EU ser til Norge for å bekjempe antibiotikaresistens

Hvert år dør om lag 25 000 mennesker i Europa som følge av at bakterier er blitt resistente mot antibiotika. I 2050 kan ti millioner mennesker i verden dø om Europa ikke greier å stoppe utviklingen.

Dette ønsker Norge og EU å bekjempe, og kommisjonen er derfor i gang med en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens hvor Norge er tungt inne med ekspertise.

– Norge er kjent for å være et av landene i Europa som bruker minst antibiotika, særlig til husdyr. Vi er gode på tiltak som forebygger sykdom og dermed begrenser behovet for å bruke antibiotika. Kommisjonen er derfor interessert i å høre om våre erfaringer og ideer, sier Halvard Kvamsdal.

Nettopp på grunn av Norges resultater og kompetanse på feltet, ble Kvamsdal satt inn som nasjonal ekspert i Europakommisjonens enhet for arbeidet mot antibiotikaresistens sommeren 2016.

EU vil høre din mening

Kvamsdal arbeider for tiden med den nye handlingsplanen som forventes lagt fram før sommeren. Akkurat nå starter en høringsrunde i EØS-landene, som skal skaffe innspill og ideer til den nye handlingsplanen.

– Kommisjonen ønsker å forankre handlingsplanen blant Europas myndigheter, organisasjoner og innbyggere, og har derfor sendt ut en åpen høring nettopp for å få inn synspunkter og forslag til tiltak, forteller Kvamsdal.

Vil du vite mer eller si din mening? Her er høringen!

Maren Ringstad Widme, fagråd for helse og mattrygghet ved Norges delegasjon til EU, bekrefter at Norge har arbeidet for å stoppe den negative utviklingen av antimikrobiell resistens ved å gjennomføre en rekke tiltak.

– Norske tiltak mot antibiotikaresistente bakterier hos husdyr vekker internasjonal oppsikt. Det samme gjelder hvordan vi unngår bruk av antibiotika i lakse-oppdrett, forteller Widme.

Stor nedgang i Norge

Siden 1987 er bruken av antibiotika i norsk lakse-oppdrett redusert med 99 prosent, selv om produksjonen er mer enn tjuedoblet. I 2015 var Norge også det landet i Europa som brukte aller minst antibiotika til husdyr. Det konkrete norske målet om nedgang i bruken på 30 prosent til personer innen 2020 har også vakt interesse i EU.

Fakta Antibiotikaresistens betyr at bakterier kan overleve og formere seg, selv om de utsettes for antibiotika. Hovedårsaken til økt resistens er overforbruk og feil bruk av antibiotika til folk og dyr. Antibiotikaresistente bakterier kan overføres mellom mennesker og dyr, gjennom mat og vann og mellom bakterier og andre organismer i det ytre miljøet.

Regjeringen vedtok i juni 2015 en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens fram mot 2020. Strategien er videre fulgt opp med nasjonale handlingsplaner på folkehelse- og dyrehelseområdet.

– Ett av målene i strategien er at Norge skal være pådriver i internasjonalt arbeid for ansvarlig bruk av antibiotika og utvikling av alternative behandlingsmetoder. I internasjonal sammenheng er EU derfor en viktig samarbeidspartner, forteller Widme.

Norge deltar internasjonalt

Siden resistente bakterier ikke kjenner noen landegrenser, er man avhengig av samarbeid og aktiv handling i alle verdens land for å lykkes i kampen.

Norge deltar i aktuelle fora i EU der antimikrobiell resistens drøftes, for eksempel i den faste komiteen og arbeidsgrupper på matområdet, helsesikkerhetskomiteen og komiteene på legemiddelområdet. Norge er også invitert til det nye "One Health Network", et forum der deltagere fra folkehelse-, dyrehelse- og mattrygghetssiden i medlemsstatene skal møtes for å utveksle erfaring og samarbeide om å finne felles løsninger.

Norske eksperter deltar i Tatfar, den transatlantiske samarbeidsordningen mellom EU-landene, Canada og Norge som skal drøfte felles tiltak for å bekjempe antimikrobiell resistens.

Antimikrobiell resistens står også høyt på dagsordenen i globale fora som Verdens helseorganisasjon, Verdens dyrehelseorganisasjon, Verdens landbruksorganisasjon og De forente nasjoner (FN).