Mye å hente i EU-samarbeid

Siden starten av EØS-avtalen i 1994 har Norge deltatt i flere av EUs programmer. I dag er vi med i tolv EU-programmer som skal fremme økt samarbeid på tvers av landegrensene. Programmene gir også norske bedrifter og utdanningsinstitusjoner mulighet til å søke på prosjektmidler, og få tilgang til europeisk kompetanse. Noen av programmene er:

• Horisont 2020 – forskning og innovasjon
• Erasmus+ – utdanning
• Kreativt Europa – kultur og media
• Galileo og Egnos – satellittnavigasjonssystem

- Gjennom programdeltakelsen bidrar Norge til politikkutviklingen i EU på en rekke områder. I tillegg drar Norge selv nytte av deltakelsen ved at det foregår utveksling av kunnskap og nettverksutvikling mellom norske og europeiske miljøer, sier EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker.

Verdens største forsknings- og innovasjonsprogram

UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og universitetet i Bergen (UiB) er to eksempler på norske aktører som får støtte av verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, EU-finansierte Horisont 2020. Konkurransen om midlene fra Horisont 2020 er hard.

- Regjeringen satser stort på Horisont 2020, EUs store innovasjons- og kunnskapsløft som skal ruste Europa for fremtiden. Derfor er det svært gledelig når norske prosjekter lykkes med å få støtte fra dette programmet, sier Vik Aspaker.

Universitet i Bergen har til sammen fått EU-støtte til 38 forskningsprogrammer på til sammen 23,4 millioner euro.

- I tillegg til den opplagte økonomiske gevinsten vi oppnår ved å delta i EU-programmer, får vi også verdien av å være med i europeiske nettverk som gir oss bredere kjennskap til utviklingen innenfor ulike fagfelt, og kunnskapen fra andre europeiske forskningsmiljøer, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen.

I Bergen besøkte EØS- og EU-ministeren også Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet forsker på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Havforskningsinstituttet har lang erfaring i å samarbeide med EU, og de er en aktiv aktør i Horisont2020. De jobber systematisk opp mot EU, og de har et eget EU-støtteteam som både initierer nye søknader, og følger opp eksisterende prosjekter. Havforskningsinstituttet får tilslag på om lag halvparten av søknadene om deltakelse i EU-programmer, de fleste tar sikte på å løse fremtidens samfunnsutfordringer relatert til mat.

Norske løsninger på fremtidens utfordringer

Tidligere denne måneden møtte EØS- og EU-ministeren to Trondheims-baserte firmaer som også har fått støtte av Horisont 2020. Seaweed Energy Solutions og Planktonic. Seaweed Energy Solutions (SES) produserer og forsker på tare. Planktonic produserer levende fór ved å fryse ned plankton med flytende nitrogen. På denne måten sikrer de levende fór gjennom hele året.

- De norske selskapene som er med i EU-finansierte programmer viser at dette samarbeidet bidrar til å muliggjøre norske løsninger på fremtidens utfordringer. Det er noe av grunnen til at jeg i høst har besøkt flere norske selskaper, kommuner og utdanningsinstitusjoner. Jeg ønsker å formidle mulighetene som ligger i EU-programmene, samtidig som jeg vil lære av dem som har fått det til. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Vik Aspaker.