Colombias avskoging gikk ned i 2015

Nye tall fra colombianske myndigheter viser at avskogingen i landet gikk ned med 12 prosent fra 2014 til 2015. Avskogingen i Amazonas-regionen gikk ned med 9 prosent.

I følge den ferske rapporten fra Colombias Institutt for meteorologi og miljøstudier (IDEAM), reduserte Colombia avskogingen fra 1403 km² i 2014 til 1240 km² i 2015. Det er mer enn en halvering sammenliknet med det årlige gjennomsnittet for perioden 2000-2012 (2680 km²). 

Avskogingen har gått ned i alle landets regioner. I Amazonas-regionen var avskogingen 570km² i 2015 - en reduksjon på 9 prosent fra året før, eller ca. 30 prosent sammenliknet med gjennomsnittlig årlig avskoging i perioden 2000-2012 (829km²).

- Dette er gode nyheter. Vi vil samarbeide tett med Colombia i tiden framover for å bidra til at avskogingen kan gå ytterligere ned i årene som kommer, i tråd med myndighetenes ambisiøse mål. Det er viktig for verdens klima og biologiske mangfold, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Avskogingen i Colombia gikk ned i 2015. Norges internasjonale klima- og skogsatsing støtter myndighetenes planer for å redusere avskogingen. Foto: Elisabeth Brinch Sand/KLD

Under klimatoppmøtet i Paris i 2015 inngikk Norge, Tyskland, Storbritannia og Colombia en omfattende klima- og skogavtale for å støtte Colombias arbeid med å redusere avskogingen i landet. Norge skal totalt bidra med 1,8 milliarder kroner, hvorav 1,5 milliarder er forbeholdt betaling for resultater i form av reduserte klimagassutslipp fra avskoging (se faktaboks).

- Arbeidet mot avskoging henger også tett sammen med Colombias innsats for å bygge en varig og bærekraftig fred i landet. Klima og skogsamarbeidet skal bidra til å forbedre levekår på landsbygda og skape alternative inntektskilder for de som i dag lever av ulovlig aktivitet, og vil på denne måten være med å støtte opp om fredsinnsatsen i områdene som har vært hardest rammet av konflikten, sier Helgesen.

Noen av regionene som er mest utsatt for avskoging sammenfaller med områdene som har vært hardest rammet av den 50 år lange konflikten, der det er utbredt fattigdom og ingen eller liten tilgang til offentlige tjenester. 

I forbindelse med rapporteringen av avskogingstallene for 2015 har Colombia for første gang målt hvor stor andel av avskogingen som er forårsaket av illegal gruvedrift og kokaproduksjon; 7% av den nasjonale avskogingen i 2015 skyldtes illegal gruvedrift, mens 31% skyldtes dyrking av koka.

 

Viktig del av fredsarbeidet

Colombias regjering og FARC kunngjorde 25.august at de er enige om en endelig fredsavtale, etter 50 år med væpnet konflikt. 2.oktober går det colombianske folk til urnene for å stemme ja eller nei til fredsavtalen.

- Med en fredsavtale vil vi stå enda bedre rustet for å få bukt med avskogingen. Fordelene ved fredsavtalen vil være betydelige for miljøet, for å redusere avskogingen og for å stanse utvidelsen av landbruksgrensen, sa Colombias miljøminister Luis Gilberto Murillo under lanseringen av Colombias avskogingstall for 2015 i Bogotá.

I følge colombianske myndigheter foregår ca. 40% av avskogingen i 29 av de kommunene hvor demobilisering og re-integrering av FARC soldater vil foregå, såkalte «konsentrasjonssoner». For å nå Colombias ambisiøse målsetninger for å få bukt med avskogingen ønsker myndighetene å se på hvordan lokalbefolkningen og eks-geriljasoldater kan ta del i skogbevaring og vern om strategiske økosystemer.

Colombias miljøminister understreket at det gjenstår mye arbeid for å nå Colombias mål om å redusere årlig nasjonal avskoging til 900km² innen 2018, og målet om null netto avskoging i Amazonas innen 2020. 

Regnskogavtalen mellom Norge, Tyskland, Storbritannia og Colombia støtter Colombias arbeid med å nå disse målene, og myndighetenes grønne plan for bærekraftig utvikling i Amazonas. I juni 2016 mottok Colombia den første utbetalingen for resultater fra Tyskland, Norge og Storbritannia. De tre landene belønnet da Colombias reduserte avskoging i Amazonas i 2013 og 2014.

Avskogingstallene for 2015 skal nå gjennomgås av en uavhengig ekspertgruppe, men dersom de blir stående vil Colombia motta en utbetaling fra Norge, Tyskland og Storbritannia for redusert avskoging i Amazonas-regionen, som del av klima- og skogavtalen mellom de fire landene.

Fakta om Norges regnskogavtale med Colombia

  • Colombia, Norge, Tyskland og Storbritannia inngikk et klima- og skogpartnerskap under klimatoppmøtet i Paris (COP 21) i 2015. 
  • I henhold til intensjonserklæringen som ble signert mellom partene vil Norge bidra med opptil 1,8 milliarder kroner totalt for perioden til og med 2020.
  • Opptil 300 millioner kroner vil kunne utbetales ved gjennomføring av avtalte reformer og institusjonsbygging som er nødvendig for å redusere avskogingen i Colombia.
  • 1,5 milliarder kroner er forbeholdt betaling for verifiserte utslippsreduksjoner. 
  • Deler av pengene inngår i norsk støtte via den tyske Utviklingsbankens (KfW) program REDD Early Movers (REM) som betaling for utslippsreduksjoner i colombiansk Amazonas.
  • Første utbetaling for oppnådde utslippsreduksjoner i Amazonas i 2013-2014 ble foretatt i juni 2016.

Fakta om Colombias avskogingstall 2015

  • Avskogingen i 2015 gikk ned med 12% fra 2014 til 2015; fra 1403 km2 i 2014 til 1240 km2 i 2015. I forhold til 2014-tallene, har det vært en reduksjon i avskogingen i Amazonas-regionen fra 632km2 til 570km2 i 2015, dvs en reduksjon på 9%. Alle landets øvrige regioner har også opplevd en nedgang i avskogingen i 2015.
  • Colombia består av 5 regioner og 32 fylker. Avskogingen i 2015 var hovedsakelig konsentrert i Amazonasregionen (46%) og Andesregionen (24%). 60% av avskogingen er konsentrert i 5 fylker i disse to regionene: Caquetá, Antioquia, Meta, Guaviare og Putumayo. I fylket Caqueta foregår oppimot 1/5 av all avskogingen på landsbasis. Avskogingen i 2015 øker mest i fylkene Meta, Guaviare og Vichada.
  • Colombias institutt for meteorologi og miljøstudier (IDEAM) trekker frem følgende hovedårsaker til avskogingen; ulovlige avlinger, ulovlig gruvedrift, konvertering av skog til jordbruksområder, i hovedsak til nye beiteområder, ulovlig hogst, utbygging av infrastruktur og skogbranner. Særskilt infrastruktur, dvs. utbygging av veier har bidratt til avskoging i Amazonas siste året, men det har også vært utbredt kokadyrking, særskilt i Amazonas og Stillehavsregionen.
  • For første gang har IDEAM, i nært samarbeid med forsvaret og FNs program for monitorering av illegale avlinger (SIMCI), lyktes å måle hvor stor andel av avskogingen nasjonalt som er forårsaket av illegal gruvedrift og kokaproduksjon. 2015-rapporten viser at 7% av avskogingen i 2015 skyldtes illegal gruvedrift, mens 31% av avskogingen skyldtes dyrking av koka. 
  • Ifølge colombianske myndigheter foregår ca. 40% av avskogingen i 29 av de kommunene hvor demobilisering og re-integrering av FARC soldater vil foregå, såkalte «konsentrasjonssoner». For å nå Colombias ambisiøse målsetninger for å få bukt med avskogingen ønsker myndighetene å se på hvordan lokalbefolkningen og eks-geriljasoldater kan ta del i skogbevaring og vern om strategiske økosystemer. 
  • Før disse tallene brukes som grunnlag for betaling for utslippsreduksjoner, skal det gjennomføres en uavhengig verifiseringsprosess. I denne verifiseringsprosessen vil en gruppe uavhengige eksperter gå gjennom datagrunnlaget for beregningene, og undersøke at prosedyrer og utregninger er utført som de skal.

Fakta om Colombias regnskog

  • Colombias skoger dekker et område på nesten 600.000 kvadratkilometer. Amazonas-bassenget utgjør omkring tre fjerdedeler av skogen. Totalt tilsvarer dette mer enn 1,5 ganger Norges landareal.
  • Om lag halvparten av Colombias klimagassutslipp kommer fra skog- og landbrukssektoren.
  • Ifølge konvensjonen for biologisk mangfold finnes rundt 10 % av verdens arter i Colombia. Dette er enestående, med tanke på at landet er rangert som nummer 26 i verden målt i areal. Colombia er også det landet i verden der man finner flest fuglearter og flest orkidéarter. 
  • Eksempler på sjeldne eller truede arter som finnes i Colombias regnskog er Jaguar (Panthera onca), kjempemaursluker (Myrmecophaga tridactyla) og amazonastapir (Tapirus terrestris). Colombia er det landet i verden med flest endemiske arter. Eksempler inkluderer hvitfotet tamarin-ape (Saguinus leucopus), colombiansk ull-ape (Lagothrix lugens), og 73 fuglearter.
  • Regnskogen i Amazons lager anslagsvis 50-80 % av sitt eget regnvær gjennom transpirasjon (fordamping av vann fra blader på trær og planter).
  • I Colombia bor 102 ulike urfolksgrupper, som har kollektive landrettigheter til 710 urfolksterritorier. Over halvparten av Colombias skoger befinner seg i urfolks og afro-colombianske territorier.