Derfor vil EU ha ny finansminister

Europakommisjonen vil ha en ny finansminister for å lede samarbeidet mellom eurolandene og avverge potensielle nye økonomiske kriser.

Blabla
Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker, varslet i sin State of the European Union-tale 13.september at han ønsker en ny finansminister blant kommissærene. Foto: European Union 2017

I sin årlige State of the European Union-tale 13.september annonserte presidenten for Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, at han ønsker å opprette en ny finansministerstilling blant kommisærene. Finansministeren skal bistå medlemslandene i arbeidet med strukturreformer og støtte medlemsland som rammes av økonomisk krise. I tillegg skal dette gi et av EUs lovgivende organ, Europaparlamentet økt innflytelse over finanspolitikken.

– Ideen er at dagens stilling som økonomikommissær skal omgjøres til finansminister, som også skal være leder for Eurogruppen. Eurogruppen vil bli gjort til et formelt organ og finansministeren skal stå ansvarlig overfor Europaparlamentet, forteller finansråd ved Norges delegasjon til EU, Bjarne Stakkestad.

Ansvarlig ovenfor Europaparlamentet

Pengepolitikken i EU styres av Den europeiske sentralbanken i Frankfurt, mens medlemslandene har ansvaret for finanspolitikken. Sistnevnte er underlagt et eget regelverk – den såkalte Stabilitets- og vekstpakten, som håndheves av Kommisjonen og medlemsstatene gjennom rådet for finansministre (ECOFIN) og Eurogruppen (finansministrene i de 19 EU-landene som har innført euro). Europaparlamentets medlemmer har i dag liten innflytelse på utformingen av EUs og euroområdets økonomiske politikk.

– Europaparlamentet ønsker økt innflytelse på den økonomiske politikken. Juncker og kommisæren for økonomi, Pierre Moscovici, mener at dagens ansvarsfordeling er udemokratisk. Eurogruppens formann, den nederlandske finansministeren Jeroen Dijsselbloem, har på sin side gitt uttrykk for at den demokratiske kontrollen med Eurogruppen skjer gjennom deltakernes nasjonale parlamenter, sier Stakkestad.

Skal avverge ny finanskrise

En av oppgavene til den nye finansministeren vil bli å bistå EU-land i arbeidet med reformer for å øke motstandskraften mot økonomiske kriser og støtte land som opplever en slik krise.

Ifølge finansråd Stakkestad har EU iverksatt en rekke tiltak for å hindre gjentakelsen av finanskrisen i 2008-2009.

– Det er etablert en krisefinansieringsmekanisme med en utlånskapasitet på 500 milliarder euro. Videre gjennomføres en rekke tiltak for å styrke finanssektoren, både ved å stramme opp regelverket og ved å etablere en bankunion. Regelverket gjelder for alle – også i Norge gjennom EØS-avtalen, mens selve bankunionen foreløpig omfatter eurolandene, men øvrige EU-land er velkomne til å delta. Viktige elementer gjenstår før bankunionen er fullt utviklet, blant annet et felles bankinnskuddsgarantifond. Videre foreligger det planer om å ferdigstille arbeidet med en kapitalmarkedsunion for å gjøre økonomiene mindre avhengige av banksektoren, forteller Stakkestad.

Blabla
Frankrikes president, Emmanuel Macron, ønsker flere store reformer i EU. Her sammen med Europakommisjonens president, Jean-Claude Juncker, under Tallinn Digital Summit 29.september. Foto: European Union 2017

Lavere arbeidsledighet

Den økonomiske veksten i EU og euroområdet har vart uavbrutt i fire år. Samtidig er arbeidsledigheten den laveste på over åtte år og veksten i sysselsettingen solid. Finansråd Stakkestad sier det er flere årsaker til at arbeidsledigheten i EU er lavere enn på lenge.

– Den økonomiske veksten har vært stabil og mer robust de siste årene. Dette øker arbeidsgivernes tro på fremtiden slik at de igjen tør å ansette folk. I mange EU-land er det klart vanskeligere enn i Norden å si opp ansatte når bedriften sliter økonomisk. Dette har også ført til at bedriftene i større grad vegrer seg for å ansette nye. Flere EU-land har de senere årene gjennomført reformer i arbeidsmarkedet og i pensjons- og skattesystemene for å styrke sysselsettingen. Det skal bli spennende å følge reformagendaen til president Emmanuel Macron for å revitalisere Frankrikes økonomi og arbeidsliv, sier Stakkestad, og viser til Frankrikes presidents tale på Sorbonne-universitetet i Paris 26. september. Der varslet Macron store reformer i EU, med blant annet større EU-budsjett for nye investeringer og mot økonomisk krise, garantier om minstelønn, samt redusere kommisjonen til 15 kommisærer, mot dagens 28.

Viktig for Norge

At økonomien i EU har tatt seg opp er svært viktig for norsk økonomi.

– EU er Norges viktigste handelspartner. Solid vekst i EU-landene er derfor en viktig drahjelp for norsk næringsliv og norsk økonomi i en tid da oljesektorens rolle som økonomisk motor har avtatt. Tiltak i EU som legger til rette for en stabil økonomisk utvikling er derfor bra for Norge. Fra norsk side ønsker vi en slik utvikling velkommen, sier Stakkestad.