Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Finansdepartementets kunnskapsgrunnlag er bredt

Når Finansdepartementet utarbeider forslag til økonomiske tiltak som regjeringen og Stortinget kan iverksette i møte med koronakrisen, legger vi selvsagt stor vekt på at kunnskapsgrunnlaget skal være så bredt og godt som mulig. Vi sitter ikke på informasjon om hvordan krisen treffer hver enkelt bedrift i et mangfoldig norsk næringsliv, men ved hjelp av ulike metoder skaffer vi oss avgjørende informasjon om hvordan det står til i ulike bransjer.

Koronapandemien og de strenge smitteverntiltakene har rammet store deler av norsk næringsliv. Når det gjelder anleggsnæringen, er hovedbildet at sektoren samlet sett klarer seg ganske godt så langt. De fleste prosjektene går som normalt. I byggenæringen har arbeidet med en del planlagte nybygg stoppet opp, men prosjektene som er påbegynt, fortsetter. Noen bedrifter melder likevel har det er vanskelig å få tak i materialer, og andre opplever litt lavere etterspørsel. Etter hvert som kommunene har opphevet lokale karanteneregler, har det blitt enklere for næringen å få tilgang på arbeidskraft.

Samtidig er det en del bedrifter, særlig i byggenæringen, som ser for seg at det blir mer krevende fremover, fordi det er tegn til at nybyggingen av boliger stopper opp, og fordi utviklingen av forretningsbygg kan avta.

Dette hovedbildet er basert på et bredt sett av informasjon.

Det er riktig, slik Maskinentreprenørenes forbund hevder i et innlegg 11. juni, at en rapport fra Oslo Economics og Atkins Norge er en del av kunnskapsgrunnlaget vi har basert oss på i vår vurdering av situasjonen i bygg- og anleggsbransjen. Det er derimot ikke riktig at denne rapporten er det eneste vi baserer vurderingene på. Det er heller ikke riktig at fundamentet for rapporten bare er intervjuer med 19 respondenter. Rapporten er også basert på anslag fra Prognosesenteret for hvordan omfanget av oppdrag i de ulike bransjene vil utvikle seg fremover. Prognosesenteret gjør egne spørreundersøkelser, og har utviklet sin egen modell for bygg- og anleggsmarkedet.

Regjeringen har i tillegg hatt møter med en rekke bedrifter, blant annet fra bygg- og anleggsbransjen, for å få innspill til hvordan vi i Norge skal komme best mulig ut av krisen, og forberede oss på fremtiden. Vi har tett dialog med partene i arbeidslivet og ulike næringslivsorganisasjoner, og vi får veldig mange innspill via e-post og telefon fra bedrifter og privatpersoner fra hele landet. I tillegg har en ekspertgruppe, ledet av økonomiprofessor Steinar Holden, gitt oss råd om virkningen av ulike økonomiske tiltak.

Alt dette er viktige bidrag til det helhetsbildet vi danner oss.

Vi har innført en rekke ulike tiltak for å motvirke de økonomiske konsekvensene for næringslivet. Vi la vi frem en bygg- og vedlikeholdspakke på fire milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett og i budsjettforhandlingene ble vi enige om å foreslå økte bevilgninger til vedlikehold av vei. Vi skal følge nøye med fremover også, opprettholde dialogen med næringen, og vi er lydhøre for innspill. For vi skal ut av denne krisen sammen.

Finansdepartementet legger stor vekt på etterrettelighet, og å gi regjeringen og Stortinget god informasjon slik at de kan fatte kunnskapsbaserte beslutninger. Både i krisetid og i normale tider. Vi kan alltid gjøre ting bedre og vi skal alltid jobbe for å skaffe oss enda bedre innsikt, men at vi feilinformerer, er en påstand vi tilbakeviser på det sterkeste.