Historisk arkiv

Avduking av statue av George C. Marshall

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oslo, 16. juni 2008

I sin tale i anledning avdukingen av en statue av George C. Marshall i Oslo understreket Utenriksministeren at velstand og fred blir det ikke mindre av når man deler på det – men mer, for flere. Det er Marshalls budskap for vår tid.

Ladies and gentlemen, excellencies, friends,

Today we may perhaps say that we are gathering many years too late. We are coming together to honour a man, a vision and a mission that changed Europe and thus changed Norway half a century ago.

Avduking av Marshall-statue 16.06.08.  Foto: de Brisis/UDAnd yet it is a change that new generations need to recall and remember.

As Chief of Staff of the US armed forces from 1939 to 1945 George C. Marshall was one of the main architects of the allied victory in the Second World War.

But in the years from 1947 to 1949, his role was no longer on the battle field. Despite his military victories, it is for his work as Secretary of State during the harsh post-conflict years that we in Europe hold him in such high esteem.

The monumental recovery programme for Europe that bears Marshall’s name, launched by the United States in the summer of 1947, provided credit, goods, advice – and hope.

All of which were in desperately short supply in a continent devastated by war. 

 

 

 

Kjære venner,

For min generasjon, og enda mer generasjonene etter, er det lett å glemme hvor radbrukket Europa var etter krigen. Og mens tema gjenoppbygging etter konflikt fortsatt er blant verdenssamfunnets største utfordringer skal vi ikke glemme at nettopp gjenoppbyggingen etter annen verdenskrig er en av de største suksessfortellinger i moderne historie.

Fredsrusen i 1945 ble etterfulgt av matmangel, mangel på kull, stål og kapital. Våren 1947 hersket frykt for sosial og politisk ustabilitet. Politikerne sto usikre overfor den massive gjenreisningsoppgaven.

Fra avduking av Marshall-statue 16.06.08.  Foto: de Brisis/UD

I forordet til sin bok Skjebneår, om årene fra 1945 til 1950, ber Haakon Lie sine lesere om å huske at det lett kan bli noe selvfølgelig over fortellingen fra disse dramatiske årene.

I ettertid kan det se ut som at brikkene falt enkelt på plass. Men Haakon Lie skriver om de som sto midt oppe i dette store dramaet: De ”prøvde å se inn i en ukjent framtid; de forsøkte å bedømme en komplisert utvikling; de måtte vurdere risiko, men også muligheter; de var på søk etter å finne den rette veien”. Haakon Lie mener at ”spenningen og uvissheten som preget dem som sto midt oppe i begivenhetene er blitt borte i bildet”.

George C. Marshall så at det trengtes innsats i stort omfang og at det hastet. Han så at Europa trengte håp og tro på at utviklingen kunne snus.

Ikke minst, han var en av dem som så at Europa måtte unngå feilene etter første verdenskrig, da krigen ble etterfulgt av dype økonomiske kriser på 1920- og 30-tallet, sosial og politisk konflikt, nazismen og ny storkrig. 

Og han så at USA måtte bidra i stor skala. 

Men Marshall tenkte lenger. Han så at Europas behov gikk utover de materielle. Et dypt splittet Europa trengte å komme sammen. Det ble stilt kloke krav til de som mottok hjelpen.

Marshall-hjelpen satte krav til de europeiske landene om at de måtte samarbeide, samordne seg og ta felles ansvar for gjenoppbyggingen.
 
Dette var nyskapende politikk.

Historikerne er enige om at USA med dette ga en vesentlig impuls til vesteuropeisk samarbeid. Et samarbeid som fremsynte europeiske politikere brakte videre. 
 
I perioden 1948–1952 mottok 16 europeiske land 13 milliarder dollar i varebistand, gaver og gunstige lån. Av dette mottok Norge om lag 460 millioner dollar.

Vi snakker om et hjelpeprogram av inntil da ukjente dimensjoner. For Norge betød dette blant annet en mulighet til å prioritere industrireisning. Til å tenke langsiktig.

For den jevne amerikaner kunne det ikke være åpenbart at USA skulle bruke nye milliarder av dollar i Europa. USA hadde under krigen hatt nær åtte millioner under våpen over hele verden, og brukt milliarder på krigføring.

Men Marshall vant Kongressens støtte til fordel for amerikansk engasjement i Europa og mot isolasjonisme. Dette taler sterkt om hans evner som samlende og mobilserende politiker.

Marshall lykkes med å overbevise om at et samlet Europa i vekst og utvikling – ”a Europe whole and free” ikke bare var avgjørende for Europa. Det var også i USA’s interesse. Det var i det vi kan kalle den opplyste egeninteressen – en utvidet forståelse av egeninteressen som vår verden i dag sårt trenger.

Velstand og fred blir det ikke mindre av når man deler på det – men mer, for flere. Det er Marshalls budskap for vår tid.

Derfor avduker vi ikke i dag en statue for å hedre og minne. Vi gjør selvsagt det, men vi bør også la oss inspirere til å tenke; kan og bør ikke denne tilnærmingen anvendes også i dag?

Vi trenger et samlet løft for verdens fattige. Vi trenger et samlet løft for å stagge klimaendringene.

Innsatser på begge disse områdene må handle om byrdefordeling. Det må handle vilje fra de rike til å ta ledelsen. Det må stilles krav begge veier.

Det hele kan minne om hva Marshall gjorde for et halvt århundre siden. Derfor tyr vi til dette begrepet når vi tenker stort; vi trenger en ny Marshall-plan. Det tjener til generalens ære. Og det bør tjene til vårt ansvar.


Kjære venner,

Marshallhjelpen ble renningen i den veven som i dag knytter USA og Europa sammen - historisk, verdimessig og interessemessig.

Oslo har monumenter som hedrer krigsårenes to store allierte ledere – Storbritannias statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt. Roosevelt sitter rett her oppe.

Churchill kalte Marshall ”the organizer of victory”.

Med Marshallplanen ga George Marshall et avgjørende bidrag til at også freden ble vunnet.

I dag, på samme måte som etter den andre verdenskrig, ser vi hvor nødvendig – og hvor vanskelig – det er å vinne freden. Vi erfarer det i konflikter verden over.

I dette var Marshall en foregangsmann. Han så klarere enn de fleste at til seier i krig må legges seier i fred. Han så at monumentale tak må til for å sikre demokrati, frihet og fred. 

For planen som fikk hans navn mottok Marshall i 1953 Nobels fredspris.

Som takk for hans store innsats for gjenreising, fred og frihet i Norge og i Europa reises dette minnesmerket over George Catlett Marshall her i Oslo.

Jeg vil få takke de mange som har medvirket til at dette monumentet nå kan avdukes.

En spesiell takk går til billedhugger Asbjørn Høglund som har gitt denne skulpturen  av George C. Marshall sin fine utforming.

Og et spesielt ønske går til formidlerne av historie om at dette kapitlets beste sider kan nå frem til stadig nye generasjoner.

Til toppen