Positive skogtall fra Brasil – men økt press på verdens regnskoger

Ferske tall fra det brasilianske romsenteret (INPE) tyder på at avskogingen i brasiliansk Amazonas er redusert med 16 prosent det siste året sammenlignet med året før. Samtidig viser nye tall fra skoginformasjonstjenesten "Global Forest Watch", at skogen er under økende press i store deler av verden. -Tallene fra Brasil er lovende, og Brasils miljøvernminister har uttalt at han vil fortsette å styrke innsatsen mot avskoging. Samtidig er den overordnede utviklingen for verdens regnskoger meget bekymringsverdig, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Både i skogårene 2015 og 2016 steg avskogingen i Brasil. (Skogår regnes fra august til juli) Dette gjør at årets utbetalinger fra Norge – som beregnes ut fra fjorårets avskogingstall – faller kraftig. Brasil får i 2017 under halvparten av utbetalingene for redusert avskoging sammenlignet med det som har vært nivået de siste årene.

Derfor har det vært knyttet stor spenning til publiseringen av de foreløpige avskogingstallene i brasiliansk Amazonas for skogåret 2017.
De foreløpige tallene tyder på at 6624 kvadratkilometer naturskog forsvant, noe som er 16 prosent lavere enn foregående skogår. Dersom disse tallene bekreftes, vil det gi grunnlag for å øke utbetalingen igjen neste år. Avskogingen i Brasil nådde toppen i 2004 da over 27.000 kvadratkilometer gikk tapt, og gjennomsnittet i tiåret før reformene ble satt i verk lå på 19.500 kvadratkilometer.

Positiv utvikling

Klima- og miljøministeren er fornøyd med at de siste tallene tyder på en mer positiv utvikling. Han understreker at betaling for resultater betyr at når avskogingen går ned, går utbetalingene opp, og omvendt. Samtidig understreker han at han er glad for at Brasils myndigheter har vært tydelige på at de ikke vil slå seg til ro med dette. Brasils målsetting er en 80 prosent reduksjon i avskogingen i Amazonas innen 2020, sammenlignet med gjennomsnittlig avskogingen i perioden 1996-2005. For å oppnå dette må avskogingen reduseres til 3.900 kvadratkilometer, eller over 40 prosent fra det foreløpig anslåtte 2017-nivået. Jobben er med andre ord langt fra gjort.

-Skog kan utgjøre så mye som en tredjedel av løsningen på verdens klimaproblem fram til 2030. Det er derfor avgjørende viktig at verdenssamfunnet øker innsatsen, sier Vidar Helgesen.

Norge er sammen med Tyskland og Storbritannia de største bidragsyterne til skogland som er villige til å ta tak i avskogingsproblemet. Norge må jobbe hardt for å få andre til å bidra enda mer, sier Helgesen.

-Vi må støtte miljøaktivister og urfolk, som systematisk undertrykkes. Vi må trappe opp innsatsen mot ulovlige tømmerhandel, som er på størrelse med den globale kokainmafiaen. Og vi må hjelpe verdens matindustri å nå målet om avskogingsfri landbrukshandel, sier klima- og miljøministeren..
Han peker på at Regnskogsatsingen er noe av det viktigste Norge gjør.

-Jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å videreføre klima- og skogsatsingen på et høyt nivå til 2030, sier Vidar Helgesen.

Alvorlig situasjon globalt

Alvoret for verdens skoger understrekes av foreløpige skogovervåkingsdata fra det uavhengige skoginformasjonssystemet Global Forest Watch. Systemet drives av tenketanken World Resources Institute (WRI) i Washington, D.C., med Norge som en av initiativtakerne og største giver. Tallene, som publiseres endelig mandag 23. oktober, viser at det globale tapet av skogdekke var alarmerende i 2016.

Skogtapet globalt økte med over 50 prosent fra 2015. I Brasiliansk Amazonas ble skogødeleggelsen mer enn fordoblet ifølge Global Forest Watch. Denne trenden ble også fanget opp i de negative brasilianske avskogingstallene for skogåret 2016, hvor det også ble rapportert betydelig økt avskoging. Skogtapet økte ifølge Global Forest Watch også betydelig både i Indonesia og Kongobassenget.

Global Forest Watch måler alle endringer i skogdekke, og skiller ikke mellom naturskog, sterkt forringet skog og plantasjer. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte med de offisielle tallene fra Brasil, som kun omfatter brutto avskoging av naturskog i Amazonas. Kildene underbygger likevel hverandre på helhetsbildet av situasjonen.

Værfenomenet El Niño

- De nye tallene fra det brasilianske romsenteret og Global Forest Watch forteller to viktige historier om brasiliansk Amazonas. Det er oppløftende at Brasils tall indikerer at storskala avskoging av naturskog har minket i perioden august 2016 til juli 2017, etter to foregående år med økende avskoging, sier Crystal Davies, som leder WRIs Global Forest Watch.

-Samtidig indikerer tallene fra Global Forest Watch at skogbranner forsterket av værfenomenet El Niño i 2015 og 2016 har bidratt til skogforringelse av stor skala, som ikke fullt ut fanges opp av Brasils tall for 2015-2016. Begge funnene understreker viktigheten av å fortsette kampen mot avskoging og påsatte skogbranner, sier Crystal Davies.

Værfenomenet El Niño, som skapte hetebølger og tørke mange steder i tropene på slutten av 2015 og begynnelsen av 2016, har altså bidratt til forverringen for mange av verdens tropiske skoger. Dette bekymrer klima- og miljøministeren

- Avskoging og skogforringelse bidrar til klimaendringer og antakelig til at fenomener som El Niño skjer hyppigere og mer kraftfullt. Hvis dette igjen bidrar til mer skogbranner som ødelegger mer regnskog, kan verden allerede være på vei inn i en svært bekymringsfull og selvforsterkende utvikling, sier Klima og miljøministeren. – Vi har ingen tid å miste, og det er bred enighet om at innsatsen må trappes ytterligere opp.

Fakta om avskogingstall

Les pressemeldingen fra Brasils romsenter her

Global Forest Watch måler skogødeleggelse i hele verden på årlig basis. Dette systemet utvikles kontinuerlig, og kan foreløpig ikke skille mellom for eksempel naturskog og plantasjeskog. Det oppdager også en del skogendringer av mindre skala. Videre måler Global Forest Watch skogødeleggelse over kalenderår, mens Brasils romsenter måler avskogingen fra august til juli hvert år. Tallene fra Brasils romsenter og tallene fra Global Forest Watch er derfor ikke direkte sammenlignbare, men begge systemene rapporterer de samme trendene.