Innlegg i Stortingets europautvalg 27. april

- Min redegjørelse i dag kommer særlig å dreie seg om behovet for å revidere det europeiske system for fordeling av asylsøkere – Dublin-systemet, sa EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker i innledningen til møtet i Stortingets europautvalg 27. april 2016.

Først noen ord om indre sikkerhet.

Sett i lys av terroraksjonene i Paris i høst og nå senest i Brussel er det viktigere enn noensinne med informasjonsutveksling og samarbeid mellom EUs medlemsland. Dette var også tema da EUs justis- og innenriksministre møttes i Luxemburg 21.april.

I tillegg til rådsmøtene deltar Norge i samarbeidet i «Belgia-gruppen 1». Dette er et samarbeid på ministernivå som finner sted i tilknytning til justis- og innenriksministermøtene i EU.

Et utvalg land med utfordringer knyttet til fremmedkriger-problematikken, diskuterer tiltak som kan bidra til å styrke det internasjonale arbeidet mot terror, herunder tidlig forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Kommisjonen la for øvrig frem en «Europeisk dagsorden om sikkerhet» 20. april. Denne «pakken» vil det bli gjort rede for på et senere tidspunkt.

Migrasjon

Europa står foran store utfordringer med den store ankomsten av migranter. Norge mener fortsatt at det er viktig å bistå i innsatsen i regi av grensebyrået Frontex i Middelhavet, hvor både søk og redning og grensekontroll ivaretas. Dere kjenner allerede til at regjeringen har besluttet å videreføre Norges bidrag til Frontex’ fellesoperasjon Triton i det sentrale Middelhavet i ytterligere seks måneder. I tillegg har regjeringen besluttet å videreføre bidraget til Frontex’ fellesoperasjon Poseidon. 

Avtalen med Redningsselskapets (RS) skøyte Peter Henry von Koss forlenges med ytterligere seks måneder fra 15. juni d.å. Redningsskøyten opererer i farvannet mellom Hellas og Tyrkia. Deltakelse i operasjonen bidrar til grensekontroll, bekjempelse av menneskesmugling og til å redde liv. Redningsselskapet har bekreftet at bidraget ikke vil påvirke beredskapen langs norskekysten og at denne vil opprettholdes på lik linje som i dag i denne perioden.  

Handlingsplanen mellom EU og Tyrkia

Det er viktig å få på plass løsninger som begrenser menneskesmuglingen og reduserer migrasjonspresset mot Europa.  Handlingsplanen mellom EU-landene og Tyrkia av 18. mars ser ut til å fungere etter intensjonen, men det er flere faktorer som virker inn og ennå alt for tidlig å konkludere.

Felleserklæringen mellom EU og Tyrkia understreker at nasjonale og europeiske tiltak må være i samsvar med statenes folkerettslige forpliktelser, inkludert FNs flyktningkonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).  

Reform av Dublin-systemet

6. april la Europakommisjonen frem en melding om mulige reformer i EUs asylsystem. Kommisjonen peker på flere mangler og svakheter ved Europas asylsystem, og varsler den vil komme tilbake med forslag til endringer i gjeldende regelverk, blant annet Dublin-systemet, som vi er en del av. Meldingen omhandler også behovet for en mer ordnet lovlig innvandring til Europa, blant annet for å tiltrekke oss kvalifisert arbeidskraft i et stadig mer konkurransepreget næringsliv.  

Etter gjeldende Dublin-regler er yttergrenselandene ansvarlig for registrering av alle som ankommer Schengen-området. De fleste som søker asyl vil bli disse yttergrenselandenes ansvar, også dersom vedkommende reiser videre (første asyl-landprinsippet).  

Denne potensielle byrden vil være umulig å bære, bare til Hellas kom det godt over 850.000 migranter i fjor. Det sier seg selv at ett land ikke kan ta ansvar for så mange søkere.  

Kommisjonen ønsker et bærekraftig og rettferdig system for å fordele asylsøkere, gjennom en reform av Dublin-samarbeidet, og i meldingen presenteres det to ulike alternativer til hvordan et slikt system kan være:

Alternativ 1 innebærer en videreføring av kriteriene i dagens Dublin-forordning, herunder prinsippet om første asyl-land, riktignok med flere justeringer. I tillegg vil det foreslås en form for permanent relokaliseringsmekanisme som skal iverksettes i visse situasjoner. Relokalisering av asylsøkere vil da kunne inntre for eksempel dersom antall asylsøkere til et land overstiger et bestemt nivå. De andre landene må akseptere et visst antall asylsøkere, i tillegg til dem som ankommer på vanlig måte.  

Alternativ 2 innebærer en helt ny måte å fordele asylsøkere på, ved at alle som ankommer Europa, fordeles etter en nøkkel bygget på objektive kriterier. Istedenfor å knytte ansvar til det første landet migranten kommer til, som stort sett er land rundt Middelhavet, vil alternativ 2 innebære at alle som ankommer Europa fordeles etter en nøkkel bygget på objektive kriterier.  

På den måten vil alle EUs medlemmer bli ansvarlig for å håndtere en del av asylsøkerne, i motsetning til i dag der mange land mottar svært få søkere. Vedtaket om asyl vil fortsatt være nasjonalt.  

Dagens regelverk, hvor ansvaret skal tas av de land hvor personene først kommer, fungerer ikke. 

Vi er nødt til å forholde oss til det som er den reelle konsekvensen av dagens regelverk; nemlig at mange migranter selv får mulighet til å velge hvor de vil søke asyl – hundretusenvis kan reise videre fra landene i Sør-Europa, til Østerrike, Tyskland, Sverige, og Norge. Det er denne ubalansen og svakheten ved dagens system Kommisjonen nå vil til livs, og som jeg mener Norge også er tjent med å få orden på.  

Europa må få bedre kontroll på folkevandringene. Man må gjerne ta nasjonale grep, for å håndtere krisen lokalt, men de europeiske landene klarer ikke å løse denne store oppgaven hver for seg. Vi trenger både nasjonale og europeiske løsninger.  

Jeg mener Norge skal gjøre mye for å bidra til at mennesker på flukt ivaretas på en god måte. Det er vårt ansvar som en del av Europa. Men ingen er tjent med en ukontrollert innvandring, heller ikke migrantene selv. Det må foretas en saksbehandling et sted, og noen må dessverre akseptere at drømmen om Europa ikke vil gå i oppfyllelse.  

Svært mye av den nasjonale innvandringspolitikken som vedtas rundt omkring i Europa i dag er forsøk på å fremstå som mindre attraktiv enn nabolandene, og i mindre grad positiv for den enkelte søkeren/flyktningen.

Lite av politikken handler om hva som er til det beste for dem som kommer, eller til det beste for integreringen.  

Kommisjonens melding legger på mange måter opp til en utvikling i tråd med de innstramningsforslagene Regjeringen har fremmet for Stortinget i Prop. 90 L (innstramninger II). Både Norge og EU er tydelige på at vi må få bedre kontroll på migrasjonen til og i Europa.  

Norge er tjent med et fremtidig system som sikrer en jevnere fordeling enn i dag, der alle land tar sin del av ansvaret.  Regjeringen mener derfor at alternativ 2 i meldingen i utgangspunktet vil være et mer egnet middel for å nå målet om en jevnere og mer ordnet og rettferdig fordeling av asylsøkere i Europa, men jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er fullstendig utredet, og at det er behov for tett oppfølging av det videre arbeidet i EU.

Det er gitt signaler om at Kommisjonen vil legge fram sine forslag til endringer av regelverket før sommeren. Det skal så behandles i Rådet og Parlamentet som treffer det endelige vedtaket. Dersom resultatet innebærer endringer i Dublin-forordningen, må Norge ta stilling til om dette er noe vi kan slutte oss til.

Norge har gjennom tilknytningsavtalene til Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet sikret seg tilgang til viktige samarbeidsplattformer i Europa. Norge kan ikke isolere seg her oppe på toppen av Europa selv om vi skulle ønske det. Det så vi ekstra tydelig i fjor. Gjennom Dublin-samarbeidet er Norge sikret en mulighet til å overføre asylsøkere til andre land, dersom Norge ikke er ansvarlig for vedkommende.  

Uten norsk deltakelse kunne hvem som helst ha kommet hit til Norge og søkt asyl, og Norge ville ikke nødvendigvis hatt mulighet til å overføre vedkommende til et annet land, selv om han/hun allerede har søkt beskyttelse i Europa.  

Dublin-systemet ble etablert som et svar på utfordringer med at asylsøkere reiste rundt, fra land til land, i Europa uten at landene tok ansvar for dem. Man anså det som helt nødvendig med et felleseuropeisk system. Det har vist seg å løse deler av utfordringene, men utviklingen de senere årene har tydeliggjort svakheter ved systemet.   

EU drøfter nå mulige løsninger og to alternativer som jeg allerede har beskrevet. Det ene går litt lenger i «europeisk retning» enn det andre, men begge alternativene er felleseuropeiske.

Det er ingen forslag om å gå tilbake til den håpløse situasjonen vi var i før Dublin-regelverket ble etablert. Regjeringen er åpen for å vurdere alle alternative forslag for å håndtere det som for tiden er Europas største krise. Vi ønsker at Norge skal bidra, i tråd med våre tradisjonelle utenrikspolitiske interesser og verdier, og i tråd med budskapet om et solidarisk Europa, slik at vi sammen kan gjøre situasjonen bedre for alle europeiske land, og alle migranter som omfattes av det europeiske asylsystemet.

Deltakelse i EUs finanstilsyn

EUs finanstilsyn kom på plass etter finanskrisen, for å sikre et mer stabilt og velfungerende finansmarked og for å forebygge nye kriser. Innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem vil sikre norsk finansnæring tilgang til hele EØS-markedet og tilgang til det norske markedet for ytere av finansielle tjenester i andre EØS-stater.

Det vil også legge til rette for at det norske Finanstilsynet kan delta i samarbeidet i EUs finanstilsynssystem sammen med finanstilsynene i EUs medlemsstater.  

Arbeidet med å utforme EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem har vært krevende, teknisk komplisert og tatt tid. Utkastene til EØS-komitébeslutninger inneholder konkrete tilpasninger til EUs rettsakter i tråd med enigheten om prinsippene for EØS-tilpasninger til EUs finanstilsynssystem.  

EØS-tilpasningene innebærer at myndighet til å treffe vedtak med direkte virkning i Norge legges til Eftas overvåkingsorgan, med adgang til overprøving av Efta-domstolen. Denne myndighets-overføringen er av en slik karakter at den krever Stortingets samtykke med ¾ flertall i henhold til Grunnloven § 115. 

Regjeringen la 15. april frem en proposisjon med forslag om at Stortinget gir samtykke til norsk deltakelse i EØS-komitébeslutninger om rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem og enkelte andre rettsakter. Tilsvarende samtykker søkes innhentet i Island og Liechtenstein. EU-siden gjennomfører sine prosedyrer med sikte på at de aktuelle EØS-komitébeslutningene skal kunne tas i juli.

Etter etableringen av det europeiske finanstilsynssystemet har EU vedtatt om lag 180 EØS-relevante rettsakter på finansmarkedsområdet. De fleste av disse nye rettsaktene inneholder bestemmelser som bygger videre på rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem. Innlemmelse i EØS-avtalen har derfor stått på vent inntil EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem er avklart.  

Når rettsaktene som etablerer EUs finanstilsynssystem er innlemmet, åpnes det for å innlemme nye EØS-relevante EU-rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen. Dette er viktig for å ivareta EØS-avtalens formål med fri utveksling av tjenester mv., og for å legge til rette for å opprettholde regulering av norsk finansnæring på linje med reguleringen av finansnæringen i EUs medlemsstater. 

Utsendingsdirektivet

Europakommisjonen har nylig lagt frem forslag til endringer i utsendingsdirektivet. Direktivet skal legge til rette for at tjenester kan ytes på tvers av landegrensene, og samtidig sikre at lønns- og arbeidsvilkårene for de arbeidstakerne som utfører tjenestene (utsendte arbeidstakerne) ivaretas. Forslaget er første del av Kommisjonens Arbeidsmobilitetspakke, som har som målsetting å videreutvikle og styrke det indre marked.

Andre del av pakken gjelder trygdeområdet og arbeidsformidlingsportalen Eures, og er varslet i løpet av 2016.  

Utsending av arbeidstakere til andre EØS-land er en viktig del av det indre marked. I Norge bidrar utsending til å dekke underskudd på arbeidskraft, typisk i byggebransjen. Utsendingsdirektivet er et viktig virkemiddel for å motvirke uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere, og urettferdig konkurranse mellom norsk og utenlandske virksomheter.  

Det nye forslaget signaliserer at det er nødvendig å gjøre grep for å sikre den riktige balansen mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakerne og rettferdige konkurransevilkår for lokale og utenlandske virksomheter. Regjeringen er tilfreds med at det settes fokus på dette.  

Forslaget tar sikte på å gjennomføre et prinsipp om "lik lønn for likt arbeid for samme sted", i stedet for dagens prinsipp som regulerer minstelønn. Forslaget søker også å klargjøre virkninger av langvarige utsendingsperioder, forholdet til vikarbyråansatte og regler for kontraktskjeder.  

Regjeringen ønsker forslaget velkommen. Jeg mener det er et steg i retning av et mer integrert og rettferdig indre marked. Det er positivt at forslaget tar sikte på mer likebehandling mellom utsendte og lokale arbeidstakere når det gjelder lønn. Det vil bidra til at konkurransen blir basert på kompetanse og innovasjon – og ikke på lave lønninger alene.  

Det vil i sin tur bidra til mer likeverdige konkurransevilkår mellom utenlandske og nasjonale virksomheter.  

Samtidig er det viktig å understreke at endringer i utsendingsdirektivet ikke må føre til en begrensning i statenes handlingsrom til å definere hvordan lønnsbegrepet skal defineres i nasjonal rett. På dette punktet er vi på linje med de øvrige nordiske landene.  

Regjeringen kommer til å følge den videre prosessen nøye, og spille aktivt inn i EUs prosess.   

Norsk deltakelse i den europeiske plattformen mot svart arbeid

EU har besluttet å etablere en samarbeidsplattform mot svart arbeid, det vil si alt arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene. Det legges opp til bredt samarbeid mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter i europeiske land.  

Det er de enkelte land som har ansvaret for tiltak. Plattformen er ment som en hjelp til å følge opp arbeidet og ta tak i felles utfordringer. Partene i arbeidslivet, på europeisk nivå, vil også delta i plattformen. Kommisjonen skal lede plattformen, som vil ha en representant fra hvert land. Oppstarten vil finne sted 27. mai.  

EØS-landene kan delta som observatører, men det er ikke lagt begrensninger på observatørenes muligheter til å medvirke i aktiviteter innenfor rammen av plattformen. Det legges opp til at beslutningen skal innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter.  

Oppfølging av den europeiske plattformen er nevnt som et av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram i januar 2015.

De problemstillingene som det settes fokus på er sentrale for å bekjempe regelbrudd og kriminalitet i arbeidslivet. Plattformen gir også muligheter for å styrke samarbeidet med land som sender mange arbeidstakere til Norge. Det er allerede tatt initiativ til dette overfor regjeringene i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania.

Nullmoms på elektroniske nyhetstjenester

Elektronisk omsetning av nyheter har hittil vært ilagt 25 pst. moms. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har nå godkjent nullmoms for elektroniske nyhetstjenester, slik vi har på nyhetsmedier på papir. Fritaket trådte i kraft 1. mars 2016. Norge er med dette det første landet i Europa som innfører avgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier. Nullmoms på nyheter og aktualitetsstoff uavhengig av distribusjonsteknologi vil legge til rette for fortsatt høyt nyhetskonsum i Norge i fremtiden, til beste for samfunnsdebatten og demokratiet.

***

1 Belgia-gruppen omfatter europeiske land som er mest berørt av fremmedkrigerproblematikken: Norge, Sverige, Danmark, UK, Luxembourg, Frankrike, Nederland, Belgia, Østerrike, Polen, Tyskland, Sveits, Spania, Irland og Italia.