EU, Norge og likestillingspolitikk

[Innledning]

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Fint å være her/fint å se så mange i salen. Dere har et interessant og viktig tema på dagsorden: ‘Europeisering av likestillingspolitikken.’

‘Europeisering’ har som kjent blitt et sentralt begrep ikke bare i akademiske kretser, men også i den norske samfunnsdebatten. Og med rette. I årene som har gått siden EØS-avtalen ble fremforhandlet på begynnelsen av 90-tallet, har den europeiske dimensjonen blitt stadig tydeligere på stadig flere områder. EØS-avtalen har ikke bare bidratt til å europeisere norsk næringsliv, men også norsk samfunnsliv, akademia, kulturliv, hverdagsliv og arbeidsliv. De aller fleste politikkområder har fått en europeisk dimensjon, inkludert likestillingsområdet– som denne konferansen handler om.

I dette innlegget: Først si noe om likestillingspolitikken i Norge og EU. Så noe om hvordan vi jobber med og innenfor EU-systemet på dette feltet. Til slutt gi noen konkrete eksempler på hvordan Norge bidrar til likestilling i Europa gjennom EØS-midlene.

Aller først ønsker jeg å understreke Regjeringens utgangspunkt, nemlig at likestilling er både et mål og et middel. Det overordnede målet er at jenter og kvinner skal ha de samme rettighetene som gutter og menn. Slik er kvinners rettigheter en del av de generelle menneskerettighetene. Slik er kvinners rettigheter fundert på et grunnleggende prinsipp om likeverd.  

Men likestilling er også et middel – og et særdeles effektivt middel. Vi vet at kjønnslikestilling er en av de mest effektive drivkreftene for økonomisk utvikling, rettferdig fordeling, fred og demokratiske samfunn.  Å la kvinner delta i det økonomiske livet både som aktive deltakere i verdiskapingskjeden som forvaltere av egen økonomi er «smart economics.» Kort sagt: Likestilling lønner seg. - En tankegang som også har fått stadig mer gjennomslagskraft i EU.

Regjeringens «Likestillingsmelding – likestilling i praksis" ble presentert 9. oktober i år og analyserer og drøfter utfordringer og tiltak innen fem hovedområder: utdanning, arbeid, helse, vold og overgrep og næringsliv/entreprenørskap. Det er mange fellestrekk mellom Likestillingsmeldingens innhold og EUs politiske dagsorden. Og det er også i EU-sammenheng meningsfylt å anlegge både et rettighetsperspektiv og et lønnsomhetsperspektiv.

EUs politikk om ikke-diskriminering, demokratisk deltagelse og sosial inkludering er forankret i EUs Charter og strategier for grunnleggende rettigheter og likestilling. Charteret  foreskriver individets iboende rettigheter og friheter, fremmer likestilling og forbyr diskriminering på bakgrunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisk bakgrunn, religiøs overbevisning og seksuell orientering m.fl. Norge er ikke tilknyttet Charteret, men det er like fullt med på å sette rammebetingelsene for vår likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk i EU/EØS sammenheng.

Likestillingspolitikk i et lønnsomhetsperspektiv er knyttet til EUs vekst og sysselsettingsstrategi (Europa2020) og ulike strategier og dokumenter som har kommet i kjølvannet av finanskrisen. EUs mål om å øke antall sysselsatte til 75 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder, og helst i kombinasjon med et høyere antall barnefødsler – forutsetter muligheter for foreldrepermisjon, et tilbud om barnehagedekning og ikke minst at menns rolle og ansvar synliggjøres. I Europa 2020 strategien representerer kvinners deltagelse i arbeidsliv, næringsliv og gründervirksomhet som viktig ressurs og mulighet. Med andre ord god business! Og her er vi også i kjerneområdet av Norges tilknytning til EU, nemlig utviklingen av det indre marked. Og det er ingen tvil om at politikkutviklingen her får konsekvenser for oss gjennom EØS.

[28 land rundt bordet]

Når vi snakker om "EU" må vi huske på at den Europeiske Union består av 28 selvstendige land med ulike historiske erfaringer, tradisjoner og politiske syn både når det gjelder likestilling og europeisk integrasjon.

Og som dere trolig har hørt om tidligere i dag, ser vi at det kan være utfordrende å lovregulere nye områder på EU-nivå. Europakommisjonens forslag om regulering av svangerskapspermisjon, ble trukket tilbake i juli 2015 til fordel for et nytt initiativ om foreldre- og omsorgspermisjon. Et annet eksempel er forhandlingene om et nytt ikke-diskrimineringsdirektiv som har pågått siden 2008. Rådets behandling av Europakommisjonens direktivforslag om regulering av kjønnsbalansen i bedriftsstyrene er inne i en avgjørende fase, men utfallet er usikkert.

Forklaringen på motstanden fra medlemslandene er sammensatt. Ofte er det uenighet om substansen i direktivene og hva de faktisk skal regulere. Det kan også være uenighet om hvorvidt direktivforslagene er i strid med nærhetsprinsippet, og tvil om Brussel har kompetanse til å lovregulere disse områdene. Mange av EUs medlemsland har allerede gode ordninger for foreldrepermisjon, tiltak for rekruttering av kvinner til bedriftsstyrer, og et sterkt diskrimineringsvern – og ønsker at Brussel holder seg utenfor. Noen mener at tiltakene vil være for dyre å gjennomføre. Dessuten vil vedtak om lovregulering av nye områder i de fleste tilfeller kreve konsensus blant de 28 medlemsland i Rådet. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til ulike politiske og ideologiske syn på likestilling.

Samtidig er det ingen tvil om at EU-samarbeidet har en positiv effekt og at EU-samarbeidet utgjør et strategisk virkemiddel for realisering av likestillingspolitikken i mange europeiske land. Vi ser at mange interesseorganisasjoner søker til Brussel for å finne inspirasjon, og vi ser at de bruker EU-systemet for å fremme kunnskap, reformer og holdningsendringer i eget land.

Mens det her i Skandinavia tradisjonelt har vært en oppfatning om at EU-samarbeidet representer et tilbakeskritt for likestilling mellom kvinner og menn, er det i dag lite som tyder på dette.  I Øst- og Sentral-Europa finner vi kvinneorganisasjoner som ønsker mer offensiv og pågående likestillingspolitikk fra EU overfor medlemslandene, og her blir ofte Kommisjonen sett på som en pådriver for likestilling.

[Norsk likestillingspolitikk i en EU-ramme]

EU-samarbeidet er en viktig plattform for gjensidig læring, utveksling av informasjon og erfaringer om likestilling og ikke-diskrimineringspolitikk – også for Norge. Gjennom EØS-avtalen har vi adgang til det forberedende arbeidet med ny lovgiving i EU, blant annet gjennom Kommisjonens ulike ekspertkomiteer. Derfor velger jeg å si at norsk deltagelse i "Europeiseringen av likestillingspolitikken" handler mer om medvirkning enn påvirkning.

Norge er blant annet representert i Europakommisjons rådgivende komité for likestilling mellom kvinner og menn. For tiden arbeider komiteen med to resolusjoner:

1) om likestilling i det Digitale Europa og

2) om utfordringer knyttet til det kjønnsdelte arbeidsmarked og deltidsarbeid.  

Sistnevnte tema stod også på sommerens uformelle arbeids- og likestillingsministermøte der sosial- og arbeidsminister Robert Eriksson representerte Norge.

Videre har EU et solid samarbeid om oppfølging av Beijing Plattformen og FNs kvinne-kommisjon, understøttet av EUs institutt for likestilling mellom kvinner og menn (EIGE). Det sittende EU formannskapet har en lederrolle i dette arbeidet og avlegger statusrapport til Rådet. I en slik sammenheng fungerer Kommisjonen mer som et sekretariat enn som en sentral aktør. Norge deltar ikke i dette samarbeidet. Så i denne sammenhengen er vi altså utenfor.

Likestillingsdebatten i media har i den senere tid fokusert på at Norge har relativt få kvinnelige toppledere i næringsliv og statlige foretak. Flere EU land kan vise til bedre score enn Norge på dette området. Trolig har vi i Norge noe å lære av våre europeiske samarbeidsland på dette feltet.

[EØS-midlene]

Norsk forvaltning og norske politikere jobber altså gjennom de kanaler og komiteer som EØS-avtalen åpner for. På den måten har vi mulighet til å sette et norsk fotavtrykk på EUs likestillingspolitikk. Vår erfaring er at har man faglig kunnskap og gode argumenter, blir man lyttet til.  

Samtidig yter vi et annet og relativt konkret bidrag til likestilling i Europa, nemlig gjennom EØS-midlene. EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, og styrker samtidig Norges bilaterale samarbeid med mottakerlandene.

Likestilling er et tema alle programmene våre skal ta hensyn til. Vi har også egne dedikerte likestillingsprogram, og interessen og pågangen er stor for å samarbeide og lære av norske erfaringer.

En rekke norske aktører deltar i dette samarbeidet; blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og KS, og de er gode ambassadører for norske verdier og likestillingsstandarder.

EØS-midlene utgjør 1,8 milliarder euro i inneværende periode. Om lag 25 millioner euro er satt av til egne likestillingsprogrammer i 6 av mottakerlandene for å:

• Styrke kvinners deltakelse i arbeidslivet
• Gjøre det enklere å kombinere karriere og familieliv
• Bedre likestillingsbestemmelser i lovverket gjennom erfaringsutveksling
• Støtte kvinne- og likestillingsorganisasjoner
• Endre holdninger og tradisjonelle kjønnsrollemønstre
• Redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn

Noen eksempler:

I Spania gjennomføres et mentorprogram for å øke antallet kvinner i ledende posisjoner i næringslivet. Et annet prosjekt støtter kvinnelige spanske entreprenører.

I Romania opprettes barnehageplasser slik at flere kvinner får mulighet til å ta seg arbeid.

I Estland samarbeider Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med det estiske sosial-departementet om likestillingsintegrering og legger til rette for balanse mellom familieliv og arbeidsliv.

Det er ingen tvil om at vi opererer i land der tradisjonene er annerledes enn i Norge.

Vi ser dette med all tydelighet i programmer som retter seg inn mot minoriteter som for eksempel rom-folk. Å sørge for barnehageplasser og at barna deres går på skole, i tillegg til at kvinnene selv får arbeidstrening og mulighet til å bli en del av arbeidslivet, bidrar til å fremme likestilling.

Jeg vil også nevne vår særskilte satsing på å bekjempe vold mot kvinner. Vi bruker rundt 27 millioner euro av EØS-midlene på tiltak for å:

• Støtte voldsofre gjennom opprettelse av krisesentre, rådgivning og rehabilitering
• Behandle voldsovergripere
• Hjelpe landene med å oppfylle sine forpliktelser i henhold til europeiske standarder  

Vold mot kvinner er først og fremst en kriminell handling. Samtidig er dette en av de største hindringene for å oppnå full likestilling mellom kvinner og menn i Europa i dag. Derfor bruker vi EØS-midler også særskilt på å bekjempe dette.  

EØS-midlene er altså et virkemiddel Norge bruker for å fremme norske holdninger og verdier knyttet til likestilling i Europa.  

Samtidig skal vi ikke undervurdere påvirkningen det felles arbeidsmarkedet gjennom EØS-avtalen har på holdninger og tradisjoner.  

Et forskningsprosjekt vi finansierer gjennom EØS-midlene har sett på om og eventuelt hvordan polakker som arbeider i Norge, påvirkes av norsk livsstil og levesett. Prosjektet er ikke ferdig, men den foreløpige konklusjonen er at polske menn tar mer ansvar for husarbeid etter en tid i Norge. De bruker også mer tid sammen med barna sine enn de gjorde da de bodde i Polen. Samtidig viser prosjektet at polske kvinner kjenner seg mindre feminine her i landet. Om det kan sies å være er et fremskritt for likestillingen, kan vel kanskje diskuteres.  

[Avslutning]

Jeg avslutter her. Som sagt; dere har et viktig og interessant tema på dagsorden. Og jeg er sikker på at dere kommer til å ha mange interessante diskusjoner her i dag. Lykke til med konferansen. Takk for oppmerksomheten!