Humaniora i Norge:  En bedre politikk for humanistiske fag

Meldingen «Humaniora i Norge» er det første politiske dokumentet der det foretas en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge. Hensikten er at samfunnspotensialet i de humanistiske fagene kan utløses fullt ut i møtet med vår tids store spørsmål.

– Humanistene sitter med kunnskap og ferdigheter og verktøy som brukes for lite i arbeidet med å håndtere store samfunnsutfordringer som for eksempel innvandring, automatisering og klima. Ett av målene med meldingen er å koble humanistiske fag tettere på satsingene og pengestrømmene som allerede finnes, sier Røe Isaksen.

Det politiske rammeverket skal tilpasses bedre til humanioras egenart. Tematiske og utfordringsdrevne forskningsprogrammer skal utformes slik at de er reelt åpne for humanistiske forskningsprosjekter, for historiske perspektiver og for kvalitative metoder. Humaniora skal være synlig i programplaner som selvstendig bidragsyter og ikke hovedsakelig som hjelpedisiplin.

Sikre små, utsatte fag

Sammenslåingene i universitets- og høyskolesektoren legger forholdene bedre til rette enn før for å få til en god arbeidsdeling mellom institusjonene. Men strukturreformen svarer ikke på hvordan vi skal sikre Norge et tilbud i små og utsatte humanistiske fag.

– Vi vil nå utrede hensiktsmessige mekanismer for hvordan utsatte studietilbud og fagområder kan særfinansieres, sier Røe Isaksen.

Han åpner for at de nye utviklingsavtalene som Kunnskapsdepartementet har med universitetene og høyskolene kan være et verktøy som kan være med å sikre små fagtilbud. I tillegg kan nasjonalt ansvar for å gi studietilbud på et visst fagområde lyses ut for en begrenset periode.

Humaniora og åpen publisering

Nasjonale vitenskapelige tidsskrifter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap spiller en viktig rolle som publiseringskanaler og faglige fora for norske forskningsmiljøer. Det er viktig at kravet om åpen publisering ikke undergraver publisering på norsk i en fase der små språk er sårbare. Når tidsskriftene blir åpne, faller abonnementsinntektene bort. Da gjelder det å finne frem til enkle løsninger som innebærer minst mulig byråkrati for redaktører og forfattere.

– Derfor vil vi støtte utprøvingen av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av åpne norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet i en overgangsfase fra 2017 til 2020, sier Røe Isaksen.

I praksis betyr det at universitetene og høyskolene kommer sammen og putter de pengene de i dag bruker på abonnementer i en felles pott, mens Kunnskaps-departementet kompenserer dem for merutgifter som åpen publisering fører til.

Meldingen inneholder også tiltak som vil bidra til å synliggjøre at det ikke bare er på universiteter og høyskoler det utføres viktig humanistisk forskning, men også i arkiver, biblioteker og museer. Derfor vil regjeringen legge til rette for at forskningsresultater og annen faglig relevant aktivitet fra disse institusjonene kan registreres i forskningsinformasjonssystemet CRIStin. 

Styrke språkfagene

Meldingen inneholder en rekke tiltak for å styrke språkfagene. Regjeringen vil blant annet åpne for fireårig bachelorgrad i spesielt vanskelige fremmedspråk som for eksempel kinesisk, utvide eksisterende ordning med tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland og gi lærere mulighet til å videreutdanne seg i spansk, fransk og tysk som en del av videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet».

– Noen har etterlyst en nasjonal språksatsing, men universitetene og høyskolene er til dels uenige seg imellom om hva som er de beste virkemidlene. Jeg vil lytte til alle gode forslag for å skape blest om språkfagene, styrke kvaliteten og rekruttere flere studenter særlig til tradisjonelle fag som fransk og tysk, sier Røe Isaksen. 

Humanister i arbeidslivet

Humanister har lavere yrkesdeltakelse enn andre mastergradskandidater. De har i større grad arbeid som ikke samsvarer med utdanningen, og de jobber oftere ufrivillig deltid enn andre med mastergrad. Disse formene for mistilpasning gjelder særlig de humanistiske fagene som ikke kvalifiserer for arbeid i skolen. Humanister har dessuten hatt svakere inntektsutvikling enn sammenlignbare grupper.

– Vi forventer at universitetene og høyskolene arbeider systematisk med de humanistiske studieprogrammene, slik at de samsvarer bedre med behovene i arbeidslivet og kandidatenes karrieremuligheter – vel å merke uten at humaniora skal gi avkall på sin egenart, sier Røe Isaksen.

Humaniora og skolen

Regjeringen vil legge til rette for større gjensidig nysgjerrighet, anerkjennelse og samarbeid mellom disiplinfag ved de humanistiske fakultetene, de forskjellige lærerutdanningene og skolen.

– Vi forventer humanioramiljøene involveres mer i arbeidet med å gjøre norsk skole så god som mulig, enten det gjelder læreplanarbeid, utvikling av læremidler eller deltakelse i undervisningen, sier Røe Isaksen.