Spørsmål nr. 911 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad

Jeg vises til brev av 11. februar 2020 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad:

«Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Hva vil statsråden gjøre for å få til en fungerende informasjonsutveklingsavtale med land som Pakistan, som sørger for at vi får en god oversikt over utenlandske formuesverdier til norske statsborgere, og samtidig åpner for muligheter for at Norge kan inndra verdier fra utlandet som norske statsborgere er skyldig den norske stat?

Begrunnelse:
VG har gjennom flere saker vist til en norsk statsborger som skylder Norge 4,6 millioner kroner i skatt. Samtidig har han en innrapportert formue i Pakistan på om lag 36 millioner kroner. Personer som skatter til Norge er pliktige å oppgi formuesverdier de har i utlandet til norske skattemyndigheter.

Det rokker ved den allmenne rettsoppfatning og skatteviljen når norske statsborgere, som skylder staten store beløp, samtidig kan opparbeide seg store formuer i utlandet.»

Svar:
Jeg vil starte med å si at jeg ikke kan uttale meg om konkrete enkeltsaker.

Jeg er enig med stortingsrepresentant Bjørnestad i at det er svært uheldig om enkelte skattytere unndrar seg norsk beskatning ved å plassere eiendeler eller annen formue i utlandet, og i at dette kan rokke ved den allmenne rettsoppfatningen og skatteviljen i Norge.

Regjeringen har i lang tid jobbet aktivt for økt åpenhet og administrativt samarbeid på tvers av landegrensene. Internasjonalt samarbeid er viktig for å sikre at skattemyndighetene har nødvendig verktøy for å fastsette riktig skatt og håndheve nasjonal skattelovgivning. Norge er derfor en aktiv deltaker i det internasjonale arbeidet for å øke åpenheten og styrke det administrative samarbeidet på skatteområdet.

Norge har et svært omfattende avtalenettverk bestående av skatteavtaler, informasjonsutveklingsavtaler og andre avtaler om administrativt samarbeid på skatteområdet. Avtalene dekker mer enn 150 jurisdiksjoner, og samtlige avtaler inneholder bestemmelser om utveksling av opplysninger for skatteformål. En rekke av de bilaterale skatteavtalene inneholder også bestemmelser om bistand til innkreving av skattekrav. I tillegg inneholder OECD/Europarådets konvensjon om administrativ bistand i skattesaker (Multiavtalen), bestemmelser om bistand til innkreving av skattekrav. Over 130 jurisdiksjoner har nå tiltrådt Multiavtalen. Dessverre har en rekke av disse jurisdiksjonene reservert seg mot å yte bistand til innkreving av utenlandske skattekrav.

Når det gjelder Pakistan, foreligger det allerede to alternative avtaler som sikrer norske skattemyndigheter tilgang på relevante opplysninger for skatteformål. Skatteavtalen mellom Norge og Pakistan, som ble inngått i 1986, inneholder bestemmelser om utveksling av opplysninger for skatteformål. I tillegg kan norske og pakistanske myndigheter yte hverandre administrativ bistand etter Multiavtalen. Pakistan tiltrådte Multiavtalen i 2016 og avtalen trådte i kraft for Pakistan i april 2017. Multiavtalens bestemmelser vil i utgangspunktet bare ha virkning for skatteperioder som begynner på eller etter 1. januar 2018. Avtalen er imidlertid gitt tilbakevirkende kraft i enkelte tilfeller, herunder i såkalte «kriminelle skattesaker». Ingen av de nevnte avtalene er begrenset til spesifikke opplysninger, men gjelder alle opplysninger som er «overskuelig relevante» for skatteformål.

Som nevnt inneholder Multiavtalen også bestemmelser om bistand til innkreving av skattekrav. Pakistan har imidlertid reservert seg mot å bistå med innkreving av utenlandske skattekrav. Heller ikke den gjeldende skatteavtalen mellom Norge og Pakistan inneholder bestemmelser som åpner for at norske myndigheter kan be pakistanske myndigheter om å bistå med å innkreve norske skattekrav i Pakistan.

Skatteavtalen mellom Norge og Pakistan ble undertegnet i 1986 og trådte i kraft i februar 1987. Avtalen er gammel og har behov for en revisjon, og Finansdepartementet har derfor tatt initiativ til å reforhandle avtalen. Spørsmålet om muligheten til å utvide det administrative samarbeidet mellom landene, vil bli fulgt opp i disse bilaterale forhandlingene.

Med hilsen

Jan Tore Sanner