EU vil øke innsatsen mot plastavfall

I et konsultasjonsdokument (grønnbok) fra Europakommisjonen 7. mars kommer det fram at søppel fra plast er et økende problem. Spørsmålet er hvordan man kan bidra til at plastprodukter bidrar til en mer miljøvennlig utvikling.

På litt over et århundre har plast blitt sentralt i industrien og produksjon av kommersielle goder. I 1950 produserte verden halvannen million tonn med plast i året, mens i 2008 hadde dette tallet økt til 245 millioner tonn per år. Det er ventet at denne trenden fortsetter.

Stor utfordring for miljøet
For å sikre at behandlingen av plastavfall skjer på en ansvarlig måte, har Europakommisjonen kommet med noen konkrete forslag. Disse handler blant annet om ressurseffektivitet, produsentansvar, deponeringsansvar, avgift på avfallsforbrenning, satsing på økodesign, flere incentivordninger for kildesortering og mer kontroll med gjennomføringen av de ulike direktivene.

Miljøkommisær Janez Potočnik understreker viktigheten av dette problemet i en pressemelding fra Europakommisjonen.

– Håndtering av plast er en stor utfordring når det kommer til å beskytte miljøet, men er også en stor mulighet for ressurseffektivitet. Derfor inviterer jeg alle parter til å delta i en prosess for å finne løsninger for hvordan vi kan sørge for at plast blir en del av løsningen i stedet for problemet, sier Potočnik.

Stiller viktige spørsmål
Plastavfall har lang nedbrytningstid i naturen, og samler seg særlig opp i havmiljøet. Av søppelet som ligger omkring i Atlanterhavet og Stillehavet, utgjør plast 80 prosent av dette avfallet.

Plastavfallet kan ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet fordi dyr og fugler surrer seg fast i plasten eller spiser den. Plast medfører en betydelig miljøfare, og når det legges i miljøet kan plasten bli værende i flere hundre år. Opp til ti millioner tonn av plastsøppel havner i verdenshavene. Plast kan også inneholde miljøgifter som ikke bør spres i naturen.

Avfallsdirektivet fra 2008 retter seg mot avfallshåndtering og gjenvinning, økt ansvar fra produsentene, ressurseffektivitet og ressursbevaring.  Videre vektlegger veikartet for et ressurseffektivt Europa (2011) viktigheten av å fjerne søppel i havet.

– Europakommisjonens grønnbok har gitt en omfattende helhetsvurdering av de fleste momenter omkring plastavfall, i tillegg til en vurdering av dagens regelverk. Det har resultert i 26 spørsmål Europakommisjonen ønsker svar på innen 7. juni 2013, sier seniorrådgiver Peter Sundt i konsulentselskapet Mepex.

Mepex har blant annet utført oppdrag for Klima- og forurensingsdirektoratet, og utnytting av ressursene i plastavfall og våtorganisk avfall er en av rapportene Mepex har hatt ansvar for. 

Interessant for Norge
Grønnboken som Europakommisjonen har lagt fram er viktig for Norge på flere områder. Det gjelder blant annet forslaget om produsentansvar, hvor hver enkelt produsent oppfordres til å ta ansvar for produktene som blir produsert.  

Det var om lag 440.000 tonn plastavfall i Norge i 2010. Andelen som går til materialgjenvinning og energiutnyttelse er stadig økende. Omkring 93 prosent av plastemballasjeavfallet ble gjenvunnet i 2011, hvorav rundt 40 prosent ble materialgjenvunnet.

- Et problem med forslaget fra Europakommisjonen er at EU behandler alle medlemslandene under ett. Enkelte land har bedre utbygd administrasjon og infrastruktur, mens andre har dårligere fungerende systemer, noe som betyr at landene har behov for ulike ordninger, sier seniorrådgiver Peter Sundt.

- Det er ikke nødvendigvis slik at grønnboken fra Europakommisjonen sier at produksjonen av plast skal gå ned, men snarere at vi må bli mer effektive med de ressursene vi har. Det betyr for eksempel å komme med tiltak som bioplast og forbud mot deponering, legger han til.

Fortsatt lite kildesortering
Det er generelt lite kildesortering i Europa når det kommer til plast og det blir ofte ansett som et billig materiale som lett kan brukes og kastes. Halvparten av all plast i Europa havner fremdeles på søppeldynga, noe som er et problem fordi det medfører arealbeslag og kan føre til utslipp av miljøgifter og klimagassutslipp.

Det finnes flere strategier for håndtering av plastavfall, med blant annet kasting av plast, brenning med eller uten energi bevaring og gjenvinning. Ifølge en rapport Generaldirektoratet for miljø offentliggjorde i april 2011 kommer det fram store forskjeller i håndtering av plastavfall i Europa. Norge, Sverige, Tyskland, Danmark, Belgia og Sveits har høyest andel gjenvinning med over 85 prosent.

Frankrike har imidlertid en andel på 54,7 prosent og Italia med 44,4 prosent, mens Portugal (27,6) og Storbritannia (25,3) har noe lavere gjenvinningsgrad.

Kommisjonen peker i tillegg på den viktigheten plast har i industrien og de økonomiske gevinstene som kan bli oppnådd ved økt kildesortering av plast. Mens verdens befolkning stadig øker og det er mer ressursknapphet, kan resirkulering av plast være et bidrag til en bærekraftig utvikling.

Les også:

Samleside om miljøkunnskap
Europaportalens temaside om miljø og klima