Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 407 fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om kapitalkrav

Jeg viser til brev 28. november 2019 fra Stortingets presidentskap vedlagt spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes.

Spørsmål
Kreditten i samfunnet feilallokeres. Ca. 60 % av utlånene til norske banker går til bolig, noe som bidrar til høy gjeld, høye boligpriser og finansiell ustabilitet. Samtidig går investeringene i grønn omstilling altfor sakte. Valdis Dombrovskis, visepresident i EU - kommisjonen, har uttalt (FT, 27.11) at han ønsker å kutte kapitalkrav for klimavennlige utlån.

Har regjeringen vurdert å differensiere kapitalkrav for grønne utlån og andre utlån, eller på annet vis sørge for at bankenes kreditt bidrar til grønn omstilling?

 Svar
Hovedinntrykket av kapitalmarkedet i Norge er at det fungerer godt, og samlet sett synes lønnsomme prosjekter å ha god tilgang til finansiering. Omtrent halvparten av utlånene fra banker og kredittforetak i Norge er boliglån, ifølge tall fra Norges Bank.

Uttalelsen fra Valdis Dombrovskis som det vises til i spørsmålet, er i tråd med føringene i Kommisjonens handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst som ble lagt frem i mars 2018, jf. omtale i Finansmarkedsmeldingen 2019. Ett av tiltakene som varsles i handlings­planen, er at Kommisjonen skal vurdere om klimarisiko og annen miljø­relatert risiko kan og bør inkluderes i finansforetakenes risikostyringssystemer, og om kapitalkravene til bankene bør justeres. Hensikten med eventuelle endringer vil være å sikre at slik risiko blir tilstrekkelig hensyntatt i risikostyringen, og at kapital­kravene fanger opp disse risikoene ut fra hensynet til finansiell stabilitet. I handlingsplanen viser Kommisjonen til beregninger som viser at en betydelig andel av eiendelene på balansene til bankene i euroområdet er utsatt for klima­relatert risiko. Dette tilsier etter Kommisjonens vurdering at klimarisiko og annen miljørelatert risiko bør reflekteres bedre i soliditetsreguleringen, men på en måte som ikke undergraver dagens soliditets­rammeverk og prinsippet om at kapitalkrav skal gjenspeile risiko.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (European Banking Authority, EBA) skal vurdere om en lempeligere behandling i soliditetsregelverket av eiendeler på bankenes balanse med en betydelig tilknytning til aktiviteter med miljømessige og/eller sosiale mål, kan rettferdiggjøres. Vurderingene skal gjøres i samråd med det europeiske systemrisikorådet (European Systemic Risk Board, ESRB). På bakgrunn av EBAs vurderinger skal Kommisjonen, hvis det er hensiktsmessig, legge frem et regelverksforslag for EU-parlamentet og Rådet.

Regjeringen følger arbeidet i EU med oppfølgingen av handlingsplanen, herunder arbeidet med å vurdere endringer i soliditetsregelverket. I Finans­markeds­­meldingen 2019 ga regjeringen støtte til målene i handlings­planen. Regjeringen deler EU-kommisjonens vurderinger om at soliditetsregelverket fortsatt bør gjenspeile risikoen ved utlånene så riktig som mulig. Det er derfor viktig å utvikle soliditetsrammeverket slik at det fanger opp endrede risikoforhold på en best mulig måte.

Det er behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringene, og håndteringen av klimaendringene, kan påvirke finansmarkedenes virkemåte og finansiell stabilitet. Finanstilsynet og Norges Bank deltar i et nettverk av sentralbanker og tilsyns­myndigheter (Network for Greening the Financial System, NGFS), som skal bidra til å utvikle systemer for å håndtere miljø- og klimarisiko i finansnæringen, og skape oppslutning i finansnæringen om overgangen til en bærekraftig økonomi. I Finans­tilsynets tildelingsbrev for 2019 peker Finans­departementet på at tilsynet har en viktig oppgave i å kartlegge og analysere mulige konsekvenser av klimaendringene for finansnæringen og hvilken risiko klimaendringer kan innebære på området.

Klimarisikoutvalget pekte i NOU 2018: 17 Klimarisiko og norsk økonomi på at mangel på informasjon om klimarisikoen ulike typer foretak står overfor, kan gjøre det vanskelig å prise risiko. Det kan føre til at for lite kapital kanaliseres til virksomhetene som er best rustet til å tåle klimarisiko. En arbeids­gruppe (Task Force on Climate-related Financial Disclosures, TCFD) nedsatt av Financial Stability Board, kom i 2017 med anbefalinger om hvordan selskaper kan rapportere om klimarelatert risiko. Klimarisikoutvalget anbefalte norske virksomheter å ta i bruk TCFD-rammeverket, men mente at norske myndigheter burde vente med å innføre detaljerte lovkrav til rapportering om klimarisiko.

Regjeringen deler Klimarisikoutvalgets vurdering om at TCFD-anbefalingene er et godt rammeverk for rapportering om klimarelatert risiko, jf. punkt 2.7.6 i Finansmarkeds­meldingen 2019. Regjeringen mener TCFD-rammeverket bør være standarden for selskapsrapportering om klimarisiko, og at store norske selskaper bør rapportere i tråd med anbefalingene. Bedre og mer relevant selskapsrapportering om klimarelatert risiko kan bidra til mer velinformerte investeringsbeslutninger, og kan gjøre det enklere for banker og investorer å kanalisere kapital til prosjekter som vil være lønnsomme i en lavutslippsøkonomi. Regjeringen vil i Finansmarkeds­meldingen 2020 omtale og vurdere behovet for regelverksendringer i lys av hvordan TCFD-anbefalingene følges opp i markedet og regelverksutviklingen internasjonalt.

 

Med hilsen

Siv Jensen

Til toppen