Pressemelding fra Banklovkommisjonen

Banklovkommisjonens utredning nr. 31 – NOU 2018: 3 Krisehåndtering i forsikrings- og pensjonssektoren.

Banklovkommisjonens utredning nr. 31, NOU 2018: 3 Krisehåndtering i forsikrings- og pensjonssektoren blir mandag 29. januar 2018 kl. 11.30 overlevert til finansminister Siv Jensen. I utredningen fremlegges utkast til nytt regelverk om krisehåndtering av skadeforsikrings-, livsforsikrings- og pensjonsforetak som skal erstatte reglene i finansforetaksloven.

Finansforetakslovens regler om soliditetssvikt og offentlig administrasjon er i hovedsak felles for bank- og forsikringsforetak, og er nå under revisjon. Norsk tilpasning til EUs krisehåndteringsdirektiv for banker og kredittforetak krever et helt nytt norsk regelverk om krisehåndtering i banksektoren, jf. lovutkastet fremlagt av Banklovkommisjonen i NOU 2016: 23. EU-direktivet verken omfatter eller passer for krisehåndtering i forsikringssektoren, og nye EU-regler på området er ikke ventet med det første. Finansforetakslovens regler om krisehåndtering er heller ikke godt tilpasset norsk forsikrings- og pensjonsvirksomhet slik denne har utviklet seg i de senere tiår, og bør derfor revideres.

Ut fra dette har Banklovkommisjonen konkludert at det nå også foreligger behov for et nytt norsk lovverk om krisehåndtering av forsikrings- og pensjonsforetak, og at lovutkastet – systematisk og lovteknisk – bør utformes over samme lest som regelverket for krisehåndtering i banksektoren. Særtrekk ved forsikrings- og pensjonsforetakenes virksomhet og fravær av EU-krav har likevel ført til at lovutkastet om krisehåndtering i forsikringssektoren reelt og i omfang på en del områder avviker fra det nye regelverket for banksektoren, dels fordi mange viktige spørsmål og praktiske virkninger er ulike, og dels fordi viktige prinsipper i gjeldende regelverk bør videreføres i lovutkastet. Hovedpunktene i utredningen er omtalt i vedlegget til denne pressemeldingen.

Banklovkommisjonen har ved denne utredningen avsluttet arbeidet med modernisering, samordning og revisjon av finanslovgivningen. Lovutkastene i utredningen og i NOU 2016: 23 utgjør siste del av det opplegg for samordnet ny finanslovgivning som ble gjennomført ved finansforetaksloven i 2015.

 Spørsmål kan rettes til:

  • Banklovkommisjonens leder, prof. dr. juris Erling Selvig, tlf.: 906 87 499.
  • Banklovkommisjonens sekretariat ved Lise Ljungmann Haugen, tlf.: 901 19 442.

 

Vedlegg til pressemelding fra Banklovkommisjonen:

De sentrale utgangspunkter ved utarbeidelsen av utkastet til et nytt lovverk om krisehåndtering av forsikrings- og pensjonsforetak har vært:

1) Offentlig administrasjon av insolvent forsikrings- og pensjonsforetak vil normalt medføre tap på kundekrav som bare vil få forholdsmessig dekning:

  • foretakets egenkapital er borte og det aller meste av dets gjeld er ubetalte og fremtidige forsikrings- og pensjonskrav. Til tross for at kundekrav har fortrinnsrett til dekning, må derfor det meste av underdekning i foretaket dekkes ved reduksjon av kundekravene.
  • Med unntak av skadeforsikring gjelder ingen garantiordning for kundekrav.
  • For å unngå insolvens i forsikringssektoren legges det i lovutkastet vesentlig vekt på regler om beredskapstiltak og tidligtiltak som kan føre til at soliditeten til et foretak i vanskeligheter gjenopprettes.

2) Tidspresset ved krisehåndtering er mindre enn i banksektoren:

  • Særtrekk ved forsikrings- og pensjonsforetakenes virksomhet tilsier at regelverket legger til rette for fleksibel krisehåndtering ved krisetiltak tilpasset forholdene i det enkelte tilfellet.
  • Et mål ved krisehåndteringen er om mulig å få videreført virksomheten i foretaket eller i annet foretak, men nødvendig kapital må normalt skaffes ved kapitaltilførsel eller nedskriving av kundekrav.
  • Valg av krisetiltak for å begrense kundetap, beregning av påløpte og opptjente forsikrings- og pensjonskrav mv. er komplisert og krever tid.

3) Ved underdekning i foretaket må påløpte forsikrings- og pensjonskrav, herunder opptjent rett til fremtidig pensjon i pensjonsordninger, nedskrives:

  • Kundekrav må gis forholdsmessig dekning og utbetaling.
  • Nedskrevet verdi av opptjent rett til fremtidig pensjon må avsettes og forvaltes til sikring av utbetaling ved pensjonsalder.
  • Kontraktfastsatte ytelser kan endres til ytelser med investeringsvalg.

4) Foretakets insolvens fjerner grunnlaget for foretakets løpende forsikrings- og pensjonsporteføljer:

  • Nye forpliktelser under eksisterende kontrakter vil normalt ikke omfattes av insolvensoppgjøret eller bare få forholdsmessig dekning.
  • Kunder som er usikre på om fremtidige forsikrings- og pensjonskrav vil bli dekket fullt ut selv om premie fortsatt betales, vil heller skaffe seg ny forsikringsdekning eller ny pensjonsordning.
  • Lovutkastet viderefører og gir nye regler om avslutning av løpende skade- og livsforsikringskontrakter.

5) For livsforsikringsforetak med både kollektivportefølje og investeringsvalgportefølje foreslås fortrinnsretten for kundekrav delt og knyttet til verdien av eiendelene tilordnet av foretaket til hver av porteføljene.

Til toppen