Åpningstale EHiN 2015

Fjoråret ble en suksess og etter å ha sett programmet tror jeg årets konferanse vil bli enda bedre. EHiN samler mange ulike aktører og jeg oppfordrer alle til å være tydelige med sine budskap. Den eneste måten å få til endring er å være åpen om utfordringene og tydelige på suksessene. Vi er alle her for å lytte, dele erfaringer og  for å lære.

Som helseminister har jeg et hovedmål – pasientens helsetjeneste. Dette målet er ikke mulig å nå uten effektiv og riktig bruk av IKT. Derfor er det flott å se så mange her i dag. Mennesker som har interesse og driv for det samme. Det er pasientene, helsepersonell, leverandører og myndigheter som sammen skaper en bedre helsetjenester for pasienten. Dere er alle representert her i dag.

Utfordringsbilde – Helsetjenesten i en ny tid

Vi blir i økende grad påminnet om at Norge er en del av Europa, og deler derfor mange av de samme utfordringene.  Norge må tilpasse seg. Det medfølger endringer som kan ha konsekvenser for hver enkelt av oss, men som også har konsekvenser for helsetjenesten.

Vi opplever fall i oljeprisen som gir en norsk økonomi i omstilling. For helsetjenesten betyr dette at vi må tenke nytt. Helsetjenesten må sikre produktivitetsvekst samtidig som vi skal levere stadig bedre helsetjenester. Utvikling må skje til en kostnad som ligger innenfor samfunnets bæreevne. Dette krever at vi må bli mer innovative og flinkere til å ta i bruk nye og bedre løsninger. Vi må investere riktig.

Arbeidsledigheten øker. Regjeringen jobber derfor aktivt med å skape nye markeder. Vår fordel er at Norge er langt fremme på teknologiutvikling. Vi er sterke på kompetanse. Det må vi utnytte og det må også komme helsesektoren til gode. Styrket satsing på innovasjon, kunnskap og forskning er viktige nøkkelord i dette arbeidet.

HelseOmsorg21-strategien er aktørenes svar på hvordan utfordringene skal møtes og legger vekt på viktigheten av å stimulere til næringsutvikling og vekst. Dette må bygges på kompetanse og infrastruktur, og det må skapes insentiver for forskning, innovasjon, kommersialisering og næringsutvikling. Det er viktig at det skapes gode samhandlingsarenaer for helsetjenesten, næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljø, men også for pasienten og brukere. Ny kunnskap og teknologi som øker kvaliteten og produktiviteten må tas i bruk. 

I statsbudsjettet for 2016 foreslår regjeringen tiltaket Pump & Pipes som er et samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, andre kunnskapsmiljøer i regionen, næringslivet og Stavanger-regionen. Målet er å øke teknologioverføringen fra olje og gass til helse og omsorg.  Vi ønsker å legge til rette for flere slike initiativ. Andre bransjer har mye å tilføre helsesektoren. Det mener jeg vi må bli bedre til å utnytte.

Samtidig som vi merker endringer i økonomien, merker vi også situasjonen i Middelhavet og flyktningekrisen i Europa. Tall fra UDI viser at det kom 8800 nye flyktninger til Norge bare i oktober.

Alle som bor eller oppholder seg i Norge har rett til behandling når de trenger det. Pasientens helsetjeneste gjelder også de som kommer til Norge på grunn av krig eller andre humanitære kriser.

Tilgang til rett informasjon blir ekstra viktig i slike situasjoner. Mange skal registreres, mange skal ha vaksiner. Noen er gravide, noen er syke og trenger oppfølgning av fastlege og spesialisthelsetjeneste. Mens andre har opplevd traumatiske hendelser og har behov for psykisk helsehjelp. Alle har behov for en velfungerende helsetjeneste hvor informasjon er tilgjengelig på tvers av tjenester og forvaltningsnivå.

Det er i slike situasjoner behovet for IKT-systemer som "snakker sammen" både innenfor og mellom sektorer vises spesielt godt.

Innbyggere og pasienter med store og sammensatte behov, får i dag ikke god nok oppfølging. Tjenestene oppleves  som fragmenterte. Helsepersonell har ikke gode nok verktøy til å kunne følge opp pasienten gjennom et helt forløp. Det er vanskelig å fange opp problemstillinger i forkant og personellet har ikke alltid tilgang til nødvendig informasjon om pasienten. Vi har større forskjeller i helsetilbudet enn vi bør ha i et helsesystem som skal være likt for alle. Mange venter unødvendig,  mange kjenner seg ikke møtt med respekt, og mange kjenner at egne verdier og ønsker ikke blir tatt nok hensyn til i helsetjenesten.

Dette må vi gjøre noe med.

Hvordan møte utfordringene?

For å møte utfordringene må hele helse- og omsorgstjenesten utvikles i samme retning, slik at arbeidsdeling og samhandling mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten blir  best mulig.

Utvikling av spesialist- og primærhelsetjenesten

Årlig bruker vi mer enn 100 milliarder kroner på spesialisthelsetjenesten.  Vi har i dag ingen helhetlig, nasjonal plan for utviklingen av sykehusene. Derfor legger vi denne høsten legger frem Nasjonal helse- og sykehusplan. Nasjonal helse- og sykehusplan er basert på pasientens behov. Det er pasientens behov  som skal være styrende for utviklingen  av spesialisthelsetjenesten. Med denne planen ønsker regjeringen å foreslå hvordan spesialisthelsetjenesten skal rustes for fremtidens behov.

I Primærhelsemeldingen som regjeringen la frem i mai, er ett viktig poeng at det må arbeides mer i team. For at slik teamorganisering skal fungere, forutsettes  god informasjonsflyt mellom behandlerne, slik at prosessene og beslutningene blir best mulig. Det å dele journalopplysninger med flere og ha tilgang til den samme informasjonen er vesentlig for å sikre forsvarlig  pasientbehandling.

Pakkeforløp kreft er en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike delene av et behandlingsopplegg skal ta. De standardiserte forløpene skal bidra til at pasientene får rask utredning og rask oppstart av behandling. Pasienter skal slippe uvisshet og venting som ikke er medisinsk begrunnet. Målet er at pasientene skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige forsinkelser. Helsetjenesten skal være god på opplevelse, ikke bare overlevelse.

For mange pasienter venter altfor lenge på behandling, mens det er ledig kapasitet både på offentlige og private behandlingssteder.

1. november innførte vi derfor en rekke nye pasient- og brukerrettigheter. Samtidig ble ordningen Fritt behandlingsvalg innført. Nå skal vi benytte den ledige kapasiteten slik at ventetiden går ned og valgfriheten opp.

Dette styrker pasientens rettigheter.

Kvalitet i behandlingen

Vi har en god helsetjeneste i Norge. Likevel skjer det for mange uønskede hendelser som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Kartleggingen som alle sykehus gjennomfører som en del av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender”tyder på at det i 13 prosent av de somatiske pasientoppholdene oppstår en pasientskade. Undersøkelsen skiller ikke mellom hendelser som kunne vært unngått og hendelser som var såkalte uunngåelige komplikasjoner. Omfanget er uansett for høyt, og bedre pasientsikkerhet er et viktig område for regjeringen.  Arianson-utvalget leverte i forrige uke sin utredning om hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten..

OECD-rapporten Health at a Glance 2015 bekrefter tidligere rapporter om  at Norge gjør det bra på en rekke kvalitetsindikatorer sammenlignet med andre land. Norge har gode behandlingsresultater sammenliknet med andre OECD-land, for eksempel når det gjelder kreft, etter hjerteinfarkt og slag. Andre indikatorer, som ventetider, og pasientsikkerhet viser at vi bør bli bedre.

Selv om vi på noen områder kan vise til gode resultater også i internasjonal sammenheng vet vi også at det er for store forskjeller i praksis mellom behandlingsstedene. Dette bekreftes av Helseatlas.no. Det er et verktøy for å sammenlikne bruk av helsetjenester i Norge som er tilgjengelig for alle. Alle pasienter har rett og krav til lik behandling uavhengig av hvor pasienten får behandling og oppfølging.

Kvalitetsregistrene bidrar til åpenhet om kvalitetsforskjeller og er et viktig verktøy for å bedre kvalitet og redusere medisinsk ubegrunnet variasjon. Et eksempel:

Barnediabetesregisteret viste i 2012 at bare 18 prosent av norske barn og ungdommer med diabetes 1 oppnådde behandlingsmålet for langtids blodsukkernivå. I 2013 viste registeret at 29 prosent hadde nådd dette behandlingsmålet.

Hadde vi ikke hatt register, så ville vi ikke visst om dette.

Vi må utvikle helsetjenesten basert på kunnskap. Vi må vite effekten av det vi gjør og tiltakene vi iverksetter. Lagring og tilgjengeliggjøring av helseinformasjon åpner nye muligheter for å kunne arbeide målrettet med å øke kvaliteten i helsetjenesten. Med gode løsninger for ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet, kan gjenbruk av data være et viktig grep for mer kunnskap om helsehjelpen som tilbys.

Vi har i dag mange gode registre som kan gi oss denne kunnskapen. Vi må bli enda bedre på å se informasjonen i sammenheng. Vi må sikre at kvaliteten på dataene i hvert enkelt register er god nok. Og vi må sikre at det er god nok sammenheng mellom dataene i de ulike registrene for å gjøre forskning på tvers av registrene enklere. Vi må også sørge for at personvernet og informasjonssikkerheten ivaretas. Helsetjenesten, og forskerne, er avhengig av at pasientene har tillit til måten helsetjenesten lagrer og bruker informasjonen. Vi må satse helhjertet for å lykkes i å få uttelling for helseregisterene i form av bedre kvalitet på helsetilbud.

Kunnskap er avgjørende innsatsfaktor for økt kvalitet og pasientsikkerhet. Som et eksempel her, vil vi etablere et nytt kommunalt pasient- og brukerregister, KPR, for å få kunnskap om primærhelsetjenesten. Målet er å få god kunnskap om helse- omsorgstjenestene i kommuene. Det må være grunnlaget for videre utvikling og kvalitetsforbedring.

Fellesnevneren for de nye reformene i helsetjenesten er at de krever god oppgavefordeling og samarbeid mellom helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi må involvere pasienten selv. Verktøyet er IKT. Helseinformasjon må være tilgjengelig uavhengig av behandlingssted. Samtidig må taushetsplikten og personvernet ivaretas. Vi må samhandle. Digitale tjenester skal gjøre kontakten med tjenesten enklere. Teknolgoien muliggjør nye måter å jobbe på.

Velferdsteknologi og nye samarbeidsformer

Et gammelt og fornuftig, Høyre-slagord lyder; Det er viktig å forandre for å bevare! Teknologien utvikler behandlingssfæren, slik at det skapes nye muligheter for å involvere og behandle pasienter på enn det tradisjonelle, fysiske møtet mellom behandler og pasient.

Ny teknologi gir innbyggerne bedre mulighet til å mestre eget liv og egen helse, og bidrar til at flere kan bo lengre hjemme. Pasienter med diabetes og KOLS, og med psykiske lidelser, kan eksempelvis få oppfølging hjemmefra via nettbrett og mobile sensorer. Slik oppfølging har vist seg å kunne forebygge sykehusinnleggelser. Regjeringen har derfor bevilget 30 millioner til et stort, nasjonalt prosjekt for oppfølging av kronisk syke på avstand. Fra et nettbrett kan for eksempel pasienter med KOLS ta egne helseprøver hjemme i stua. Helsepersonell kan følge med på målingene og iverksette tiltak ved behov. Pasienter og brukere forteller om en hverdag med mer frihet og trygghet. Og ikke minst at de kan slippe flere legebesøk og sykehusinnleggelser med den nye teknologien.

Velferdsteknologi kan brukes for å gi mer helse og omsorg for pengene våre. Vi kan bruke ressursene mer effektivt.

For eksempel viser en bydel i Oslo til at relativt små endringer kan føre til store besparelser og bedre bruk av ressursene uten at kvaliteten forringes.  Bydelen forteller at de kan spare opptil 250 000 kroner per KOLS-pasient per år ved oppfølging ved hjelp av nettbrett og sensorer. Beregningen viser også mulig gevinst på 100 000 tusen kroner per pasient per år ved digitale medisindispensere.

Både pasient og helsepersonell er fornøyde.

Et annet eksempel er hvordan teknologien har hjulpet lokalsykehuset i Nordfjord i Helse Førde. Ved hjelp av videokonferanse kan spesialisten på sykehuset i Førde vurdere pasienter som er lagt inn på lokalsykehuset. Slik får pasienten like rask hjelp som om han hadde bodd ved et stor sykehus. 

Vi må bli bedre til å utnytte disse mulighetene. Jeg ønsker et enda større tilbud av velferdsteknologi og telemedisin.

Jeg er klar over at dette betinger at det legges godt til rette for at teknologi som utvikles kan tas i bruk både i helsetjenesten og av pasienter. Det skal lønne seg å være smart: Finne nye måter å levere helse- og omsorgstjenester. Ta i bruk ny teknologi. Jeg mener at dagens finansieringsmodeller ikke er tilrettelagt for denne utviklingen. Vi skal derfor jobbe med å utvikle finansieringsmodeller og takster som stimulerer til nye samarbeidsformer.

Organisering

På konferansen her i fjor sa jeg at det var behov for å vurdere nye organisatoriske modeller. Nye strukturer som kan ivareta en mer tydelig myndighetsrolle for en samlet sektor. Og være innrettet på en måte som gir en felles retning. Jeg er opptatt av at det skapes en bedre forutsigbarhet i IKT-utviklingen for leverandører, sykehus og kommuner. Forutsigbarhet skaper handlingsrom. Handlingsrom gir innovasjon.

Regjeringen har tatt grep og vi etablerer fra 1.januar 2016 Direktoratet for e-helse. Selv om Direktoratet for e-helse skal ha ansvar for utvikling og forvaltning av nasjonale løsninger på e-helsefeltet er det er viktig å være bevisst på hvor myndighetsstyringen slutter. Jeg er opptatt av at direktoratet tilrettelegger for bruk av private leverandører ved utvikling av nye tjenester. Dialog og involvering av helse- og omsorgstjenesten og leverandører skal være et førende prinsipp for direktoratet i all utvikling av nasjonale løsninger. Vi har et godt leverandørmarked i Norge. God konkurranse gjennom gode anskaffelser skal få frem gode løsninger til det beste for pasienten og helsepersonell.   

Utredningen av én innbygger én journal

Helsesektoren er nå inne i en spennende tid med stor utvikling på e-helseområdet. Det viser denne konferansen tydelig. Et arbeid som vi i departementet har store forventninger til er Helsedirektoratets utredning av "én innbygger - én journal". Sammen med representanter fra hele sektoren har de arbeidet med å vurdere ulike konsepter for hvordan vi skal nå visjonen om "én journal".

Vi står nå overfor valg som vil legge premissene for hvordan framtidens helseinformasjonssystemer i Norge skal utvikle seg.

Etter det jeg kan forstå har direktoratet gjort et godt stykke arbeid. Sektoren er grundig invovert. Internasjonale erfaringer er studert. Leverandørsiden er også tatt med på råd i dette arbeidet.

Helse- og omsorgsdepartementet vil om ikke lenge motta direktoratets anbefalinger. Vi gleder oss til å lese forstudierapporten og departementet skal sørge for en god vurdering av de anbefalinger som kommer. Denne muligheten skal vi bruke til å gjøre  helsetjenesten enda bedre. 

Vi skal skape pasientens helsetjeneste – aller viktigst er det hvordan vi kan gjøre helsetjenesten bedre for dem som trenger det mest. Regjeringen har som visjon å flytte mer makt og innflytelse fra systemet og over til pasientene, brukerne og deres pårørende.

Og da snakker jeg ikke om pasientene som ”de der borte” – i tredje person. Jeg snakker om foreldre og søsken, om barna våre, om naboen med kreft, kollegaen med angst, om barndomsvennen med rusavhengighet. Kort sagt: Jeg snakker om deg og om meg, og om de som kommer til Norge for et bedre liv.  En bedre og tryggere helsetjeneste – der pasienten er likeverdig samarbeidspartner, som tar ansvar, som har kontroll og som er sjef i eget liv. 

Det handler selvfølgelig om rammer, regler og retningslinjer. Men først og fremst handler det om respekt og vilje til å ta pasienter, brukere og pårørendes perspektiv i alt vi gjør.

Pasientene skal ikke bli skadelidende fordi arbeidsverktøyet til helsepersonell er for dårlig. Det er blitt jobbet godt i mange år, men nå er det på tide at vi virkelig bretter opp ermene. Den gordiske knuten skal løses. Om ikke med sverd som arbeidsverktøy, så med gode prosjekter som involverer og engasjerer.

Jeg er derfor glad for at vi arrangerer denne konferansen i  samarbeid med IKT Norge. Det gir mulighet til å samle mange meningsbærere.

Jeg håper derfor at det blir to innholdsrike dager med interessante og utforderende innlegg og diskusjoner – lykke til videre med konferansen.