Åpningsinnlegg - Beijing +20

Dato: 17. september 2015
Sted: Røde Kors, Oslo

Talen må sjekkes mot framføring. 

God morgen,

Like rettigheter for kvinner og menn har vært en målsetting for FN siden opprettelsen i 1945.

I 1979 vedtok FNs generalforsamling Kvinnekonvensjonen. Den inneholder 30 artikler som alle skal bidra til å fjerne alle former for diskriminering av kvinner. Kvinnekonvensjonen er fremdeles et av de viktigste likestillingsvirkemidlene i FN. Konvensjonen trådte i kraft i 1981; Norge var blant de aller første som ratifiserte avtalen.

Kvinnespørsmål har vært et tema på mange verdenskonferanser og toppmøter. Det ble avholdt tre verdenskvinnekonferanser: i Mexico i 1975, i København i 1980 og i Nairobi i 1985, før den viktige Beijing-konferansen ble arrangert i 1995.

Konferansen i 1995 er fremdeles en milepæl i arbeidet for likestilling internasjonalt. Beijing-plattformen slår fast at kvinners rettigheter er menneskerettigheter, og at likestilling mellom kvinner og menn er en nødvendig forutsetning for utvikling og fred.

Jenter og kvinners rett til utdanning og helse og retten til fravær av vold er noen av de viktigste områdene. Konferansen førte til at kvinner i større grad skulle inkluderes i politiske beslutningsprosesser.

I år markerer vi at det er 20 år siden Beijing-konferansen. Mye har skjedd på verdensbasis i løpet av de årene:

• I dag er det 45 prosent færre kvinner som dør i barsel enn i 1990, men fortsatt dør 800 kvinner hver dag av komplikasjoner knyttet til graviditet.  

• Andelen kvinner i lovgivende forsamling har doblet seg de siste 20 årene, men det totale tallet i dag utgjør bare 22 prosent.

• I 1990 kunne 76 prosent av den voksne befolkningen lese og skrive, i dag har tallet økt til 84 prosent. Men, blant de som ikke kan lese og skrive er over 60 prosent kvinner. 

Dette viser at utviklingen går fremover, men vi er ikke kommet i mål.

Beijing-plattformen er fortsatt like aktuell i dag som for 20 år siden. Den inneholder forpliktende målsettinger og konkrete forslag til arbeidsmetoder og ulike tiltak som skal styrke kvinners sosiale, politiske og økonomiske posisjon.

Hillary Clinton sa i Beijing i 1995: kvinners rettigheter er menneskerettigheter.

Vi må alle stå sammen om å sikre kvinners frihet. Derfor er jeg opptatt av at gutter, menn, fedre og brødre har et ansvar. FNs HeForShe kampanje oppfordrer menn til å ta del i kampen for kvinners rettigheter. I Norge har blant annet næringslivstopper, stortingsrepresentanter og mine mannlige kollegaer i regjeringen støtter opp om denne viktige kampanjen.  Jeg vil gjerne takke Fokus som har ledet denne kampanjen i Norge. Vi kommer ikke videre i likestillingskampen uten at gutter og menn er med.

Flere sterke kvinnestemmer sier at de ikke hadde vært der de er i dag uten støtte fra sine fedre. Blant dem er Malala. Faren til Malala har sagt "Folk spør meg hva jeg har gjort som gjør Malala så modig. Jeg bruker å svare – ikke spør meg om hva jeg gjorde, spør meg om hva jeg ikke gjorde. Jeg klippet ikke vingene hennes. Det er det hele".

Malala har vist en hel verden viktigheten av utdanning, men hun er også opptatt av like rettigheter for kvinner og menn.

 I sin nobeltale sa hun

” Noen kaller meg jenta som ble skutt av Taliban
Noen kaller meg jenta som kjempet for sine rettigheter
Og enkelte kaller meg en “nobelprisvinner» nå.
Slik jeg ser det, er jeg bare en engasjert og egenrådig person som ønsker at alle barn skal få god utdanning, at det skal være like rettigheter for kvinner og menn og at det skal bli fred over hele kloden.” – sitat slutt.

Tilgang på informasjon og muligheten til selvforsørgelse kommer gjennom utdanning. Nettopp derfor var Nobels fredspris 2014 så viktig.  Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai har gjort en uvurderlig innsats for å få barn, og særlig jenter, ut av slaveri og barnearbeid og inn i utdanning.

Vi trenger flere slike modige stemmer som kan kjempe for kvinners rettigheter, både globalt og lokalt. De siste ukene har det igjen vært angrep på jenteskoler i Afghanistan. Uten modige stemmer og frivillige organisasjoner kan vi ikke drive kampen for like rettigheter og like muligheter framover.

8. mars i år møtte jeg to andre jenter som har hatt en tøff start på livet. Elizabeth fra Malawi og Trial fra Zimbabwe måtte begge slutte på skolen i ung alder, men med hjelp fra lokale nettverk og stipend er de nå tilbake i utdanning og ønsker å komme i arbeid og kunne forsørge seg selv. Vi vet at mer enn 60 millioner jenter ikke går på skole. Nettopp derfor satser denne regjeringen på utdannelse for jenter i utviklingsland.

Likestilling og kvinners rettigheter er under angrep av sterke krefter flere steder i verden. Derfor er det viktig for denne regjeringen å prioritere FNs Kvinnekommisjon.

Krig, konflikt og terror er realiteter som rammer stadig flere områder og land. Grupper som Boko Haram i Nigeria og IS i deler av Syria og Nord-Irak sprer terror og død. Vi vet at dette særlig rammer jenter og kvinner.

Det er skremmende og grusomt – og så uvirkelig at vi har problemer med å forstå at slik kan skje i 2015.  

I dag skal vi diskutere både den nasjonale og internasjonale situasjonen på likestillingsfeltet.Likestilling er en kamp som må kjempes både internasjonalt og her hjemme i Norge.

Derfor er det viktig for meg å understreke sammenhengen mellom Beijing-plattformen og de forpliktelser vi har overfor FN og arbeidet vårt for likestilling nasjonalt.

Regjeringen vil at alle skal ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering.

Inkluderingsarbeid er også viktig for likestilling. Vi satser blant annet på godt integreringsarbeid og styrking av kvinners tilknytning til arbeidslivet. Det er avgjørende for likestilling. Et eksempel på dette er regjeringens styrking av Jobbsjansen med 10 millioner kroner. Målet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet.

Vi vil styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern for alle. Et samfunn der vi ikke diskriminerer er en forutsetning for likestilling og like muligheter.

Derfor vil regjeringen ha et sterkt og tydelig lovverk som forbyr diskriminering og sikrer et effektivt rettsvern.

Vi ønsker at vernet mot diskriminering skal være like godt for alle diskrimineringsgrunnlag. Det skal være lett for den enkelte å se hvilken beskyttelse man har mot å bli diskriminert. Samtidig ønsker vi at det skal være lett å se hvilken plikt man har til ikke å diskriminere.

Derfor vil vi legge fram forslag om å samle alle diskrimineringslover i én lov, en felles likestillings- og ikke-diskrimineringslov.

Det tas sikte på å sende et lovforslag på høring i høst. Vi ønsker å videreutvikle det lovbestemte vernet mot diskriminering, og vi mener at det er innholdet i loven som er viktig, ikke hvor mange lover vi har.

Likestilling for meg er likeverd og like muligheter. Kvinner og menn i Norge i dag har rettighetene, jeg er opptatt av at vi også må skape de samme mulighetene.

I høst skal regjeringen fremme en stortingsmelding om likestilling mellom kvinner og menn. I meldingen har vi identifisert det vi mener er de største likestillingsutfordringene i Norge i dag.

Vold, arbeid, utdanning, helse og næringsliv vil være sentrale temaer i likestillingsmeldingen som skal ha et gjennomgående mannsperspektiv og ta opp likestillingsutfordringer for innvandrerbefolkningen.

Det er forskjell på menns og kvinners helse og det medfører at behandlingstilbudet til menn og kvinner må være ulikt. Fra 2016 vil regjeringen i en periode på to år tilby alle kvinner opp til 26 år gratis vaksine mot HPV. Dette er både et helse- og likestillingstiltak.

Den siste tiden har det vært fokus på kvinnelige toppledere. Dette er en viktig problemstilling, men det må ikke overskygge at valg av utdanning og yrke henger fortsatt tett sammen med kjønn og forventninger til kjønnsroller.

Dette er et sentralt tema i den kommende meldingen. Der trekker vi blant annet frem prosjektet Jenter og Teknologi. Regjeringen vil bidra til å øke andelen jenter på realfag på alle nivåer i utdanningsløpet gjennom å støtte dette prosjektet med 2 millioner kroner.  

Jenter og teknologi er et samarbeid mellom NHO, Universitetet i Agder og flere andre, med mål om å øke jenteandelen i realfag på alle nivå. Prosjektet har bidratt til at antallet jenter som studerer teknologi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder har økt fra 128 til 395 i perioden 2005 til 2014.

Regjeringen vil snart legge fram sin Gründerplan for mer entreprenørskap. Planen inneholder blant annet tiltak for å fremme flere kvinner og skape mangfold.

Det at færre kvinner starter som gründere tyder på at samfunnet ikke lykkes godt nok med å ta hele befolkningen i bruk, i innovasjon, verdiskaping og ledelse.

Dette er et av områdene som regjeringen løfter i likestillingsmeldingen. Norge har behov for flere kvinner som er gründere og fornyer næringslivet. Kvinner bidrar til økt konkurranse, innovasjon, omstilling og økonomisk vekst.

Vold rammer kvinner, også i Norge. Vold er et kriminalitets-, folkehelse- og likestillingsproblem. Arbeidet mot vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er et særlig viktig område for regjeringen. Vi har hatt en historisk satsing på familievernkontorene, og krisesentrene er høyt prioritert. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også utfordringer vi tar opp i likestillingsmeldingen. Nylig samlet vi innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse hos Bufdir.

Mange kvinner opplever trakassering og hatefulle ytringer etter å ha deltatt i den offentlige debatten. For snart ett år siden inviterte statsministeren til en rundebordskonferanse om hatefulle ytringer. Vi ser nå på hvordan vi kan sette i gang tiltak som kan bidra til å bekjempe hatefulle ytringer. 

Vi er opptatt av et mangfold av stemmer skal høres i den offentlige debatten. Et velfungerende demokrati bygger på at alle kan delta i det offentlige ordskiftet.

Vi arbeider derfor for å hindre hatefulle ytringer framsatt i offentligheten. Det er et demokratisk problem dersom omkostningene med å ytre seg offentlig blir så store at kvinner i mindre grad enn menn deltar i det offentlige ordskiftet.

Arbeidet mot hatefulle ytringer er et arbeid regjeringen følger opp nasjonalt som internasjonalt, bl.a. gjennom det nordiske samarbeidet på likestillingsområdet.

Arbeidet for likestilling globalt er et særlig prioritert område for den norske regjeringen.

Internasjonalt vil Norge fortsatt arbeide for å fremme jenters- og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR). Kvinner og jenter er ekstra sårbare i konfliktområder. Derfor støtter Norge fullt opp om Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 Kvinner, fred og sikkerhet og regjeringen har laget en egen tverrdepartemental handlingsplan på området.

Sist, men ikke minst er utdanning, og spesielt til jenter/kvinner, et særlig høyt prioritert område i den norske bistandspolitikken. Utdanning gir kvinner og jenter grunnlag for å bedre sin livssituasjon både på det økonomiske og politiske området.

De siste 20 årene har vi sett at jenters og kvinners rettigheter og muligheter har blitt styrket, og det er ingen tvil om at Beijing-plattformen har vært viktig i dette arbeidet. 27. september vedtar FN de nye bærekraftsmålene og jeg er glad for at kvinners rettigheter og likestilling er en av de. Med dette vil jeg uttrykke min og regjeringens støtte til FNs slagord: 50/50 by 2030.