Hovedlinjene i UDs budsjett

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet til 32,5 milliarder kroner i 2015, det er en økning på over én milliard kroner i forhold til 2014. Utdanning, humanitær bistand, helse og vaksine, næringsutvikling, klima, og menneskerettigheter prioriteres. Dette er områder som er avgjørende for å utrydde ekstrem fattigdom.

Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet til 32,5 milliarder kroner i 2015, det er en økning på over én milliard kroner i forhold til 2014. Utdanning, humanitær bistand, helse og vaksine, næringsutvikling, klima, og menneskerettigheter prioriteres. Dette er områder som er avgjørende for å utrydde ekstrem fattigdom. 

Reform i bistandsarbeidet

Regjeringens mål er en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. I 2013 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av de 148 landene som er godkjent for å motta slik støtte. Regjeringen foreslår å konsentrere innsatsen om 84 land. 

- Det viktigste for norsk bistand er at den virker, at vi oppnår konkrete resultater. Dette er bakgrunnen for at vi vil konsentrere innsatsen mer. Oppfølging og kontroll av resultater er ressurskrevende. Ved at vi engasjerer oss i noe færre land kan vi gjøre bistanden mer effektiv og kontrollerbar, sier utenriksminister Børge Brende. 

Regjeringen har valgt ut tolv fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere. Dette forenkler og forbedrer norsk bistand. 

Økt støtte til utdanning

Det blir en historisk satsing på utdanning i fattige land, med nærmere 2,4 milliarder kroner i 2015. Dette er en økning på 550 millioner kroner sammenlignet med 2014. 

- Utdanning for alle er en menneskerett og en betingelse for vekst og utvikling. Uten utdanning, ingen utvikling. Vi vil spesielt vektlegge jenters utdanning. Jenter med utdanning gifter seg senere, får barn senere, har større mulighet til å få jobb og får bedre helse for seg selv og egne barn. Utdanning er nøkkelen til gode valg senere i livet, sier utenriksminister Børge Brende. 

Økt støtte til næringsutvikling

Regjeringen øker også innsatsen til næringsutvikling, blant annet gjennom Norfund. Støtten økes med 290 millioner kroner, til i overkant av 1,7 milliarder kroner. 

- Der vi før diskuterte bistand til fattige land, snakker vi nå i større grad om å legge grunnlag for økt handel, investeringer, næringsutvikling og vekst i privat sektor, sier Brende. 

Nødhjelp og humanitær bistand

Regjeringen foreslår å øke den humanitære bistanden med 424 millioner kr til 3,3 milliarder kroner i 2015. Det er en økning på om lag 15 prosent. I tillegg øker støtten til Verdens Matvareprogram (WFP) med 42 millioner kroner til 212 millioner kroner.

- Budsjettøkningen vil sette oss i stand til å respondere raskere, mer effektivt og med større volum både på de eksisterende krisene og på nye situasjoner som måtte oppstå eller forverres i løpet av neste år, sier utenriksminister Børge Brende. 

Økt støtte til Ukraina

– Det er viktig å støtte opp om den positive utviklingen i europeisk samarbeid og integrasjon. Det gjelder spesielt i land hvor denne utviklingen har kommet under kraftig press i kjølvannet av Russlands folkerettsbrudd i Ukraina. Regjeringen øker derfor støtten til Ukraina med 160 millioner kroner, til totalt 200 millioner kroner, sier utenriksminister Børge Brende 

I tillegg økes støtten til Moldova med 20 millioner kroner, til totalt 50 millioner kroner, og støtten til Georgia på 40 millioner kroner videreføres. 

Øker nordområdesatsingen med 648 millioner

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. 

– Vi går fra dialog til handling i nordområdepolitikken. Ved å styrke koblingen mellom kunnskap og næringsliv vil vi ta nordområdepolitikken et skritt videre. I budsjettet for 2015 satser vi på kunnskapsinnhenting som vil gi fremtidig næringsvirksomhet i nord. For å sikre at økonomisk aktivitet skjer på en ansvarlig måte, vil vi også øke satsingen på beredskap og miljø, sier utenriksminister Børge Brende. 

Regjeringen foreslår å bevilge tre milliarder kroner til nordområdetiltak i 2015. Det er en økning på 648 millioner kroner fra 2014. 

Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår å bevilge 378,3 millioner kroner i 2015, en økning på 30 millioner kroner fra 2014. Dette gir grunnlag for å markere en offensiv menneskerettighetspolitikk. 

- Menneskerettighetene er under press i en rekke land. Ikke bare gjennom uhyrlige overgrep overfor sivilbefolkningen i Syria, Irak og i andre konflikter. Men også gjennom økende grad av brudd på ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbudet mot religiøse og seksuelle minoriteter i flere land. Derfor har regjeringen varslet et taktskifte i innsatsen. Den første stortingsmeldingen om menneskerettigheter på 15 år legges frem senere i høst, sier utenriksminister Børge Brende. 

Global helse

Regjeringen vil videreutvikle Norges innsats og globale lederrolle for helse, og foreslår å øke budsjettet med 150 millioner kroner til 2,9 milliarder kroner. En frisk og velutdannet befolkning er grunnlaget for økonomisk vekst og utvikling. Norge har tatt et politisk lederskap som påvirker globale og nasjonale prioriteringer. 

- Bistand, også til helse, skal brukes til å støtte opp om nasjonale prioriteringer, ikke til å kompensere for landenes manglende prioritering. Det skal legges vekt på at innsatsen gir resultater, sier Børge Brende. 

Bidraget til Den globale vaksinealliansen Gavi foreslås økt med 100 millioner kroner til 1,3 milliarder kroner. Bidraget til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria foreslås økt med 100 millioner kroner, til 600 millioner kroner. 

Situasjonen er kritisk i ebola-rammede land i Vest-Afrika. Denne uken doblet Norge støtten til ebola-bekjempelse, til 184 millioner kroner totalt for 2014. 

Det grønne klimafondet

Regjeringen vil prioritere Det grønne klimafondet som finansieringskanal for norsk klimainnsats i utviklingsland i de kommende årene, og foreslår å støtte fondet med 200 millioner kroner i 2015. 

– Det grønne fondet har et stort potensial, og kan det bli avgjørende for å oppnå en global klimaavtale i Paris i 2015. De globale klimaendringene er en av de største utfordringene vi står overfor i de kommende årene, og vil i økende grad få implikasjoner for internasjonalt samarbeid. Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Verden trenger en ny og ambisiøs klimaavtale som omfatter alle land som er ambisiøs nok til å sikre at global temperatur ikke øker med mer enn to grader og som kan hjelpe de mest sårbare landene til større motstandsdyktighet mot klimaendringene, sier Brende.