Historisk arkiv

Bedre pensjon for de fleste

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er viktig for mange. Derfor er regjeringen opptatt av å videreføre en god AFP-ordning. 8 av 10 arbeidstakere har tariffavtaler som gjør at de er omfattet av ordningen. Rundt 25 prosent av dem går av allerede ved 62 år, blant 66-åringene er det nær 70 prosent som har gått av med AFP, skriver arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i Tidens Krav 29. februar 2008.

Av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, publisert  i Tidens Krav 29. februar 2008.

Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) er viktig for mange. Derfor er regjeringen opptatt av å videreføre en god AFP-ordning. 8 av 10 arbeidstakere har tariffavtaler som gjør at de er omfattet av ordningen. Rundt 25 prosent av dem går av allerede ved 62 år, blant 66-åringene er det nær 70 prosent som har gått av med AFP.

Det har vært en viktig garanti fra regjeringen at AFP skal videreføres i pensjonsreformen.  AFP skal fortsatt sikre en verdig avgang for sliterne i arbeidslivet. Dette må vi klare samtidig som ordningen tilpasses de grunnleggende prinsippene for et nytt pensjonssystem.

Folketrygden har i 40 år sikret det norske folk en verdig alderdom. Det skal den fortsatt gjøre. Med pensjonsreformen opprettholder vi en solidarisk pensjonsordning som omfordeler fra de som har mye til de som har mindre

Folketrygden er grunnfjellet i pensjonen. AFP og ulike tjenestepensjoner kommer på toppen. Når folketrygden endres, får det konsekvenser for de andre pensjonsytelsene. De må tilpasses endringene i folketrygden som ligger i pensjonsreformen.

Dagens folketrygd tar ikke hensyn til at levealderen øker. Alle ekstra år leves som pensjonist. Samtidig er det de som jobber som betaler for pensjonene. Blir det for mange pensjonister i forhold til sysselsatte, kan det velte hele folketrygden.

En bedre løsning er å dele ekstra levetid mellom arbeid og pensjonstid. Med den nye folketrygden vil en ved å arbeide noe lengre av hvert ekstra leveår, kunne opprettholde samme pensjonsnivå. Alle får altså minst like mange gode pensjonistår som i dagens folketrygd, men vi må bruke litt av den ekstra levetiden på å jobbe. Det synes jeg er en grei pris å betale for vissheten om at folketrygden er der for framtidas generasjoner, slik den har vært det for foreldregenerasjonen.

Et hovedgrep i pensjonsreformen er å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. Hva betyr det egentlig at det skal lønne seg å jobbe? Det betyr at vi premierer seniorene som står litt lenger i jobb. Men like viktig, er det at systemet premierer lange yrkesløp. I dagens folketrygd er maksimal opptjeningstid 40 år. Det straffer dem som har kort utdanning og har gått tidlig ut i arbeidslivet. Denne grensa fjernes. En person som begynner i jobb som 18-åring vil med pensjonsreformen få fire ekstra opptjeningsår som 62-åring sammenliknet med dagens system. En akademiker som begynner i jobb som 25-åring må jobbe til han er 69 for å få samme opptjening.

Pensjonsreformen åpner for øvrig for langt større mulighet til å kombinere jobb og pensjon. Det er en endring som kommer alle til gode. Det er ikke slik at befolkningen kan deles i to grupper, de som er klare for pensjon ved 62-alder og de som gjerne står i jobb til de er minst 70. Mange er i mellom. Med pensjonsreformen skal alle kunne kombinere pensjon og arbeid på den måten de helst vil, uten at pensjonen avkortes.

Regjeringen står fast på å videreføre AFP som en del av pensjonssystemet. Med AFP-utvalgets rapport er vi kommet et viktig skritt videre. Utvalget har skissert tre ulike modeller, og det har versert mange tall i den påfølgende mediedebatten. Fasiten for den enkelte kommer an på hvilke forutsetninger vi legger inn i regnestykket. Den modellen regjeringen har sett på gir en typisk industriarbeider bedre pensjon enn dagens AFP-ordning om han gå av som 63-åring, men noe dårligere om han går av som 62-åring. Dette er et gap som utvalget har identifisert, og som regjeringen mener det er mulig å finne en løsning på i lønnsoppgjøret.

 

Til toppen