Det indre marked som god næringspolitikk

Statsråd Monica Mælands innlegg ved NHDs og NHOs seminar om det indre marked, 27. november 2013

*Sjekkes mot framføring*

Excellencies,

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for å være her og ønske dere velkommen til det fjerde indre marked-seminaret i regi av NHO og Nærings- og handelsdepartementet.

In particular – I would also like to welcome Her Excellency Ambassador Helen Campbell.

Thank you for being with us today, and thank you for sharing your thoughts on internal market issues later on.

It is always useful to receive first hand information.

***

La meg begynne med å si det slik:

Jeg kommer fra den byen i Norge som kanskje har den sterkeste kontinentale tilknytningen. Og da tenker jeg ikke bare på historien.

Jeg tenker også på det faktum at Hordaland er Norges største eksportfylke.
Dette har jeg i de senere år erfart fra orkesterplass, som styreleder for Vest-Norges Brusselkontor.

I Bergen har vi lang tradisjon i å forholde oss til Europa på en konstruktiv måte.

Det vil også denne regjeringen gjøre.

Og det vil også jeg som næringsminister, med ansvar for det indre marked, gjøre.

Til grunn for regjeringserklæringen vår ligger en erkjennelse av at landene i Europa er våre nærmeste naboer, venner og viktigste handelspartnere.

Det er helt selvsagt at vår utenrikspolitikk må begynne i Europa.

Men dere som sitter her vet bedre enn de fleste at europapolitikken handler om veldig mye mer enn ”bare” utenrikspolitikk.

Europapolitikken er i aller høyeste grad også innenrikspolitikk.

Avgjørelser som fattes i Europa påvirker hverdagen til norske bedrifter på veldig mange måter.

Der tidligere regjeringer har sagt de vil ha en aktiv tilnærming til Europa – sier vi at vi skal være proaktive.

Ett ledd i dette er at vi styrker kontakten med EU-systemet gjennom en egen statsråd som koordinerer europapolitikken.

Men som fagstatsråder har vi også en viktig oppgave i å følge opp våre ansvarsområder.

Vår europapolitikk skal være et lagarbeid. Vi skal involvere Stortinget og berørte parter som organisasjoner, kommuner og fylker – og ikke minst: næringslivet.

***

For god europapolitikk er også god næringspolitikk.

  • I fjor gikk 81 prosent av Norges totale vareksport til EU.
    64 prosent av vår vareimport kom fra land i EU.
  • For tjenester er tallene nesten like entydige:
    I første kvartal i år gikk 53 prosent av Norges eksport av ikke-finansielle tjenester til EU.
    Tilsvarende kom 72 prosent av importen av slike tjenester til Norge fra EU.

Tallene taler for seg selv. Europa er viktig for Norge.

Det disse tallene ikke viser like godt, er at det er næringslivet dette handler om.

Det er store og små norske bedrifter som står bak disse tallene.

Dette er norske bedrifter som kjøper og selger varer og tjenester i det indre marked.

Dette er norske bedrifter som benytter seg av sine muligheter og rettigheter, og som nyter godt av like konkurransevilkår – på samme måte som europeiske bedrifter.

Det er positivt for bedriftene og for forbukerne.

Summen av dette er det indre marked, vårt hjemmemarked – et marked med ennå uforløste muligheter.

***

Som Næringsminister er det min jobb å gjøre det jeg kan for å bistå næringslivet der det trengs.

Næringsdepartementet er et stort EØS-departement:

Vi har ansvaret for maritim politikk og skipsfart, for programsamarbeid med Europa om forskning og innovasjon, og for europeisk romfartssamarbeid; som satellittobservasjon og jordobservasjon.

Vi har ansvaret for konkurransepolitikken, for små og mellomstore bedrifter, for forenkling og – ikke minst – har jeg det overordnede ansvaret for det indre marked, inkludert varer og tjenester.

Og det er derfor vi står her i dag, fordi forvaltningen av det indre marked langt på vei er næringspolitikk, og det er god næringspolitikk.

***

Som handelstallene viser:

Vi har sterke økonomiske bånd til Europa.

Vi er selvsagt ikke uberørt av svingninger i vårt europeiske hjemmemarked.

Det er i vår interesse at Europa får fart på veksten – og på sysselsettingen.

En nøkkelfaktor for å få til det, er et velfungerende indre marked.

Et velfungerende indre marked må bygge på enhetlig regelverk.

Gjennom samkjøring av regelverk bygger vi ned handelsbarrierer og skaper like konkurransevilkår.

Det gjør det enklere for bedriftene våre å utnytte de mulighetene det indre marked gir.

Myndighetenes jobb handler både om informasjon og om å bidra aktivt i politikkutviklingen i det indre marked.

  • For det første er det viktig at bedrifter, borgere og forbrukere har kjennskap til hvilke muligheter og rettigheter det indre marked gir.

    Derfor arbeider for å gi bedre tilgang til informasjon om det indre marked.
  • For det andre må vi bidra aktivt i utviklingen av felles regler i det indre marked. Vi må benytte handlingsrommet EØS-avtalen gir oss.
    Og vi må benytte handlingsrommet før heller enn senere.

***

La meg dvele litt ved begrepet ”handlingsrom”.

Altfor ofte har man snakket om å bruke handlingsrommet – gjerne i form av norske særordninger – i det nye EØS-regler skal gjennomføres i Norge.

Jeg har nok merket meg at det i en del juridiske og politiske miljøer er slik at det å utnytte ”handlingsrommet” til å fravike EØS-retten oppfattes som noe positivt, og noe som har en egenverdi i seg selv.

Dette er ikke jeg nødvendigvis enig i.

Om vi utnytter handlingsrommet som EØS-retten og –avtalen gir,
til å få på plass norske særordninger som igjen risikerer å påføre vårt eget næringsliv handelsrestriksjoner og høyere kostnadsnivå – så bidrar vi til å uthule hele avtalen.

Dette undergraver hovedprinsippet til det indre marked;
nemlig tanken om de fire friheter under lik rettstilstand og like konkurransevilkår.

Friheter norsk næringsliv er avhengig av.

Når vi har inngått EØS-avtalen, og vil beholde den, kan vi ikke gjøre det til en hovedoppgave å finne ut hvordan vi skal unngå å følge forpliktelsene den gir oss. 

Denne regjeringen kommer ikke til å ta lett på påvirkningsarbeidet, for så etterpå lete etter ”handlingsrom” når EØS-reglene skal gjennomføres i Norge.

Det vi må spørre oss selv er hvordan vi kan bidra til et mer enhetlig regelverk – samtidig som vi ivaretar norske interesser:

Skal vi få til det må vi benytte handlingsrommet vårt før regelverket vedtas i EU, slik at vi sikrer et enhetlig regelverk i tråd med norske interesser.  

Det handlingsrommet vi har før EU har vedtatt sitt regelverk er det aller mest verdifulle.

  • Vi må være med på å påvirke utviklingen i det indre marked hele veien, fra regelverket er en spe idé til rettsakten vedtas.
  • Vi må komme inn tidlig, vi må bidra med konstruktive synspunkter. Ikke minst må vi stå løpet ut.

***

I Nærings- og handelsdepartementet gjør vi dette hver eneste dag.
Og vi forsøker stadig å gjøre det enda bedre.

For EU står aldri stille. Det europeiske råd vedtok fremtidsrettede konklusjoner i sitt siste møte i oktober.

Blant EUs medlemsland trekkes tjenestesektoren og det digitale indre marked frem som viktige satsingsområder.
Dette er områder vi følger tett.

Samtidig skal sittende Europakommisjon og Europaparlament snart skiftes ut. I Brussel foregår det hektisk aktivitet for å fullføre og levere i viktige saker.

Derfor er også vi aktive, derfor står heller ikke vi stille.
Vi følger både helheten og aktuelle enkeltsaker.

Eksempelvis:

-          det indre marked for maritim transport, det såkalte Blue Belt-konseptet.

-          forslaget til forordning om e-ID og e-signatur, som skal legge til rette for økt elektronisk samhandling mellom næringsdrivende, borgere og offentlige myndigheter på tvers av landegrensene i EU/EØS.

-          forslag til regelverk for markedsovervåkning av varer, for at de skal være trygge og for at bedriftene som ikke følger regelverket får fordeler.

Samtidig ser vi på de store prosessene som foregår i EU:

-          Forenklingstiltak, som det nylig vedtatte REFIT-programmet.

-          Handlingsplanene om det indre marked, Single Market Act 1 og 2

-          Store programsamarbeid innen romvirksomhet, og som Horisont 2020 om forskning og innovasjon.

Men EU ser også utover sitt eget marked. 

Et sentralt tema på EFTAs ministermøte i Genève, hvor jeg deltok nylig,
var hvordan EFTA skal forholde seg til forhandlingene mellom EU og USA om en omfattende handels- og investeringsavtale, kalt TTIP.

Disse forhandlingene følges nøye av EFTA, og av Norge, fordi en slik avtale vil få konsekvenser for Norge og fordi en stor del av de områder det skal forhandles om, er EØS-relevante.

Senere i dag vil dere høre mer om innholdet i og prosessene omkring TTIP.

Det er viktig å si at EU og USA så vidt har startet forhandlingene, og det er fortsatt stor usikkerhet om hvilket resultat disse vil lede til.

Det er derfor for tidlig å si hvilke konsekvenser en slik avtale samlet sett vil få for Norge.

Tiden er heller ikke moden for å fatte en politisk beslutning om hvordan våre interesser best kan bli ivaretatt i kjølvannet av TTIP.

***

Kjære alle sammen,

Vi skal gjøre vårt for å påvirke de rette prosessene til riktig tid – og på best mulig måte.

Men vårt arbeid med EU/EØS-saker skjer ikke bare på europeisk plan.

Det skjer også her hjemme, i kontakt med organisasjonene, med bedriftene og med våre politiske med- og motspillere.

Vi er avhengig av tilbakemelding om hvilke behov, hvilke utfordringer og hvilke muligheter norske bedrifter ser i det indre marked.

Vi skal skape gode møteplasser og en takhøyde for konstruktiv debatt.

Jeg håper på et godt og fruktbart samarbeid med dere alle fremover, ikke minst vår medarrangør i dag, NHO.

Jeg ser frem til å høre Kristin Skogen Lunds innlegg.

Takk for oppmerksomheten.

_***_