Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norsk-russisk atomkommisjonsmøte

Beredskap og varsling, sunkne radioaktive objekter, miljøovervåking, og fjerning av brukt kjernebrensel var tema i den norsk-russiske atomsikkerhetskommisjonen i dag.

Det årlige møtet i den norsk-russiske atomkommisjonen ble holdt som videokonferanse 25. juni. Atomsikkerhet er høyt prioritert i det bilaterale forholdet, og arbeidet i kommisjonen preges av et godt samarbeidsklima. 

På møtet diskuterte norske og russiske myndigheter samarbeid om øvelser, utveksling av informasjon om atomhendelser, tokt til sunkne radioaktive objekter og eventuelle russiske planer for heving, og fjerning av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta. Norske og russiske miljøvernorganisasjoner overvar første del av møtet.

Statssekretæren tar imot avtale
På grunn av reiserestriksjoner blir det ikke mulighet til å gjennomføre prosjektbesøk under årets møte, som for første gang foregår på video. Foto: UD

- Det er svært viktig at vi kan fortsette denne dialogen også under koronapandemien. Økt aktivitet i Arktis gjør at det norsk-russiske samarbeidet på atomsikkerhetsområdet er like viktig i årene som kommer, sier statssekretær Audun Halvorsen.

Beredskap og varsling

- Dialogen om den bilaterale varslingsavtalen videreføres. Det er viktig med god varsling og informasjonsutveksling mellom norske og russiske myndigheter for å skape trygghet for befolkningen og hindre unødige spekulasjoner. Vi legger derfor stor vekt på det gode samarbeidet om beredskap og felles øvelser, særlig med hensyn til håndtering og transport av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta, sier statssekretær Halvorsen.

Sunkne objekter og miljøovervåking

Samarbeidet innen miljøovervåking var et viktig tema på møtet, særlig felles tokt til og konsekvensvurderinger av sunkne og dumpede radioaktive objekter i Arktis. Putins dekret fra mars i år foreslår Rosatom som ansvarlig på russisk side for rehabilitering av det marine miljø i Arktis.

Norske myndigheter har deltatt i en EU-finansiert studie som kartlegger hvilke objekter som representerer størst risiko for helse og miljø. Her kommer det blant annet anbefalinger om videre håndtering og eventuell heving av de farligste objektene i Kara- og Barentshavet.

I 2019 ble det gjennomført tokt med norsk og russisk deltakelse til atomubåten Komsomolets som sank i Norskehavet for over 30 år siden.

Som tidligere dokumentert fra russisk side ble det observert lekkasje fra vraket, uten at det så langt er fare for miljøet. Det er nå diskusjoner om mulig nytt tokt i 2021 for å følge utviklingen.

- Samarbeid om dumpede og sunkne objekter i Arktis kan bli viktigere fremover, også når det gjelder våre felles fiskeriinteresser i nord. Russland har gjort en stor innsats med å rydde opp i atomarven på land. Det er positivt at det nå også tas initiativ for å bevare det marine miljøet. Det er i vår felles interesse å hindre potensiell radioaktiv forurensning, sier statssekretær Audun Halvorsen.

Atomavfall fra Andrejevbukta

I 2019 ga Norge for første gang midler til uttak og transport av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta. 30 prosent av det brukte brenselet er nå fjernet, og risikoen for ulykker og forurensning er dermed tilsvarende redusert.

- Sikker håndtering og fjerning av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta, er fortsatt blant regjeringens viktigste prioriteringer i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Det er avgjørende at det uttransporterte kjernebrenselet håndteres på en måte som medfører minst mulig risiko for forurensing av miljøet, sier statssekretær Audun Halvorsen.

Kola kjernekraftverk

Sikkerheten ved Kola og Leningrad kjernekraftverk, var også tema på atomkommisjonsmøtet.

- Vi ser med bekymring på at levetiden for de to eldste reaktorene ved Kola kjernekraftverk er blitt forlenget. Vi mener fortsatt at sikkerheten ved de eldste reaktorene er svak sammenliknet med moderne reaktorer. Samtidig er vi fornøyd med at sikkerhetsarbeidet prioriteres høyt på russisk side, sier statssekretæren.

Frivillige organisasjoner deltok

Under møtet deltok representanter fra norske og russiske frivillige organisasjoner som observatører på den innledende delen av atomkommisjonsmøtet. Norske myndigheter støtter organisasjonenes arbeid for å spre informasjon om miljø- og sikkerhetsutfordringer og skape debatt om konkrete løsninger.

- Atomsikkerhetssamarbeidet trygger miljø og helse og bidrar til gode vilkår for utviklingen av ressursene i nordområdene. Vi ønsker å bevare og videreutvikle dette arbeidet, sier statssekretær Halvorsen.

Til toppen