Følger skatteutviklingen i Europa

Som ny finansråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel, vil Astrid Erlingsen få bruk for sin kompetanse innen skatterett, ettersom skatter og avgifter er et høyaktuelt tema i EU for tiden.

Siden Astrid Erlingsen tiltrådte stillingen som finansråd ved EU-delegasjonen i midten av august, har hun brukt tiden på å sette seg inn i de pågående prosessene rundt skatter og avgifter i EU.

Utenfor og innenfor
Harmonisering av skatteregler er i utgangspunktet ikke en del av EØS-avtalen. Likevel faller mange skattesaker indirekte inn under avtaleforpliktelsene gjennom de fire friheter og statsstøtteregelverket.

- Ved transaksjoner og annen aktivitet på tvers av landegrensene, vil det ofte bli spørsmål om beskatning av aktivitetene utgjør et hinder for det indre frie markedet, forklarer Erlingsen.

For å sikre at Norge er oppdatert og utøver påvirkning der det er mulig, er det viktig at Norge følger tett Europakommisjonens, Rådets og Europaparlamentets regelverksarbeid på skattefeltet. I tillegg er det viktig å være oppdatert på arbeidet med enkeltavgjørelser i EU-domstolen, Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan ESA, for å sikre samsvar mellom norske skatteregler og de fire frihetene; fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital.

- Avgjørelsene i EU-domstolen og EFTA-domstolen skaper presedens for hvordan lignende saker skal avgjøres senere, noe som kan ha betydning for hvordan Norge innretter seg på de ulike saksfeltene, forteller finansråden.

Utvikling på skatteområdet
Astrid Erlingsen har bred erfaring på området og har i mange år jobbet i Finansdepartementets skattelovavdeling. Hun har tidligere jobbet som advokat i advokatfirmaet BA-HR og har også ett år som nasjonal ekspert i EFTAs overvåkningsorgan ESA bak seg.

I EU er skatt et felt hvor politiske konjunkturer spiller inn i relativt stor grad. Derfor følger hun også godt med på det politiske arbeidet som foregår i EU-institusjonene.

På rådsmøtet for EUs finans- og økonomiministre (ECOFIN) i forrige uke, ble elleve av medlemslandene enige om å gå videre med arbeidet om å innføre skatt på finansielle transaksjoner i EU-området.

Skatt på handel med aksjer, obligasjoner og derivater
Initiativet bygger på et tidligere forslag fra Kommisjonen om å skattlegge handel med aksjer, obligasjoner og derivater. Finansielle tjenester har lenge vært en underbeskattet sektor og har dessuten selv bidratt til finanskrisen. Medlemslandene som går inn for en slik avgift anser at finanssektoren nå bør bidra i større grad til å styrke de offentlige budsjettene, forteller Astrid Erlingsen.

For aksjer og obligasjoner er satsen foreslått til 0,1 prosentst av vederlag, som må være på markedsvilkår, mens derivater skal beskattes med 0,01 prosent. Avgiften skal ilegges per transaksjon og vil således også bidra til å legge en demper på handler gjennom lange transaksjonsrekker.

I EU anses det viktig at så mange medlemsstater som mulig innfører avgiften hvis den blir aktuell - og helst også stater utenfor EU - for å redusere faren for vridning av konkurransevilkårene og utflytting av virksomhet. Det er viktig for Norge å følge med på dette arbeidet, selv om norske myndigheter foreløpig ikke har samme planer om å innføre en ren transaksjonsavgift.

Henter inspirasjon
På mange områder har Norge og EU sammenfallende interesser når det gjelder utvikling av skattesystemer. Det betyr at Norge i flere tilfeller henter inspirasjon fra EU og innfører lignende skattebestemmelser i eget regelverk. EU er blant våre viktigste handelspartnere, og det er viktig at Norge følger nøye med i diskusjonene og innspillene som gis til nye regler. Dette gjelder for eksempel på merverdiavgiftsområdet.

- I EU er skatt kanskje i enda større grad enn i nasjonal rett et dynamisk fag, og vurdering og utforming av nye skatteregler er kontinuerlig på dagsordenen. EU-institusjonene har et utredningsapparat med omfattende kapasitet og kompetanse på de ulike feltene, noe også Norge indirekte kan dra nytte av, sier Erlingsen.

- Utfordringen er imidlertid at vedtakelsen av nye skatteregler krever enstemmighet blant medlemsstatene. Det er vanskelig, noe som bremser regelverksutviklingen. Derfor blir rettsutviklingen ofte til – paradoksalt nok vil mange si – gjennom avgjørelser i domstolen i stedet. I en sak for domstolen er det primært de statene som er en del av rettssaken som får argumentert for sitt syn, og utfallet her preges normalt ikke av tradisjonelle politiske avveininger, legger hun til.

Fokus på skatteunndragelse
Å komme på riktig spor økonomisk handler ikke bare om å redusere utgifter, det handler også om å øke inntektene. Etter finanskrisen har det blitt et større fokus i EU generelt på å sikre medlemsstatenes inntekter, særlig i de kriserammede landene.

- I sin årlige «State of the Union»-tale i høst, sa president i Kommisjonen, Juan Manuel Barroso, at det er viktig å sikre skattefundamentene, blant annet ved å tette hull i lovverket som muliggjør skatteunndragelse og skattesvik. På dette området har nok pendelen svingt litt innenfor EU-systemet de siste årene, fra fokus på å bygge ned flest mulig barrierer, til å se mer på hvordan man fremmer en riktig og balansert beskatning av inntektene,  forteller finansråden.

Følger langtidsbudsjettet
Som tittelen finansråd antyder, vil Astrid Erlingsen også jobbe med enkelte andre, tilgrensende områder.

For tiden følger hun blant annet diskusjonene og prosessen som pågår rundt EUs langtidsbudsjett for perioden 2014-2020.

- Langtidsbudsjettet legger rammer for hvilke områder EU vil arbeide med de neste syv årene og indirekte også for Norges bidrag til de ulike EU-programmene som vi deltar i gjennom EØS-avtalen, forklarer hun.