Debatten om EUs fremtid – en oversikt

Storbritannias beslutning om å gå ut av EU har utløst en debatt om unionens fremtid. I løpet av høsten vil medlemslandene kunne konkludere med hvilken retning EU skal gå i. Her er en oversikt over de mulige scenariene som er presentert.

Future
Foto: EU2017 / Simon Johannsson, EUDEL

Etter britenes folkeavstemming om å melde seg ut av EU i juni i 2016, kom statslederne for de 27 øvrige medlemslandene med en felles uttalelse om brexit-prosessen og initierte «en politisk refleksjon for å gi impulser til videre reformer og utvikle et EU med 27 medlemsstater». Dette ble starten på et arbeid i Europakommisjonen og Europaparlamentet for å tenke ut ulike scenarier for EUs fremtid.

Europaparlamentet vedtok i februar tre rapporter om Europas fremtid, og i mars presenterte Europakommisjonen en hvitbok om EUs fremtid. Denne omtaler de overordnede utfordringene som Europa må forberede seg på å håndtere, og skisserer fem overordnede scenarier for hvordan EU kan utvikle seg videre.

I løpet av våren har Europakommisjonen også lagt frem fem refleksjonspapirer som drøfter ulike muligheter for EUs utvikling innenfor den sosiale dimensjonen, globaliseringen, eurosamarbeidet, forsvar og finanspolitikken. Over 100 debattmøter har vært arrangert i medlemslandene om disse temaene gjennom våren og sommeren.

Mer klarhet utover høsten

– Neste steg vil være kommisjonspresident Junckers «State of the Union»-tale i midten av september, sier Turi Bakke, ambassadesekretær ved Norges delegsjon til EU.

– Deretter forventes det diskusjoner på EUs toppmøte i oktober og en mulig omforent retning for EU27 på toppmøtet i desember. Målet er å kunne vise befolkningen en visjon for fremtiden innen valget til Europaparlamentet finner sted i juni 2019.

Sentralt står spørsmålet om et Europa i flere hastigheter, det vil si at det legges til rette for nærmere samarbeid på ulike områder for de landene som ønsker det. For Norges del kan dette gi muligheter for tettere samarbeid med enkelte land på områder som er viktig for oss, samtidig som større forskjeller mellom EU-landene kan gjøre det vanskeligere å ivareta våre interesser på europeisk nivå. 

Fem scenarier

Europakommisjonens hvitbok om Europas fremtid skisserer fem scenarier for hvordan samarbeidet kan utvikle seg. Scenarioene er til dels overlappende og man forventer at det endelige resultatet vil plukke elementer fra flere scenarier og at ulike scenarier kan gjelde for ulike politikkområder.

1)    Fortsette som før

Dette vil innebære at utviklingen av det indre markedet fortsetter, inkludert energimarkedet og det digitale markedet. EU vil fortsette å fokusere på å skape nye arbeidsplasser, investeringer og vekst og vil bidra positivt til den globale miljø- og klimapolitikken. Samarbeidet på indre sikkerhet og migrasjon styrkes og sikkerhets- og forsvarspolitikken vil gis høy prioritet. Enheten mellom de 27 opprettholdes, men vil bli testet gjennom uoverensstemmelser på ulike politikkområder.

2)    Bare indre marked

EU vil fortsette å utvikle det indre markedet, men gjøre lite på andre områder. Dersom medlemsstatene får ulikt regelverk på forbrukerområdet, sosiale- og miljøstandarder, skatt og statsstøtte, vil dette svekke det indre markedet. EU mister rollen som ledende i det globale klima- og miljøsamarbeidet. Det vil bli innført indre grensekontroll og sikkerhets- og forsvarspolitikken blir i større grad bilateral.

3)    De som ønsker å gjøre mer, gjør mer

Dette scenariet har fått mye oppmerksomhet og mange medlemsland frykter et Europa i flere hastigheter. Samtidig er dette til en viss grad realiteten i dag, og har muliggjort fremgang på en del områder som det ikke hadde vært mulig å få alle landene med på, f.eks. euroen og Schengen-samarbeidet. I et slikt scenario vil enheten i EU27 vil bevares, samtidig som det legges til rette for nærmere samarbeid for de som ønsker det. En slik utvikling kan føre til større forskjeller mellom landene.

4)    Gjøre mindre mer effektivt

EU vil konsentrere seg om et sett av prioriterte saksområder, som betyr at unionen kan handle raskere og bedre på disse områdene enn i dag. Områder som trekkes frem er innovasjon, handel, sikkerhet, migrasjon, grensekontroll og forsvar. Scenariet forutsetter en fortsettelse og styrking av det indre markedet.  Man vil bevege seg fra harmonisering til minimumsstandarder på forbrukerområdet, miljø og arbeidsliv. Et slikt scenario vil gjøre det lettere for borgerne å forstå hvilke beslutninger som fattes på regionalt, nasjonalt og europeisk nivå. Man må imidlertid forvente at det vil være vanskelig for medlemsstatene å bli enige om hvilke områder som skal nedprioriteres.

5)    Gjøre mye mer sammen

Dette scenariet skisserer et EU som styrker samarbeidet på alle eksisterende områder og integrerer nye områder i felleskapet. Kommisjonen nevner at dette for eksempel innebærer et økt fokus på utdyping og gjennomføring av det indre marked for energi, det digitale og tjenesteområdet. Scenariet bringer EU i en mer føderal retning og vil kunne omfatte en styrket koordinering av medlemslandenes politikk på arbeids- og sosialområdet og trolig mer fellesskapslovgivning.

Kommisjonens refleksjonspapirer

Refleksjonspapir om den sosiale dimensjonen i Europa

Papiret skisserer tre ulike utviklingsløp for EU på det sosiale området. Det første utviklingsløpet avgrenser den sosiale dimensjonen til fri bevegelse. Det vil være opp til nasjonalstatene å regulere arbeids- og sosialområdet. Det andre løpet legger opp til forsterket samarbeid mellom enkelte land, f.eks. i euro-sonen. Mens det tredje er at EU27 fordyper den sosiale dimensjonen i Europa, f.eks. ved å gå fra minimumsregelverk til harmonisering.

Refleksjonspapir om hvordan EU kan imøtekomme globaliseringen

Hovedbudskapet i papiret  er at globaliseringen verken kan overses eller stenges ute – den må møtes og styres med bakgrunn i europeiske verdier og interesser. Utnyttet riktig vil globaliseringen skape flere og bedre arbeidsplasser i Europa. Det er en utfordring at gevinstene fra globaliseringen ikke er tilstrekkelig fordelt, og at land som har lavere standarder når det kommer til miljø, sikkerhet og arbeidstakerrettigheter direkte påvirker europeiske bedrifter på den globale markedsplassen.

Refleksjonspapir om en tettere økonomisk og monetær union

Papiret presenterer mulige initiativer for å skape et tettere eurosamarbeid. Formålet er å gi økt velferd til alle og samtidig gi euroområdet og dets medlemsland økt motstandskraft mot økonomiske sjokk. Målsettingen er å ferdigstille ØMU-arkitekturen med en makroøkonomisk stabiliseringsfunksjon og et eget eurofinansdepartement innen 2025.

Refleksjonspapir om fremtiden for europeisk forsvar

Papiret er knyttet til EUs nye globale utenriks- og sikkerhetspolitiske strategi og beskriver tre mulige scenarier for status i 2025. Det første scenariet beskriver en situasjon som ligner dagens, eller den situasjonen dagens diskusjoner tar sikte på å etablere i løpet av inneværende fireårsperiode. Det andre scenariet omtaler et forsterket samarbeid basert på større gjensidig tillit og solidaritet mellom medlemslandene, mens det tredje omtaler en forsvarsunion.

Refleksjonspapir om EUs fremtidige finanser

Papiret drøfter prioriteringer på utgiftssiden og ulike finansieringsmetoder. Storbritannias uttreden av EU i 2019 innebærer særlige utfordringer ved at 9-12 milliarder euro forsvinner fra et årlig budsjett på om lag 150 milliarder euro. Kommisjonen ser også brexit som en anledning til å få en overordnet diskusjon om modernisering av EU-budsjettet. Det fremheves at økonomisk styrke, bærekraft, solidaritet og sikkerhet må bli hovedpunktene for EU-politikk i fremtiden.