Alliert øving og trening er nødvendig og bra

Bergensavisen skriver på lederplass den 24. oktober at amerikansk øving og trening i Norge er et brudd med norsk basepolitikk.

Først - det er ikke noe nytt med alliert øving og trening i Norge. Skiftende regjeringer har i hele etterkrigstiden forholdt seg til basepolitikken og samtidig aktivt invitert allierte til å øve og trene på norsk jord. Helt siden vi ble medlem i NATO i 1949, har det vært klart at forsvaret av Norge baserer seg på forsterkning fra allierte styrker i krise og krig. Derfor er det viktig at allierte land øver og trener jevnlig her. Alliert øving og trening bidrar til kompetanse blant våre allierte om hvordan de best kan operere i krevende norsk klima og terreng. Norske og allierte soldater fra USA, Storbritannia, Nederland og Frankrike øver og gjør erfaringer sammen. Det er bra.

Den norske basepolitikken ligger fast. Det har regjeringen slått fast mange ganger nå. Det er ingen permanent stasjonering av allierte eller andre lands styrker på norsk jord. Den amerikanske rotasjonsbaserte øvingen og treningen i Norge er en del av den økte satsningen på alliert trening og øving som er vedtatt i langtidsplanen, og som Stortinget har sluttet seg til.

Som forsvarsminister ønsker jeg å være tydelig overfor Russland. Den allierte tilstedeværelsen i Norge er en viktig del av de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk, og er forutsigbar for Russland. Det er derfor ingen grunn for reaksjoner fra russisk side på at allierte øver og trener i Norge. Det er også stor åpenhet omkring aktiviteten. Regjeringen har ellers vanskelig for å tro at den etablerte rotasjonsordningen med om lag 330 amerikanske marineinfanterister som øver og trener ut fra Værnes oppleves som en trussel fra russisk hold. Men det sender et signal til omverdenen om vår alliansetilhørighet, og vil styrke troverdigheten til at våre allierte vil komme oss til unnsetning dersom vi skulle trenge det.

Alliert øving og trening på norsk jord viser også overfor NATO at vi tar våre forpliktelser til å forsvare eget territorium på alvor, samt at vi er kapable om vi må bistå andre steder.

Arbeidet med å styrke Forsvarets operative evne, aktivitet og tilstedeværelse har vært første prioritet hos min forgjenger og det vil være min første prioritet i årene framover. Vi skal ha flere kampklare soldater og vi skal investere i nytt materiell som kampfly, maritime patruljefly, artilleri, luftvern og ubåter. Det er viktig både til forsvar av Norge og som bidrag til NATO. Dette blir høyt verdsatt av våre allierte. Særlig i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

Regjeringen jobber med å gjenreise landets forsvarsevne etter mange år med underfinansiering. Langtidsplanen legger til rette for å bygge et forsvar med nødvendig kampkraft og langsiktig økonomisk bærekraft. 2018-budsjettet viser tydelig hvordan H/FrP-regjeringen følger opp dette i praksis.

Jeg ser fram til å ta fatt på arbeidet med å følge opp planen videre.

Publisert i Bergensavisen 31. oktober 2017.