Dagligvarekonferansen 2018

Sjekkes mot framføring

Hei alle sammen!

La meg starte med noe positivt.

Jeg er tobarnsfar.

Og ofte i butikken mellom barnehagen og hjemme.

Jeg møter uten unntak flinke, blide og hyggelige folk.

***

Det er og har vært en rivende utvikling i dagligvarebransjen.

På 80- og 90-tallet var det vel bare IKT-revolusjonen som overskygget de radikale innovasjonene i varehandelen.

Matvarekjedene snudde opp ned på pyramiden, og flyttet makten fra produsentsiden til kjøpmannssiden.  

Dere kjenner historien, og for meg er dette et viktig kapittel i boka om innovasjoner i norsk næringsliv.

***

La det ikke være tvil: Dagligvarebransjen er viktig!

Dere er viktige sysselsettere. Matindustrien er vår største fastlandsindustri, og arbeidsplass for over 50 000.

Handel er vår største sysselsetter. Faktisk jobber regjeringen nå med en stortingsmelding om handelsnæringen. Og hvor dagligvare altså er den største bransjen. Og sysselsetter over 100 000 nordmenn.

Dagligvarebransjen er viktige verdiskapere – og dere skaper utrolig mange gode ringvirkninger.

Det gjelder ikke minst lokalt.  Mange lokale kjøpmenn er viktige arbeidsgivere. Og butikken er ofte selve knutepunktet i mange lokalsamfunn. Det er her oppslaget om dugnaden henger.

Matindustrien er markedet for nesten all norsk jordbruksproduksjon. Pluss en betydelig andel råvarer fra havet. Dere har 100 000 norske eiere over hele Norge.

Det skal vi ta vare på.

Mange kjøpmenn og småskalaprodusenter er også gründere. Som tenker innovasjon og utvikling. Det ville vært et stort tap for mange lokalsamfunn – og for Norge – om de hadde blitt hindret å etablere seg.

Dagligvarebransjen er altså både sysselsetting og verdiskaping og gründerskap og andre viktige ting som jeg har ansvaret for som næringsminister.

Vi skal ikke glemme at dette handler om noe så livsviktig som maten vår!

Mat er helse, mat er kultur og tradisjon, mat er det sosiale limet i familien og samfunnet.

Det er rett og slett livsviktig.

For norsk økonomi og for alle som bor i dette landet.

 ***

Dagens tema er altså konkurransesituasjonen.

Den har vært og den er utfordrende.

Vi har svak konkurranse. Utvalget er dårlig. Og mat er dyrt i Norge.

Vi bruker mindre av inntekten på mat enn før – men det betyr selvfølgelig ikke at maten ikke kunne vært billigere.

Og det er ikke sånn at alle tjener like mye i Norge. De som tjener mindre bruker mer av inntekten på mat.

Vi har store leverandører med sterk markedsmakt, tre store kjeder som dominerer butikkleddet  – og store etableringshindre for nye aktører.

I 2016 lanserte vi flere tiltak for å styrke effektiviteten og konkurransen i dagligvaremarkedet.

Blant annet disse to utredningene som vi nå har fått og hatt ute på høring.

Rapporten fra Oslo Economics tyder på at det ikke er en «quick fix» eller ett enkelt tiltak som vil løse utfordringene vi har i verdikjeden for mat. Vi må se på helheten og se flere ting i sammenheng.

Noen av høringsinstansene, som Forbrukerrådet, peker også på at vi trenger en kombinasjon av flere ulike tiltak.

Jeg tar ikke stilling til de enkelte forslagene eller tiltakene her og nå.

Det er for tidlig.

Men vi er villige til å regulere og innføre tiltak.

På 2000-tallet kom forbudet mot bonuspoeng innenlands, for å knekke opp i  monopolsituasjonen i flymarkedet. Etter hvert som flere aktører har kommet til, har konkurransen tatt seg opp. Nå kan man snakke om bonuspoeng igjen.

Og som jeg har sagt:

Vi utreder gjerne et forbud mot prisdiskriminering. Dette var også tema på Høyres landsmøte i helgen. Jeg er skeptisk til et forbud, men jeg vil ikke utelukke noen mulige løsninger ved å konkludere på forhånd. Utredningene skal være faglige, og ikke politiske.

Vi vil også vurdere andre forslag som har kommet gjennom høringen og debatten.

 ***

Så kan jeg godt nevne et par-tre ting som jeg og regjeringen er opptatt av:

• Det ene er konkurranse. Jeg er ikke en Høyrestatsråd i en blåblågrønn regjering uten grunn. Vi tror på konkurranse. Og vi tror at god og sunn konkurranse holder kostnadene nede, gir mer effektiv ressursbruk i samfunnet, og fremmer innovasjon. Forslag som svekker konkurransen er ikke løsningen på problemene.
• Det andre er bedriftene. Jeg ønsker å påføre bedriftene færre kostnader og administrative byrder, ikke flere. Det skal være enkelt både å etablere og drive bedrift i Norge. Vi har forenklet bort 15 milliarder – i året –     for næringslivet siden 2011. Og vi skal forenkle bort 10 milliarder til innen 2021. Jeg vil ikke ha forslag som går i motsatt retning!
• Dette henger sammen med viktigste hensynet: Hensynet til forbrukeren. Jeg ønsker ikke å innføre tiltak som gir dyrere mat for forbrukerne. Og dette henger sammen med de første to:
  • Tiltak som påfører bedriftene - leverandørene eller butikkene - økte kostnader, slår rett ut i økte priser for forbrukerne.
  • Og effektiv konkurranse er det beste virkemiddelet om forbrukeren skal sitte igjen med en større, og ikke mindre, del av gevinsten.
• Til sist har vi noen politiske rammebetingelser å forholde oss til: Importvernet må bestå. Men vi vil se på forslag for å øke konkurransen innenfor importvernet.

 For meg vil altså målestokken for en god idé i denne prosessen være om den:

• gir økt konkurranse
• kommer forbrukeren til gode
• og går godt sammen med andre tiltak.

***

Jeg skal avrunde med å minne om at hele Norge er i omstilling.

Vi skal bygge et bærekraftig velferdssamfunn.

Da trenger vi mat.

Og vi trenger en hel verdikjede som gir forbrukerne sunn, variert og god mat til fornuftige priser.

Derfor er dette et viktig møte.

Jeg håper på mange gode diskusjoner og innspill i dag.

Lykke til!

Takk for oppmerksomheten!

***