Digital endringskraft og grønn omstilling

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen holdt tale på Lerchendalkonferansen i Trondheim 7. februar 2017. Her er talen.

I går var det 4 grader varmt på Svalbard. Det er 20 grader mer enn gjennomsnittet.

Ifjor var gjennomsnittstemperaturen på Svalbard 6.6 grader over normalen.

2015 ble betegnet som ekstremt varmt, og man snakket om at det kunne skyldes El Niño-effekten. Men 2016 ble enda varmere.

Svalbard har satt varmerekord 76 måneder på rad.

Klimaendringene er i seg selv disruptive. De endrer systemer slik vi kjenner dem. De endrer økosystemer og værsystemer. De er i ferd med å endre finansielle analysemodeller.

Klimaendringene har utløst en  global energirevolusjon.

Og en transport- og mobilitetsrevolusjon.

Digitalisering, robotisering og automasjon er i seg selv disruptive, men setter i tillegg fart på de andre endringene.

For mange er denne farten farlig. Den fører til store endringer i arbeidslivet, og den kan få store politiske ringvirkninger. I presidentvalgkampen i USA var det mye snakk om å bevare og gjenskape arbeidsplasser i kullindustrien. Men det er 180.000 arbeidsplasser i kullindustrien og 2,5 millioner arbeidsplasser innen fornybar energi i USA. Omstillingen kan ikke snus.

I går ble rapporten fra delingsøkonomiutvalget lagt frem. En av konklusjonene er å oppheve løyveplikten for taxier, og dermed legge til rette for delingstjenester som Uber. Norges Taxiforbund var raskt ute med kritikk, og var redd for at mange ville miste jobbene sine.

I den raske omstillingen er det mange arbeidsplasser som vil gå tapt. Vi står overfor store endringer. Og det er ikke alt som kan stoppes eller styres politisk.

Den svenske finansmannen Jan Stenbeck hadde i sin tid en ganske treffsikker observasjon: Politikken vinner alltid over økonomien. Politikere har virkemidler til å styre, styrke eller svekke økonomien.

Men teknologien vinner alltid over politikken. Politikere har ikke virkemidler til å stoppe den teknologiske utviklingen.

Noen har trodd at de kunne det. Blant annet de 34 stortingsrepresentantene som i 1971 stemte mot TV-prøvesendinger i farger.

Arbeiderpartipolitiker Einar Førde sa i den forbindelse: Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.

Men ting har endret seg siden 1971. Det har aldri vært en avstemning i Stortinget om smarttelefonen, selv om det er der vi ser TV. Og hører på musikk. Og ser filmer.

Men det vi kan gjøre og må gjøre som politikere, er å trygge Norge for en fremtid der endringene kommer raskere. Vi må ruste Norge for å ligge i tet i en stadig hardere konkurranse, samtidig som vi må sikre en grunntrygghet for dem som treffes hardt av forandringene.

Og det vi politikere må gjøre for å klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, er å legge til rette for å bruke digitalisering i klimaets og miljøets tjeneste.

OECD har sagt at førerløse biler satt inn på dagens kjøremønster gir behov for bare 3 prosent av dagens kjøretøyflåte, fordi de gir mye smidigere mobilitet.

Sintef-direktør Alexandra Bech Gjørv sa i et møte med meg tidligere i dag at førerløse skip kan bety 30 prosent reduserte klimagassutslipp, og det før de større logistikkfordelene tas i betraktning.

I en rapport fra Global e-Sustainability Initiative ble det vist at digitaliseringsgevinsten alene kan redusere CO2-utslipp med 20 prosent i 2030. Det er beregnet at full overgang til digital post i staten gir en klimagevinst tilsvarende 31.000 flyreiser Oslo-Trondheim.

Vi må være teknologi-ambisiøse for å kunne være klima-ambisiøse.

Og vi kommer til å bli stadig mer klima-ambisiøse, både i Norge, i Europa og globalt.

2016 ga flere viktige internasjonale klimaavtaler. Parisavtalen trådte i kraft på rekordtid, vi fikk den første klimaavtalen i internasjonal luftfart, og FNs skipsfartsorganisasjon IMO fattet vedtak som vil få ned utslippene fra skipsfart.

Den viktigste enkeltstående avtalen ble inngått i Kigali i Rwanda, da 197 land ble enige om å redusere bruken av hydrofluorkarboner (HFK). Denne avtalen betyr at global oppvarming kan reduseres med en halv grad ved århundrets slutt.

Klimaavtalene har vært drevet fram både av politikerne og av næringslivet selv. De vil i sin tur drive fram ny teknologi. Parisavtalen vil ha størst langsiktige konsekvenser for Norge. Vi skal samarbeide med EU om å redusere utslippene våre. Det ligger an til at vi må kutte dem med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Det blir krevende. Alle hverdagens små og store digitale verktøy skal hjelpe oss med å nå målet om å bli et lavutslippsamfunn.

På veien dit skal vi ikke bli et lavinntektsamfunn. Vi må utvikle vår grønne konkurransekraft.

Digitalisering er sentralt for å klare det.

Internett er allerede verdens viktigste infrastruktur. Nå er det også i ferd med å bli infrastrukturen for annen infrastruktur, med tingenes internett. Gro Harlem Brundtland har fått rett i at "alt henger sammen med alt".

Tingenes internett og ny lagringsteknologi kan løse mange av utfordringene med eksempelvis væravhengig, distribuert produksjon av sol- og vindkraft.

Mange fattige regioner i verden hoppet over infrastruktur for fasttelefon og gikk rett på mobiltelefoni. Nå kan de komme til å hoppe over infrastruktur som kraftnett, ved å satse på lokal fossilfri energiproduksjon.

Hverdagen vil endre seg. Dette blir dagligdags:

Vi kan fjernstyre energiforbruket i boligen fra smarttelefonen.

Vi kan koble bolig- og bilbatteri-energi.

Vi kan åpne døren for håndverkeren uten at vi må kjøre hjem for å gjøre det. Eventuelt sitte på jobben og ergre oss over at vi ikke kan åpne for håndverkeren som ikke kommer.

Vi trenger ikke egen bil.  Vi kan bestille billige, selvkjørende utslippsfrie biler når vi trenger dem. På samme måte som vi ikke lenger trenger en platesamling eller dvd-samling, for vi har all verdens musikk og filmer i håndflaten.

Dette er ikke science fiction. Volvo prøver nå ut førerløse biler i Gøteborg.

Intelligente transportsystemer til lands og på sjø vil gi lavere utslipp, effektivisering, økt brukervennlighet, bedre navigasjon og økt sikkerhet. De kan utviske skillene mellom personbilisme, taxi og kollektivtransport.

I kommende Nasjonal Transportplan, som skal legges frem i 2017, skal strategi for tilgjengeliggjøring av data innenfor transportsektoren og bruk av intelligente transportsystemer (ITS) vurderes nærmere.

For Norge blir det viktig å sørge for at vi i denne utviklingen ikke bare kutter utslipp, men også oppnår bærekraftig vekst og skaper grønne arbeidsplasser. Elbilpolitikken vår har vært fantastisk vellykket, men den har kanskje først og fremst skapt jobber i California - selv om Norge bidrar med mye til bilindustrien, både med metaller og med teknologi.

Men tenk hvilke muligheter vi har innen grønn skipsfart, som er et av de fem satsningsområdene våre i klimapolitikken. Hvis vi stimulerer til grønn skipsfart, kan vi også skape arbeidsplasser i Norge. Norge er ledende innenfor skipsbygging, og våre teknologimiljøer har løsninger  for skip med lavere utslipp.

I denne sammenheng må vi bruke offentlige anskaffelser som et verktøy. Med regjeringens nye lov  om offentlige innkjøp pålegger vi offentlige oppdragsgivere å bruke  anskaffelser til å fremme miljøhensyn.

Miljø- og klimahensyn må integreres i den enkelte etats innkjøpspolitikk. Etatene må ta stilling til hvordan de kan bruke anskaffelser til å fremme grønn omstilling.  

Det blir nå lettere å stille krav til leverandører om anerkjente miljøledelsessystemer og miljømerking av produkter. Det forenkler arbeidet for miljøbevisste innkjøpere.

Stortinget har bedt regjeringen stille krav om vekting av miljø i offentlige anbud. I budsjettforliket for 2016 ble det enighet om at miljø skal vektes 30 prosent i offentlige anskaffelser der det er relevant.

Men så skal det gjøres i praksis. Da Stortingets eget avfallssystem ble lagt ut på anbud, hvor stor vekting fikk miljø da? Null.

Offentlige innkjøp har vært som en gyngehest: Det er mye bevegelse, men det går ikke fremover.

Men nå ser vi endring. I statlige riksvegferjeanbud krever vi lavutslippsløsninger. Og vi støtter tilsvarende løsninger på fylkesnivå.

Hordaland fylkeskommune har tildelt kontrakt for syv fergesamband i Hordaland til selskapet Fjord1. Med denne kontrakten går fergedriften i hovedsak over til elektriske løsninger. Det er blitt muliggjort av at Enova har gitt støtte til ladeinfrastruktur.

Fjord 1 skal redusere energibruken med 60 prosent og CO2-utslippene med 87 prosent sammenlignet med i dag.

Stavanger kommune ville anskaffe et nytt system for å overvåke strøm, lys, ventilasjon, og adgangskontroll i alle kommunale bygg for å spare strøm og kostnader.

Bedriften F5 IT, som vant anbudet, tok teknologi som ble brukt til å hente informasjon fra oljebrønner og utviklet en ny portal som knytter sammen flere byggetekniske systemer. For F5 IT ble avtalen med Stavanger kommune begynnelsen på et nytt veksteventyr etter "oljeeventyret".

Vi er i gang med den grønne omstillingen. Vi vet at olje og gass ikke lenger er drivkraften i økonomien. Fremtiden kjenner vi ikke, men en ting er sikkert: Endringene skjer raskere enn noen gang. Vinnerne i det grønne skiftet er de som evner å omstille seg til nye løsninger. Og de nye løsningene er digitale.

Takk for oppmerksomheten!