EU og Canadas handelsavtale har trådt i kraft

Åtte år etter at forhandlingene startet trådte den mye omtalte handelsavtalen mellom EU og Canada i kraft på midlertidig grunnlag 21. september. Selv om hele avtalen først vil tre endelig i kraft etter ratifisering i EU-landene, kan eksportører i EU og Canada nå dra nytte av bedrede vilkår i hverandres markeder.

Bla
Frihandelsavtalen mellom Canada og EU, "CETA", ble signert av EUs toppledere og Canadas statsminister, Justin Trudeau, 30.oktober i fjor. Foto: European Union 2016

– Dette er et positivt signal for verdensøkonomien, og vil kunne bidra til økonomisk vekst og skape arbeidsplasser. CETA er en moderne handelsavtale som viser vår forpliktelse til fri og rettferdig handel basert på verdier. Den hjelper oss forme globaliseringen og reglene som styrer internasjonal handel, sa handelskommisær Cecilia Malmström da avtalen trådte i kraft 21. september. 

CETA er det mye brukte kortnavnet på avtalen og bygger på avtaletittelen «Comprehensive Economic and Trade Agreement».

Omfattende avtale

Avtalen fjerner størsteparten av tollsatsene i handelen mellom de to partene, og mange av tollsatsene går til null fra første stund. Europakommisjonen har beregnet at avtalen vil medføre tollbesparelser på mer enn 500 millioner euro for EUs eksport til det kanadiske markedet. 

Foruten å regulere handel med varer, har CETA blant annet provisjoner på handel med tjenester, offentlige anskaffelser, beskyttelse av geografiske indikasjoner og regulatorisk samarbeid. Det gjør avtalen mer omfattende enn mange andre handelsavtaler.

Må godkjennes endelig i medlemslandene

CETA fikk mye oppmerksomhet i mediene høsten 2016 og særlig opphetet var debatten i Belgia, hvor Vallonia truet med å hindre den belgiske regjeringen i signere avtalen på grunn av avtalens provisjoner om tvisteløsningsmekanisme for investeringer. Løsningen ble en belgisk særerklæring og som oppfølging til dette har Belgia nylig bedt EU-domstolen ta stilling til om CETAs tvisteløsningsmekanisme er forenlig med EUs traktatregelverk. Disse provisjonene vil først kunne tre i kraft senere.

Avtalen er undertegnet av EUs medlemsland og Europaparlamentet har gitt sin tilslutning, men siden avtalen er lagt frem som en såkalt blandet avtale, må samtlige EU-land ratifisere avtalen på nasjonalt nivå for at den skal tre endelig i kraft. 

Dette betyr at historien om CETA-prosessen ennå ikke er helt i mål, selv om den midlertidige ikrafttredelsen omfatter størsteparten av avtalen. Avtalens må fortsatt få grønt lys fra 42 parlamenter for at den skal kunne tre endelig i kraft. Så langt er dette blitt gjort i fem land, herunder Latvia, Danmark, Malta, Kroatia, Tsjekkia og senest i Portugal.

Norge ønsker utvidet avtale med Canada

Norge har gjennom EFTA en handelsavtale med Canada fra 2009. Dette er en mer tradisjonell handelsavtale som omfatter handel med varer, og som gir EFTA-landene nulltoll for industrivarer på det kanadiske markedet, inkludert sjømat. Norge har derfor et ønske om å modernisere avtalen til å omfatte blant annet bestemmelser om tjenester og investeringer.

Når CETA-avtalen nå trer i kraft gir det avtalepartene bedrede vilkår på en rekke områder som også er av stor viktighet for Norge. Så selv om EUs handelspolitikk ikke er del av EØS-avtalen er det viktig for norsk side å følge med på utviklingen av EUs handelsavtalenettverk og den bredere handelspolitiske utviklingen i EU.

Europakommisjonens samleside om CETA