladet har i en rekke artikler satt søkelyset på EØS-midlene, og det er bra. Ordningen er god og fortjener oppmerksomhet. Men avisas ensidige fokus på prosjekter som ikke har gått etter planen, er sørgelig.

Med en ordning som omfatter 7000 prosjekter kan man selvfølgelig ikke garantere at alle blir gjennomført i tråd med det som var hensikten. Det vil alltid finnes uærlige sjeler som vil forsøke å utnytte systemet. Men hittil har vi ikke opplevd at ikke disse snylterne blir oppdaget og pengene tilbakeført. Ikke en eneste norsk skattekrone er gått tapt i de prosjektene som Dagbladet har omtalt. I flere tilfeller er jukserne også blitt straffet i hjemlandet sitt.

Dagbladets påstand om at Norge hemmeligholder informasjon er urimelig. Ikke bare er de fleste av disse sakene offentlig kjent, enten gjennom våre egne rapporter eller gjennom omtale i norske medier. Dagbladet vet også godt at vårt sekretariat i Brussel må forholde seg til Eftas offentlighetsregler, på samme måte som norske myndigheter må forholde seg til offentlighetsloven og polske myndigheter til sitt nasjonale lovverk. At disse regelverkene er forskjellige, burde ikke være en overraskelse for avisa.

Vi har gode kontrollmekanismer som skal fange opp og hindre juks, og vi mener at artiklene i Dagbladet faktisk viser dette. Av de tusenvis av prosjekter som var med i forrige tilsagnsperiode (2009-2014), er det blitt rapportert mistanke om korrupsjon eller mislighold i 19 saker. 19 av mange tusen.

Dagbladet hevder overfor oss at de ønsker å belyse EØS-ordningen bedre, men har ikke vært villig til å skrive om de prosjektene som fungerer godt og har takket nei til våre invitasjoner til å besøke disse prosjektene. Det er synd, for ordningen er god. Vår ambisjon er å spre demokrati, framgang og økonomisk vekst i Europa, og EØS-midlene er et viktig bidrag til dette.