Europaparlamentet sa nei til inngrep i kvotesystemet

Av Knut Kroepelien og Line Håland Aaltvedt, EU-delegasjonen

Europaparlamentet stemte i plenum tirsdag ned et forslag om å utsette salg av klimakvoter som følge av ubalanse i kvotemarkedet.

Europaparlamentet sa tirsdag nei til et forslag om å utsette salg av klimakvoter som følge av ubalanse i kvotemarkedet. Foto: MD

Avstemningen om forslaget fant sted under Europaparlamentets plenumssamling i Strasbourg tirsdag.

334 parlamentsmedlemmer stemte mot, mens 315 stemte for. Utslagsgivende ble det at mange representanter fra det kristeligkonservative partiet EPP stemte mot forslaget, også parlamentsmedlemmer fra land som Sverige og Tyskland som har konservative regjeringer som støtter forslaget.

Som følge av vedtaket falt kvoteprisen fra rundt fem euro per tonn til under tre euro per tonn.

Miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen i Brussel mener utfallet av avstemmingen ikke var overraskende sett i lys av den økonomiske krisen Europa befinner seg i. Han sier Parlamentet med dette har vist at det ikke lenger automatisk er mer progressivt enn medlemslandene i miljøsaker.

Ønsker mer lavutslippsteknologi
Bakgrunnen for avstemningen er at Europakommisjonen 14. november i fjor la fram en rapport der de foreslo å utsette salget av 900 millioner klimakvoter fra perioden mellom 2013 og 2015 til perioden 2019 til 2020. Formålet med utsettelsen er å redusere overskuddet av kvoter i markedet og dermed gi bedrifter større insentiver til å omstille til lavutslippsteknologi.

Kvotehandelsmarkedet omfatter 30 land; EUs 27 medlemsstater, pluss EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge, som er tilknyttet kvotemarkedet gjennom EØS-avtalen.

Norge ga sin støtte til forslaget gjennom et brev til klimakommissær Connie Hedegaard allerede i fjor høst. I brevet, datert 4. oktober 2012, skriver miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at Norge ønsker å utsette salget av 1,2 milliarder klimakvoter. Solhjell skriver også i brevet at den eneste måten å sikre at prisen på klimakvoter ikke blir for lav er permanent å fjerne et antall kvoter fra klimakvotesystemet.

Samlet grense for utslipp
Enkelt forklart fungerer klimakvoter slik at det settes en samlet grense for utslipp. Deretter tildeles bedrifter kvoter for utslipp innenfor denne grensen, og én kvote gir en bedrift mulighet til å slippe ut ett tonn karbondioksid. Dersom en bedrift innfører miljøbesparende tiltak som gjør at de slipper ut en lavere mengde klimagass enn de har kvoter til, kan de selge kvotene på et åpent marked. På samme måte må bedrifter som slipper ut en større mengde klimagass enn de har kvoter til kjøpe nye kvoter på markedet.

Klimakvotesystemet er omtalt som hjørnesteinen i EUs overordnede klimapolitikk. EU tar utgangspunkt i klimagassutslippene målt i 1990 og har som mål å samlet kutte 20 prosent av utslippene innen 2020. Målet er videre å kutte 80 prosent innen 2050.

– Tiden vil vise hvilken betydning utfallet i Parlamentet får for en ny klima- og energipakke for 2030, sier miljøråd Kroepelien.

Videre behandling
Forslaget vil nå formelt sett gå tilbake til miljøkomiteen i Parlamentet for videre behandling og eventuell utforming av et alternativt forslag for diskusjon med Rådet og Europakommisjonen.

Det irske formannskapet uttaler at de vil videreføre behandlingen. I realiteten synes likevel «backloading» som grep å ha manglende politisk støtte i Europa, og kompromisser i en ja/nei-sak er vanskelige å se for seg, ifølge Kroepelien.

Kvotesaken er ventet å bli et av hovedtemaene når europeiske miljø- og energiministre møtes til uformelt rådsmøte i Dublin neste uke. Norge deltar også på dette møtet.

Mer informasjon:

Les Hedegaards pressemelding etter avstemningen.

Les kommentarer til avstemningen her.