Enovakonferansen 2017 – Den nye økonomien

Innlegg under Enovakonferansen i Trondheim, 31. januar 2017.

Innlegget må sjekkes mot framføring.

 

  • Velkommen til Enovakonferansen 2017!
  • Takk for invitasjonen! Enovakonferansen samler dere som utgjør den grønne omstillingen. Det er dere som har de nye ideene, de store visjonene og viktigst, de gode prosjektene for fremtiden. 
  • Som ordfører i Os hadde jeg gleden av å være med på å realisere Oseana kunst- og kultursenter. Med støtte fra Enova fikk vi vist hvordan et kulturbygg kan forene estetikk og bærekraft.
  • Ved hjelp av landets daværende største solcelleanlegg integrert i fasaden og varmepumper i sjøen fikk vi kuttet energibruken med to tredeler. I dag klarer jeg ikke å forestille meg Osbygda uten dette prosjektet.
  • I dag sitter det over 700 stykker her. Jeg håper at mange av dere har planer om å realisere mange, store, gode og fremtidsrettede prosjekter over hele landet. Prosjekter som vi i morgen ikke klarer å forestille hvordan vi klarte oss uten.
  • Det er dere som representerer mulighetene!

Klimapolitikken og norske utslipp

  • Den nye økonomien er temaet for årets Enovakonferanse.
  • Vi lever i en tid der det skjer store endringer i måten vi produserer og bruker energi på. Klimautfordringen har skapt en stor politisk vilje til endring.
  • En vilje til å utvikle fremtidsrettet energi- og klimateknologi som kan gi oss muligheter til å videreføre en høy levestandard og god konkurranseevne.
  • Særlig vil det bli en utfordring å fremskaffe energi på riktig sted og tid.
  • Vil vår økonomi og velferdssamfunn blir styrket eller svekket av disse endringene? Det avgjøres av hvordan vi håndterer dem og rammene vi legger i politikken.
  • Klimautfordringene er alvor. Det er også klimapolitikken.
  • Regjeringen har satt et mål om 40 prosent utslippskutt innen 2030, og vi arbeider for en forpliktende avtale med EU med en svært ambisiøs innsatsfordeling.
  • Rundt halvparten av våre utslipp er omfattet av EUs kvotesystem; det er olje- og gassvirksomheten, industrien og flytrafikken.
  • Den andre halvparten av norske utslipp er ikke kvotepliktige; det er transport, jordbruk, bygg og avfall. Her ligger vi an til å få svært ambisiøse nasjonale mål, med et konkret utslippsbudsjett.

Ikke-kvotepliktig sektor mot 2030

  • Dette kommer til å kreve innsats og omstilling. Da er det viktig å huske på at Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder fornybar energi.
  • 98 prosent av kraftproduksjonen vår er fornybar, hovedsakelig fra vannkraft, men også i økende grad fra vind. Sol har samtidig blitt mer utbredt, særlig i andre land, men også i Norge
  • Vårt samlede energiforbruk har allerede en fornybarandel på 69 prosent! Til sammenligning har EU-landene et mål om å nå 20 prosent innen 2020.
  • Ser vi på energibruk til oppvarming i bygg vil den sektoren være tilnærmet utslippsfri når oljefyring blir forbudt fra 2020. Da må kuttene mot 2030 komme i transport, landbruk, avfallssektoren og der hvor det er mindre punktutslipp.
  • Tiltakene blir på en annen skala enn alle andre land, til en helt annen kostnad. Da må vi være effektive. Vi må innrette oss sånn at de ressursene vi bruker, utnyttes effektivt og gjør at vi når målene våre.
  • Reduserte utslipp fra transportsektoren blir avgjørende for å nå de nasjonale klimamålene. Norge ligger langt fremme på nullutslippsbiler.
  • Enova har gitt om lag 50 millioner i støtte til et grunnleggende nettverk av hurtigladere for elbiler, slik at man kan kjøre vanlige elbiler i store deler av landet.
  • Enova har også gitt om lag 50 millioner i støtte til fire hydrogenprosjekter. Vi ser stadig flere modeller av nullutslippsbiler. Rekkevidden øker og prisene faller.
  • Det er den teknologiske utviklingen internasjonalt som vil avgjøre hva slags biler vi kjører i fremtiden.
  • Det vi kan gjøre er å legge til rette for utviklingen, særlig gjennom å støtte opp under infrastruktur for drivstoff uten utslipp i en overgangsperiode.
  • Men vi skal være klar over at dette er tiltak som koster mye, opp mot ti tusen kroner per tonn CO2 for de største elbilene.
  • Også innenfor tyngre kjøretøy, som varebiler, lastebiler og busser vil den internasjonale teknologiutviklingen på batterier og hydrogen være avgjørende for om vi i det hele tatt får til kutt som monner.
  • Vi trenger busser med og uten pantograf. Vi trenger lastebiler med hydrogen og med batterier.
  • Her må vi ha flere prosjekter som tester hva som fungerer i praksis og hva som bare fungerer i teorien. Biodrivstoff vil også bidra.
  • Norge er en ledende sjøfartsnasjon, med god kompetanse om nye miljøvennlige løsninger på skip og ferger.
  • Potensialet for miljøvennlig skipsfart er stort, og det kan gi arbeidsplasser og verdiskapning over hele landet. De siste årene har den maritime sektoren gang på gang vist at det er mulig å ta i bruk ny teknologi med mindre utslipp.
  • I 2016 gikk Enova inn med støtte til flere aktører som ville elektrifisere og hybridisere skipene sine. På enkelte fergestrekninger og oppdrettsanlegg vil dette kutte utslippene helt.
  • Gjennom hybridisering vil andre fergestrekninger og skip bli betydelig mer klimavennlige. Slike prosjekter ønsker jeg å se mer av.
  • Fortsatt må det en betydelig utvikling til før disse løsningene blir lønnsomme, men det som skjer i norske verft og rederier kan ha effekt langt utover Norges grenser.
  • Det er bare tretten år til 2030. Vi må bruke de mulighetene vi har i dag og jobbe for å skape flere muligheter! Vi må ikke gjøre alt hjemme, men vi skal gi vårt bidrag.

Lang sikt – lavutslippssamfunnet

  • Det vi egentlig sikter mot, er lavutslippssamfunnet i 2050, der vi skal ned mot 80-95 prosent kutt. Det omfatter alle sektorer.
  • Det er helt nødvendig å utvikle ny energi- og klimateknologi, for eksempel innen kraftkrevende industri, petroleumssektoren, bygg, energiproduksjon og ikke minst transport.
  • Dette skal danne grunnlaget for et innovativt og verdiskapende næringsliv. Vi har forskningsmiljøer, teknologileverandører og bedrifter som ser muligheter i grønn omstilling.
  • Innovasjon som foregår i store og små industribedrifter legger grunnlaget for lavere utslipp på sikt.
  • Elkem, Arba, Hydro, Alcoa, Glencore og mange, mange flere, er helt i front i sine bransjer. Om teknologien virker og den tas i bruk av flere vil det gi utslippsreduksjoner langt utover Kristiansand og Karmøy eller Farsund og Follum.
  • Teknologiutvikling som skjer i Norge kan dermed bidra til reduksjoner i globale utslipp.
  • Innovasjonen som foregår bidrar både til verdiskaping og kompetanseutvikling i Norge. Dere viser at vi kan være konkurransedyktige i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Jeg håper å se flere gode teknologiprosjekter.

Vannkraften er en del av løsningen

  • Et robust og effektivt kraftsystem er en premiss for lavutslippssamfunnet.
  • Vannkraften er og blir ryggraden i vårt energisystem. Tilgangen på regulerbar, utslippsfri fornybar energi gir oss et konkurransefortrinn.
  • Vi har også fantastiske vindressurser i Norge. Jeg er veldig glad for å kunne si at departementet i dag har gitt konsesjon til bygging av Høgås og Joarknatten vindkraftverk i Marker i Østfold.
  • Med full utbygging kan vindkraftverket gi en årlig produksjon på rundt 200 gigawatt timer (GWh), tilsvarende forbruket til over 10 000 husstander.
  • Elektrisk effekt vil fremover være den største utfordringen for energisystemet vårt.
  • Nye typer forbruk kan på sikt gi utfordringer for kraftsystemet. Vi må hele tiden tenke på forsyningssikkerheten.
  • Nettopp derfor gjøres det en stor jobb for å ruste opp og utvikle nettet. Samlet skal det investeres mellom 100 og 140 milliarder kroner i strømnettet de neste ti årene.
  • Klimatiltakene våre handler i stor grad om å erstatte bruken av fossil energi med fornybar kraft.
  • Forsyningssikkerhet handler om å ha et velfungerende kraftmarked og bygge nettkapasitet, men også om å øke fleksibilitet hos store og små forbrukerne.
  • I 2016 gikk Enova sammen med NVE inn i en rekke prosjekter med nettselskap og kraftleverandører om uttesting av nye smarte strømmålere, også kjent som AMS.
  • Smarte målere gir forbrukere og nettselskap bedre informasjon og bedre beslutningsgrunnlag. Forbrukere finner ut hvordan de kan bruke strøm mer effektivt mens nettselskapene vil kunne planlegge investeringer bedre.
  • Innen 1. januar 2019 skal alle husstander ha fått installert de nye smarte målerne.
  • Enova har også vært inne i mange fjernvarmeprosjekter, slik at fjernvarme nå finnes i de fleste større byer.
  • Bygg har også vært en viktig del av porteføljen, og Enova har tatt del i mange gode byggprosjekter.
  • Fjernvarme, godt isolerte bygg og smarte målere gir alle et mer effektivt, sikkert og miljøvennlig energisystem. Jeg håper på å se flere gode prosjekter som muliggjør mer effektiv og fleksibel energibruk.
  • I dette tredelte bildet, med klima, teknologi og forsyningssikkerhet, er Enova et sentralt virkemiddel.

Ny styringsavtale - innretning

  • Rett før jul inngikk mitt departementet en ny styringsavtale med Enova for de neste fire årene, der Enovas virksomhet skal dreies for å møte disse utfordringene.
  • I går holdt jeg foretaksmøte for Enova, der jeg endret formålet til selskapet. Enova skal bidra til
    • reduserte klimagassutslipp og
    • styrket forsyningssikkerhet for energi,
    • samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp
  • Den nye avtalen tar inn det lange perspektivet i utfordringene vi står overfor.
  • Enova skal hjelpe frem gode alternativer til dagens løsninger. Enova skal bygge opp under varige markedsendringer slik at lav- og nullutslippsløsninger på sikt blir foretrukne i markedet også uten støtte.
  • Da vil støtten få effekt langt ut over utslippsreduksjonen fra det enkelte prosjektet. Vi har lyktes først når de nye løsningene står på egne ben.

Overordnet styring

  • Jeg må si jeg ble overrasket og litt forundret da jeg leste styringsavtalen første gang, over hvor kortfattet den er. Ti sider inkludert forord og vedlegg for et virkemiddel med så store og viktige oppgaver. Og som har hele 2,6 milliarder kroner til disposisjon i 2017.
  • Dette er et uttrykk for den overordnede måten Enova styres på. Enova-modellen går ut på at departementet setter de overordnede målene i energi- og klimapolitikken og peker ut hvor vi skal.
  • Enovas rolle er å finne den beste veien til målene, og spille på lag med næringslivet.
  • Vi gir Enova mulighet til å utnytte kunnskapen sin og å gå i dialog med dere, som sitter med prosjektene, når de skal utvikle nye programmer.
  • Den overordnede styringen gjør det mulig for Enova å jobbe på en ubyråkratisk måte og innrette sine programmer ettersom markedet og teknologiene utvikler seg.
  • Jeg har sans for denne måten å styre på og jeg mener at avtalen legger gode rammer for Enovas arbeid de neste fire årene.
  • Hva er det så den overordnede avtalen og styringen signaliserer? – Jo, at man må ut og lete etter prosjektene.
  • Enova har mulighet og ansvar for å se etter de prosjektene som til sammen skal legge grunnlaget for det grønne skiftet og den nye økonomien.

Samspill med andre virkemidler

  • Men- og dette er viktig – Enova står ikke alene i dette landskapet. Enova har ikke muskler til å bære vekten av det grønne skiftet alene.
  • Det er et bredt sett med virkemidler som virker i samspill.
  • Jeg har lyst til å nevne ett av dem: Forskning og teknologiutvikling. Jeg er glad for at denne regjeringen har styrket satsingen på forskning og teknologiutvikling på energiområdet i alle budsjetter så langt.
  • Senest rett før jul tildelte vi gjennom Norges forskningsråd 483 millioner kroner til 55 ulike prosjekter. Dette var en av de største tildelingene innen energiforskning noen gang.
  • Hele tiden må statlige midler brukes slik at de oppnår mest mulig resultater. Næringslivet må også bære sin egen vekt.

Markedsvirkning

  • I et slikt perspektiv er det viktig å huske på at de i dag nye og innovative løsningene som støttes, på sikt skal bli foretrukne i markedet uten støtte. Det er de teknologiene som blir konkurransedyktige uten støtte som vil bidra til varige reduserte utslipp på lang sikt.
  • For å få til det er det viktig å spille på lag med markedet, og bruke markedskrefter.
  • Enova vil spille på lag med dere og hjelpe dere til å gjøre de bærekraftige fremtidsrettede investeringene vi trenger.

Avslutning

  • Enova handler i praksis om å finne muligheter. Muligheter for verdiskapning i den nye økonomien.
  • For vi trenger lønnsomhet her som i resten av næringslivet – et grønt skifte som gir røde tall på bunnlinjen er ikke bærekraftig på sikt.
  • Dere som sitter her i salen spiller en nøkkelrolle for å finne og realisere disse mulighetene.
  • Jeg håper det blir to gode dager og at dere lar dere inspirere.
  • Takk for oppmerksomheten!